Mannspanelet har bl.a valgt å fokusere på menn som slår kvinner. Det er forsåvidt greit. Min oppfatning er ganske enkel på dette området: Den som slår har tapt. Dialog er viktig.
Men når er det man skal begynne å rette fokus mot manipulerende kvinner som driver menn til vanvidd?
er det ikke det som kalles kvinnelig list?
Jeg synes det er helt fjernt at mannspanelet fokuserer på det. Som Arve Juritzen påpekte så har den problematikken utrolig mange andre areaner, og fokuset er der allerede.
Det er vel ingen menn ved sine fulle fem som er uenig i at det er galt å slå noen.
Mannspanelet hadde som utgangspunkt en målsetting om å fjerne typiske mannsidealer, og ikke sette fokus på en problematikk som er med på å vedlikeholde stereotype negative ideer om menns handlingsmønster.
Gibson har et interessant poeng. Når dialogen ikke er ønsket av den ene part, eller samtalen stadig går i ring, og i verste fall er negativ mot å være trakassering snakker vi om psykisk vold eller manipulasjon. Hvor kan menn søke hjelp mot slike strategier, har mannspanelet tatt opp dette? Noen som har gode råd når dialog ikke fører frem? Selvfølgelig enig at vold er forkastelig. Men noen ganger kan ord også skadelig, og kvinner kan være mestere i ord, på både godt og vondt.
@hurlumhei:
Enig, det er nettopp slike emner som burde vært hovedfokus i Mannspanelet. Som sagt så finnes det allerede nok av areaner som tar opp 'menn som slår'-problematikken.
Kunne vært interessant å høre hva jentene på sukker mener om dette?
Vi menn har latt oss bruke. Undertrykt vår maskulinitet for å løfte deres feminitet sammen med dem. Innrettet oss, lyttet, passet taletid, dempet stemmen, dempet tanken, dempet ambisjonen, dempet livet - så kvinnene skulle bli synlige. Vi har innrettet hjemmet og tanken etter kvinners skiftende luner og ufravikelige vaskefrekvens.
Alt var bløff. Kvinnene sutrer og manipulerer seg til posisjoner og makt. De torpederer mannen og familien på veien til fri sex, endeløs SPA behandling og ubegrenset shopping. Den makten de har misbrukt overfor mann og barn vil noen også utøve på samfunnet. De skal ha alt for ingenting. All motstand i livet forklares med kjønn og diskriminering. Dagens kvinner gir ikke - de bare tar - derfor trenger de heller ikke logikk og sammenhengende tankerekker.
Bjørn Afselius fant aldri "en kvinne som kan elske meg som jeg er". Det vil ikke vi andre gjøre heller. De vil alltid søke å forandre oss i sitt skiftende bilde. De vil alltid ha noe annet - noe mer - noe i tillegg.
En mann alene kan ikke fylle alle motstridende behov - kvinner vil alltid ha forbuden frukt - og på tross av all likestillings retorikk - de vil alltid ønske å sitte på pidestaller og dyrkes...
Men er vi ikke verdt alt strevet da gutter??? ;o)
Blir jo feil å sette verbal manipulasjon opp mot vold. Det ene verken rettferdiggjør, forbedrer elelr forveerrer det andre. Det er en annen diskusjon. Har hørt at kvinnelist er et typisk fenomen i arabiske (el muslimske?) kulturer, og det er jo inetressant - for hvordan skal kvinner ellers få ha noe innflytelse? Men det var en avsporing,
Er generelt skremt av menns manglende evne til å se at problemet er reelt (feks etter VGs reportasjeserie om kvinendrap).
Selv om det kun er en liten del av befolkningen det gjelder, er det et problem, og det begynner et sted.
Jeg tror mannsutvalget er inne på noe. Vold er et uttrykk for maketsløshet. Og jeg tror det vil være en befriesle for mange menn å ikke skulle støpes inn i den tradisjonelle mannsrollen (du skal være sterk, ikke grine, ikke snakke om hvordan du føler deg, ikke erkjenne at du er såret, ikke bry deg om blomster og dyr blabla, du skal være tøff). De kan gjerne være det, men også være noe annet ved å få litt flere frihetsgrader allerede som barn, uten at det medfører at de taper ansikt.
Ingen i dette "mannspanelet" har tydeligvis vært Mann nok til å pressentere stort annet enn emner som feministene har frontet i årevis, og sløst bort en utmerket anledning til å ta tak i tradisjonelle kjønnsroller/stereotyper som mange kvinnesaks-kvinner foretrekker å tie ihjel evt latterliggjøre, men ingen kan snakke "likestilling" med troverdighet uten å være konsekvente når disse 3 spørsmålene kommer opp:
1 - fysisk og psykisk vold utført av kvinner er et økende problem og forblir et ikke-tema hos mange feminister
2 - værneplikten, hvor flere av sosialistene i panelet har jobbet lenge for å utvide værnebegrepet til andre samfunnsoppgaver (som eldreomsorg og naturværn)
3 - kvinners maktposisjon ved samlivsbrudd, knyttet til regler som definerer omsorgsrett og barnebidrag (flere av mine kamerater vegrer seg mot å få barn p.g.a. dette) og vært blinde for at B&L departementet rett før ble tatt i å sabotere Stortingets vedtak om mer kjønnsnøytrale regler.
http://www.nettavisen.no/okonomi/privat/article1623393.ece
Utspillet til "mannspanelet" minner heller om en resirkulering fra 70-tallet av det mislykkede sosiale eksperimentet om 'den myke mann', som resulterer i en 'tøffelhelt' de fleste kvinner instinktivt vil ha som venn(inne) heller enn som far til sine barn... skuffende, men ikke overraskende...
