Sukkerforum

Hvordan fungerer egentilg dateing ? Hva gjør man på første date ? hva gjør man på andre date ? og hva skjer på tredje date ?

Hvordan viser du frem din beste side uten at man gjør for mye ? og er et kyss på tredje date drøyt hvis du virkelig føler at du faller for persjonen ? Blir du godt nok kjent med en persjon etter noen dater til å si at dette ikke fungerer ? kanskje i noen tilfeller...men har ikke folk litt mer i seg enn samtale til tre dates ? Jeg tenker på mennesker er som en bøtte med baller der vær ball er en interesse eller erfaring osv - når man får en god match eller har snakket sammen løpet av noen dater har man bare skrapt overflaten eller bare funnet et par baller.. så hvis man liker persjonen men er i tvil burde man ikke da få tvilen til gode ? man har tross alt mye å fortelle og my å by på av seg selv - ofte er man kanskje litt spent på date og kanskje bli oppfattet annerledes enn det man egentlig er ?

...og noe som tilstadighet overrasker meg - kanskje jeg er naiv eller tar ting for gitt, men det er hvor vanskelig de helt enkle tingene er - hvordan få et barn til å spise grønsaker, klare seg selv på på do :) fortelle en jente at du liker henne - eller bare rett og slett kysse henne og fortelle hva du føler for henne, mens ting som å lære å gå, lese og skrive nesten kommer naturlig. Noen andre som har tenkt over dette ? jeg synes det er helt sprøtt at de helt elementære tingene kan være så vanskelig -

forøvrig en litt rar sammenligning ift baller - hehe, kanskje som en pose tvist hadde vært bedre :)) Forøvrig har jeg ikke noe problemer med noen av disse tingene, bare så det er sagt - jeg ser på meg selv som en gjenomsnittlig persjon og dateer jenter, og prøver å formidle meg på en best mulig måte, men dette er ting som jeg reflekter litt over og vill gjerne høre andres synspunker på :)

Ankermannen i "60 minutes", Andy Roony, uttaler følgende:

"As I grow in age, I value women over 40 most of all. Here are just a few reasons why:

A woman over 40 will never wake you in the middle of the night and ask, 'What are you thinking?' She doesn't care what you think.

If a woman over 40 doesn't want to watch the game, she doesn't sit around whining about it. She does something she wants to do, and it's usually more interesting.

Women over 40 are dignified. They seldom have a screaming match with you at the opera or in the middle of an expensive restaurant. Of course, if you deserve it, they won't hesitate to shoot you if they think they can get away with it.

Older women are generous with praise, often undeserved. They know what it's like to be unappreciated.

Women get psychic as they age. You never have to confess your sins to a woman over 40.

Once you get past a wrinkle or two, a woman over 40 is far sexier than her younger counterpart.

Older women are forthright and honest. They'll tell you right off if you are a jerk if you are acting like one. You don't ever have to wonder where you stand with her.

Yes, we praise women over 40 for a multitude of reasons. Unfortunately, it's not reciprocal. For every stunning, smart, well-coiffed, hot woman over 40, there is a bald, paunchy relic in yellow pants making a fool of himself with some 22-year old waitress. Ladies, I apologize.

For all those men who say, 'Why buy the cow when you can get the milk for free?', here's an update for you.
Nowadays 80% of women are against marriage.
Why? Because women realize it's not worth buying an entire pig just to get a little sausage! "

Andy Rooney is a really smart guy!

Menn og hus :=)

Siste svar Sat 10 May 2008 22:47 (21 svar)
Skjult ID med pseudonym Undrer meg

Hei
Jeg har lyst å komme med noen tanker i forhold til menn sine profiler og hvor gjeldende en del av det som blir nevnt der er i dag. Jeg tenker ikke da på om de har skrytt på seg noen personlige egenskaper og den slags men i forhold til kjønn. Det blir nevnt f.eks. Jeg har hus, hytte, bil og alt det der, og søker noen som kan dele det med meg.

Mine tanker i forhold til utalelsene er som følger. De aller fleste av oss har i dag en leilighet eller et hus, spesielt om vi har nådd en viss alder. Selv er jeg 40 år og er eier av et nydelig hus. Intrykket mitt er at om jeg vil være sammen med, eller dele livet mitt med en mann så er det opplagt at det er meg som skal selge og flytte til han. Det irriterer meg at slike tanker fremdeles i 2008 er gjeldende. Hva er det som får dere menn til å tro at det dere har er så mye bedre, eller er det bare mannen i dere som sier at; " Jeg må stå for de primære behovene som f.eks et hus er.

Jeg vet det er flere enn meg som tenker på dette og for min del har det nesten blitt slik at jeg velger å bo alene i stede for å skulle finne meg i å selge huset mitt. (Jeg vet det er løsninger som å leie det ut, men den løsningen gjelder vel også menn) .

