Sukkerforum

Nå har jeg vært på Sukker ganske lenge. Lenger enn jeg orker å tenke etter, egentlig. Og jeg vet ikke om jeg skal orke å trekke noen konklusjon. Jo lenger jeg blir værende her, desto mer begynner jeg å se i øynene at det hele er en slags storstilt "konkurranse". En konkurranse der vi som er litt mer på "mosjonistnivå" ikke har sjans til å måle oss med eliteutøverne.

Eliteutøverne er de som er forholdsvis unge, vakre og vellykkede på alle vis. De er allerede vinnerne. De kan, slik det ser ut for meg, velge og vrake i interesserte av det motsatte kjønn. De kan gå på ny date hver dag i lang tid, helt til de finner han eller henne som får lynet til å slå ned og fiolinmusikken til å tone fra ingenting.

Og så har de oss andre. Vi som er litt mindre modellvakre og kanskje fem eller ti år over den alderen som man antar at er holdbarhetsdatoen for freshe fruentimmer. Vi når ikke opp. Vi får ikke være med å forsyne oss. Ei heller når vi stikker fingeren i jorda og sier til oss selv (i selvinnsiktens ånd): Hør nå her - du må innse at du ikke kan velge på øverste hylle. Styr unna de supervakre mennene. Gå for en som ser alminnelig og litt snill ut - kanskje en som er ti eller femten år eldre. Men nei da ... selv DE jogger etter tetskiktet som de ikke har sjans til å ta igjen, og har ikke tid til å stanse opp ved en som trolig ville vært litt mer på deres eget nivå.

Den nyeste erkjennelsen går på dette med alder. Jeg mener: Jeg visste jo at jeg ikke var drop-dead-gorgeous, selv om det finnes folk som påstår at jeg er pen. Jeg visste derimot ikke at såpass mange menn i mitt eget alderssegment ville vrake meg fordi jeg var for GAMMEL. Det kom som en stor overraskelse. Jeg leser her på forum at det antas at interessefeltet mitt begrenser seg til matlaging og familiebesøk (!). Hva faen?! Hva vet de om det? Hva vet folk som overhodet ikke kjenner meg om hvor ofte jeg går på fest, stikker ut på puben, deltar på kurs, padler i kano og slår opp teltet mitt?

Det kjennes litt som om toget i grunnen har gått. Og jeg lurer på hva jeg somler etter, her jeg fortsatt står på perrongen og glaner. Kanskje det er på tide å la medlemskapet på Sukker gå ut av seg selv, og heller fylle tiden med noe som ikke gjør en fullt så deppa. Det komiske er at når jeg kikker tvers over togsporet, til den andre perrongen - den med alle mennene - så står det haugevis av akterutseilte livsreisende der også, gitt! De kikker ikke til min kant. De ser meg ikke.

Jeg tror jeg er usynlig.

Hvor mange gruppemedlemmer skal til for å bytte en lyspære..

1 til og skifte lyspæra og lage en topic om at den er skiftet.

12 stykker som forteller om egne erfaringer med skifting av lyspærer og hvordan den som starta topicen kunne skifta lyspæra på en annen måte.

7 til og fortelle at det kan være farlig og skifte lyspærer!

3 personer som hakker på grammatikken i topicen.

5 til å klage på grammatikk pirkerne.

6 som retter på staveleser/flames.

6 som krangler om det er lyspære eller lys pære.

også 6 til som beskylder de 6 forrige for å være pedantiske.

8 bedrevitere som påstår at de jobber med dette, og at "lys pære" er helt rett.

14 som protesterer på at denne topicen hører hjemme i "elektrisk" forumet.

30 som forsvarer at topicen ligger i "generelt" fordi alle bruker lyspærer og har en interesse av denne topicen.

15 som diskuterer hvilken metode for og skifte lyspærer er best, hvor man får kjøpt dem og hvilket merke som er best til hva.

8 som poster linker til plasser man kan se eksempler på forskjellige lyspærer.

4 som forteller at de forrige linkene var feil, og poster rette linker.

3 stykker som har funnet bilder av halvnakne deilige damer når de googlet etter "light" på google image search, poster bildet og forklarer at dette er dama deres, og at det er hun som skifter lyspærene som regel.

10 som quoter alt som er postet til nå, inkludert signaturer, og slenger på en "me2".

12 stk som forteller at de er så lei av disse dritt topicene at de nå forlater forumet!

14 som quoter alle "me2" postene og slenger på en "me3".

4 som mener vi bør lage en egen lyspære FAQ.

25 som lurer på hva "FAQ" er.

12 som sier "er vel ikke så lenge siden vi hadde en slik topic her?".

13 som irriterer seg over resten for og ikke bruke google før dem poster i forumet.

1 forum troll som svarer på første posten 6 måneder etter topicen ble laget, og så starter alt på nytt igjen...

Og 1 moderator til og slette hele topic'en.....

Det ble etterlyst noe positivt her inne på sukker, etter en tid med mye negativt. Jeg må nok innrømme at jeg har bidratt til en del negativitet både med dette og andre pseudonum her inne. Nå vil jeg bidra til noe positivt ved å takke flere her inne for god hjelp da jeg "knakk sammen" etter en mislykket date. Det er utrolig at ord skrevet av fremmede folk på en nettside kan være til trøst og hjelp.
Den første som svarte med var Bloomie, som i en tidligere tråd hadde anbefalt boka " få det du ønsker deg og ønsk deg det du har". Jeg leste aldri den boka, men den setningen fikk meg til å tenke igjennom veldig mye. Hva har jeg i livet mitt som er bra og gjør meg tilfreds og lykkelig. Hva skal jeg gjøre fremover for å skape et liv der jeg har det bra. Svaret er i hvertfall ikke en partner, for man må skape sin egen lykke før man finner den rette. En partner skal ikke være en som bærer min lykke, det er litt vel mye å kreve/forvente av en partner. Bloomie anbefalte meg også at jeg skulle ta en pause fra nettdatingen og finne meg selv, det har jeg gjort og jeg har en helt annen innstilling nå til sukker enn det jeg hadde den gangen. Nå er ikke min lykke avhengig av om jeg har en partner eller ikke, nå koser jeg meg alene og søker en partner på en helt annen og mer avslappet måte. Nå har jeg så mye annet i livet mitt som opptar meg, så det er ikke like viktig for meg å få en kjæreste akkurat nå. Jeg har kontakt med en gutt akkurat nå her inne og han fant jeg etter at jeg hadde pløyd gjennom en del profiler med gutter som ikke passer meg og plutselig var han der.

Jeg inviterte denne gutten hjem til meg en hel helg, det ga Lilleulv uttrykk for at kanskje var litt voldsomt, skal innrømme at det nærmer seg galskap. Etter å ha tenkt etter, var faktisk det verste med hele seansen, at han forlot meg i min egen stue. Jeg tror som du sier at det er noe helt annet å bli forlatt i sin egen stue enn det å bli forlatt på nøytral grunn. Jeg har tatt lærdom av dette, så nå kommer jeg aldri til å invitere noen hjem til meg første gang jeg skal treffe noen. Jeg er en veldig sårbar person, men jeg blir mer selvsikker etterhvert som selvfølelsen min bygges opp. Jeg får god hjelp av familien min til å bygge meg opp, for det handler også om å la andre få lov til å hjelpe meg. Jeg får mye positivt fra familien min, samtidig som jeg får bekreftelse på at jeg tilfører min familie og venner noe positivt.