Enkelt eller vanskelig. hva er det?

Mange sier "jammen det er enkelt", eller noen sier "det er veldig vanskelig". Ja hva er egentlig enkelt eller vanskelig? Spørs hva vi snakker om selvfølgelig, men folk har jo forskjellige meninger om hva som enkelt eller vanskelig. Hørt et utrykk som sier "jeg vil ikke ha det enkelt, det er vanskelig nok som det er". Tja, kan kjøpe den i enkelte settinger, men setter vi våre egne begrensinger på hva vi kan klare/få til fordi at vi har blitt fortalt at dette er vanskelig, eller at vi i vår uvitenhet tror at vi ikke kan mestre det, muligens for at vi ikke har prøvd det før, eller har prøvd det før med litt dårlig resultat? Er folk redde for å hive seg ut på ting de aldrig har gjort før som de, muligens i sin uvitenhet om seg selv tror/hvet de ikke kan få til, eller ser man på det som en utfordring og kjører på. Resultatet kan bli positivt eller negativt, tar man det som en livserfaring rikere? Sier ikke man skal hive seg på ting som går på helsa løs, men har vi i vårt bedagelige samfunn innstillingen at vi kansje "gjør det i morra" som ender opp med at vi aldrig gjør det. Livet er kort, men langt nok til å gjøre mye. Snakker ikke om ekstremopplevelser, men om ønsker, drømmer etc...Sikkert mange som har nyttårsforsetter som de sannsynligvis ikke kommer til å praktisere, med all verdens unnskyldninger. Vi er jo her på sukker for om mulig finne oss en kjæreste, enkelt eller vanskelig? Litt teit innlegg kanskje, men har gitt meg selv et nyttårsløfte at i år skal jeg oppleve ihvertfall mer enn jeg gjorde i fjord. (skriveleifen lenge leve hehe.....)

I forhold til nye opplevelser er det ikke altid bare, bare... Vi har vår egen sone vi er komfotable i. Utenfor den sonen skal det noe til for å bevege seg. Det er bla. frykten for det ukjente som gjør at man blir i et ekteskap som har grunnstøtt. Man vet hva man har, men ikke hva man får heter det, og endringer som utfordrer blir derfor ofte i tankeboksen. Dette er en av mekanismene som ligger bak når en kvinne blir i et forhold med vold (men i de fleste tilfeller av denne typen finnes det flere årsaker, som å ha mistet troen på at man fortjener å få det bedre feks).

Endringer er av forskjellig karakter. Vane endring, som å legge om sin livsstil for å gå ned i vekt, eller å slutte å røyke. Eller større utfordriger som å flytte til en annen kant av landet (nytt hjem, ny jobb og nye venner), eller si at nok er nok i ekteskapet. Dersom man skal lykkes med en endring kan det være greit å ha et mål for hva man skal endre seg til. Da vet men i det minste hvor man skal, og endringen blir mindre skremmende for noen, ikke for alle. For det er jo ikke gitt at man kommer dit man skal selv om man har et ønske om det.
Vi mennesker er forskjellige. Noen er fasinert av muligheter, og disse tåler bedre forandring enn andre....
Ja.. dette ble en lang avhandling tidlig en søndag morgen. Nå skal jeg ut og gå en laang tur i marka :)