Sukkerforum

Som sikkert alle andre hadde jeg mye tid til overs da jeg var single tidligere. Det var alltids tid til venner, hobby, studier, jobb o.l. Etter at jeg fikk meg samboer skjønte jeg hva mine andre venner og kollegaer mente da de snakket om hvor deilig det var å ha f.eks. en alenehelg da samboer og barn var bortreist. Lever man sammen med noen så er det langt vanskeligere å slappe av helt alene, og jeg er kanskje ikke den eneste som trenger litt alenetid.

Nå er jeg alenepappa til to og merker behovet for alenetid veldig godt. Dagen starter ved 6-tiden med å stå opp selv og gjør klar barna for barnehagen. Så er det levering i barnehagen og rett videre på jobb, for så å hente barna igjen etter jobb. Når jeg kommer hjem består programmet av middag, lek og legging før "min dag" starter ved 19.30-tiden. Først etter å ha gjort unna litt nødvendig rydding så får jeg noe tid for meg selv. Dette fungerer forøvrig helt fint, men det er ikke så mye tid til overs annet enn å spise og sove litt før dagen starter på nytt.

Det jeg nå stiller meg spørsmål om er om jeg har tid til noe nytt forhold. Som alle ønsker jeg selvsagt at "den rette" daler ned fra himmelen, men det er vel mest realistisk å anta at man må bruke en del tid på å finne noen. Dating tar mye tid, og er det noen interessant man treffer så blir det gjerne ganske mye tid man etterhvert benytter sammen. Jeg er bare redd for at det for går utover tiden jeg trenger alene, og at det ender opp med at det da er vanskelig å gå inn i noe nytt forhold.

Er det andre enn meg som syntes det er vanskelig å få tid til et forhold i den berømte tidsklemma? Noen tips til hvordan man kan få tid til alt uten at noe blir nedprioritert?