Heisann hoppsann!
Jeg har nå kommet hjem fra en "date", eller hva man skal kalle det. Og allerede nå skjønner kanskje noen tegninga: Hvorfor skal det såååå mye til at gutter eller menn forstår når det er snakk om en date eller bare et vanlig treff med en bekjent???? Må man ha det inn me TE-SKJE`? oG hva er det man skal si for at gutten skal skjønne det?
Ikveld hadde jeg virkelig stasja meg opp altså. Ikke "full av forventning", for det kan man jo aldri være riktig, men riktignok INNSTILT. Gutten hadde fått klar tale, synes jeg nå hvertfall da, for en to uker siden at det var ikveld vi skulle møtes, fordi som jeg sa til han; "da kan vi ta det derfra". Er man NØDT til å si "Vil du på date med meg" eller hvorfor holder det ikke med stor-hinting engang? I tillegg sendte jeg han flere smser som sa at jeg gledet meg og var klar til å bruke litt tid på han. Likevel, så dukker fyren opp med et heidundranes party, de var vel omtrent 10 stk som kom på den restauranten! Og jeg, som satt der i min lille rosa-etterhvert-ganske-rødmende kjole kunne ikke annet enn å tvinne håret littegrann og smile pent til alle sammen. Hele aftenen satt jeg og måtte høre en full kar snakke hodet mitt fullt, og dette var ikke "date'n" min. Nei, for hvor gikk han? Jo, han satt og klappet en annen kompis på skuldra hele kvelden. Det endte med at jeg måtte hinte om de skulle giftes, med et godt smil, men den spøken gikk visst ikke helt hjem heller.
Fy søren, hvor i landet finner man galante fyrer da, dere? Eller er det meg som gjør noe galt?
Det er hvertfall en ting jeg begynner å lure på om nordmenn mangler, og det er manerer overfor kvinner. Ikke at jeg ønsker meg 50-tallet om igjen, men noe som likner hadde noen ganger gjort seg....
Smått frustrert singel:(....
Skål til dere som er online! :)