Mulig dette er et merkelig tema å bringe opp her på forum og jeg har heller ikke vert detaker på forumet før, menjeg hadde så lyst å lufte denne "tanken"
Håper på mange konstruktive svar :=)

Jeg er veldig usikker på om jeg skal være åpen for et forhold til en med barn, og lurer på hva andre tenker om dette.

Jeg har hatt to forhold til fedre, og høstet ulike erfaringer.
Den ene hadde kun et barn, som også bodde langt unna. I praksis var det nesten ikke merkbart, anent enn på en positiv måte. Samarbeidet med moren fungerte godt. Forholdet tok slutt av andre årsaker.

I det andre tilfellet var det to barn i barneskolealder, delt omsorg. Barna var greie og positive, og sto ikke for utfordringer utover annet enn at de fantes! For det gav en rekke føringer for oss; bosted måtte være koordinert med barnas mor (samme skolekrets), ferier og helger måtte samstemmes med henne. Økonomisk ble det en forverring for min del ifht min egen tilværelse; vi måtte ha en bolig som hadde plass til både oss, evt nye barn og de to "store", som igjen begrenset hva vi kunne kjøpe og hva vi ellers kunne unne oss. Tiden min, som jeg hadde rådd over selv, gikk mye med/bort på barna da de var hos oss - mye ekstra husarbeid samt aktiviteter for dem (fra å handle nye ski, se barnefilmer på kino, feire bursdagsbesøk etc). Det ville vært en tøff overgang fra et "egoliv" til å få et barn selv, men dette var ikke engang mine barn, og jeg følte at jeg mistet meg selv uten å få så mye tilbake (som jeg hadde fått hvis det var mine - men disse hadde jo alt en mor). Noe av tiden han brukte med barna, kunne jeg bruke på "mitt gamle liv" - venninnebesøk og trening etc. Men han ønsket jo at vi skulle være som en liten familie, og at jeg skulle være med dem. Så mitt gamle liv var snart nesten borte. Jeg hadde ikke tid til det lenegr, fordi vi levde hans liv.

Jeg var i starten full av pågangsmot og tenkte at med kjærlighet nok ordner alt seg. Men da hverdagen altså kom og vi skulle prøve å få barn, som for meg ville være et slags point of no return, kom tvilen. Hvis jeg hadde hatt barn selv ville jeg kanskj følt det annerledes, for da ville jeg jo hatt behov for samme fleksibilitet selv. Men her var det altså bare jeg som svalgte kameler. Ikke fordi han ikke ville, men jeg hadde ikke med noen kameler han måtte svelge.

Og nå som jeg er i markedet her på nettet og skal aktivt ta stilling til det; hva skal jeg velge?
Forstår dere småbarnsforeldre hvor mye det kreves av en ny, barnløs partner av romslighet? Blir det verdsatt?
Og hvor mye venter dere av deres nye partner av tilpasning?

Sukker er opplagt et forum for single -det vil alltid være noen useriøse mennesker som har både den ene og andre sivilstatusen vi aldri får greie på -eller altfor sent, men det er tytligvis ikke i sukker.no sine intensjoner å legge ut en rubrikk i profilen vår hvor vi kan velge sivilstatus.

Jeg er tilhenger av privatlivets fred, og liker ikke å blottlegge meg altfor åpenlyst om hva slags små og store vendinger livet og dagsformen dreier seg rundt til en hver tid, men etter en tid på sukker så ser jeg helt klart behovet for en detalj i profilen som hadde vært glimrende å ha:

En valgmulighet som indikerer "tilgjengelig for flørt/date" "ikke tilgjengelig for flørt date" På alle andres profiler vil man undertiden man setter seg selv som ikke tilgjengelig lyse opp som "denne personen er for tiden ikke tilgjengelig for date"

Det kan bety at man flørter litt med noen, eller bare ønsker en pause fra å være aktiv på sukker, at man tror man kanskje har noe på gang, eller akkurat har gått litt på trynet og ikke er klar for noen date i øyeblikket -uten at man behøver å gå i detaljer på sivilstatus eller måtte forklare at man er "nesten singel, nylig dumpet, kanskje kjæreste, vet ikke helt, noe på gang.. lei kjipe dater.. etc" Et diskre men tydelig hint om at her blir det ikke planlagt noe date for tiden. -uten videre forklaring med mindre man frivillig ønsker å dele dette med noen.

Kom på dette da jeg har kommet frem til at jeg ikke er tilgjengelig for hverken date, eller flørt for tiden, men jeg har ikke lyst å slette profilen min.

Noen som er, eller av en eller annen årsak har vært i en lignende situasjon og hva synes dere om tanken? Om flere mener at dette er en god ide, så sender jeg utfordringen videre til sukker redaksjonen. :o)

-Nimbex