Min holdning til voldsbruk er så enkel at kjønn er uinteressant, siden voldsbruk kan rettferdiggjøres kun ved nødrett og nødverge, samt at overtredelse burde bli straffet langt hardere enn det som er vanlig i Norge i dag. Utenom trening i militæret og kampsport har jeg (i mitt voksne liv) kun slått ett menneske - en ung kvinne i Brasil forsøkte å rane meg med kniv, men gjorde den tabben at hun rispet meg i armen når jeg ikke kunne trekke meg unna - jeg kaller det "selvbeherskelse" at hun slapp fra det uten stort behov for å betale legebehandling, mens jeg måtte til lege for å sy...
Det kan virke som det at både kvinner og menn kan utøve både fysisk og psykisk vold (trakassering og manipulasjon) er et emne som i liten grad er innebygget i de samfunnssystemer som skal forhindre dette. For barn eller menn som opplever en mor eller kjæreste som oppfører seg slik er dobbelt belastende hvis de i tillegg ikke blir trodd. Full likestilling oppnås ikke før synet på kvinnen og mor som et automatisk offer og den beste omsorsperson blir mer nyansert.
Det vil alltid finnes personer fra begge kjønn som ikke vegrer seg for å å utøve vold og manipulasjon i en eller annen form, og hjelpeapparatet bør ta høyde for at det klassiske kjønnsfargedesynet på hvem som er overgriper ikke automatisk er en vedtatt sannhet. Selv om statistikken nok viser at menn oftere utøver vold (psykisk og fysisk), må de som opplever at kvinner/mødre er overgripere oppleve at deres rettigheter ivaretas.
@Anonym
Tror du har rett i at menn som kvinner påtar seg selv skylden for å bli slått.
Kommer selv fra et ekteskap der jeg var den som ble slått, hadde aldri noe problem med å finne grunner for at hun måtte slå,.
Det var heldigvis ikke mange ganger jeg ble slått, men uten unntak unnskyldte jeg henne med at jeg argumenterte henne opp i et hjørne, ...da slo hun, og visste jeg ville gi etter fordi jeg forsto hennes "desperasjon".
Hun brukte aldri noe redskap, så det skjedde jo aldri noe fysisk med meg, og det var ikke vanskelig å bortforklare hvorfor brillene gikk istykker litt ofte i perioder, "kvinner slår jo aldri"
Kjenner jo igjen hele mønsteret fra misshandlede kvinner...
Arild Stokkan-Grande uttaler som leder av mannspanelet til Aftenposten:
- Vi mener at færre menn vil utvikle voldsproblemer dersom vi jobber aktivt med å endre holdningene og idealene.
Jasså? Hmmm. Interessant. Det var jo en revolusjonerende og besnærende tanke....
På den annen side: Når 32 menn med ulik bakgrunn blir stuet sammen for å diskutere noe som skal ende ut i VI MENER-SETNINGER, er prosjeket dømt til å bli relativt døllt og ukontroversielt. Dette minner meg om verdikommisjonen... Noen som husker hva som kom ut av det?
Innleggene til forumdeltakere som deler sine historier og erfainger med oss, tror jeg at jeg kan lære langt mer av. Så takk til dere...
Ja hvorfor slår menn sine damer eller omvendt ?
Det har vel noe med personelige bariærer og forståelsen av moral og etikk å gjøre . Jeg tror ikke man kan forske frem en pille for å kurrere dette fenomenet .
Det blir en avgjørelse som blir opp til individet å ta Da tanken om å bruke vold melder seg . Det er da individet bestemmer seg for enten å slå eller å la være . Det er da individet faktisk blir konfrontert med en avgjørelse basert på selvbeherskelse . Den indre stemmen som man kan kalle det .
Mange av unskyldningene som ofte følger i etterkant av en slik hendelse . Er at man ofte sier at man mistet hodet . Eller at det bare svartnet for for meg . I realiteten så mistet man fokusen og kontrollen på hele situasjonen man selv var en deltager i , Og ga etter for sinnet sitt .
Skal man legge deler av skylden på den personen som blir forvoldet ?
Vel det kompliserte her er at vi er veldig flinke til å overgå hverandre i formuleringer og agumentasjoner . Å vi er veldig opptatt av å ha det beste argumente til enhver anledning . I enkelte dikusjoner så er formålet bare å ha den beste formuleringene som kan såre motparten mest mulig . Vi tenker ofte ikke over konsekvensene av det vi holder på med . Dette faller også under psykisk terror . Å begge partene er delaktige uansett .
I forkant av en diskusjon eller hendelse , så legger vi ofte en taktikk eller en slagplan for hvordan vi skal gå frem for å fremme vår uskyld eller syn . Å underveis så legger vi også ofte nye strategier for neste trekk bassert på reaksjonen fra motparten . Det å utøve vold kan være en av dem .
Det er viktig å huske at selv den mest utspekulerte psykopat ikke er slemmere over tid enn det er rom for.
Nei, jeg mener ikke at det er den andres feil hvis noen slår. Men jeg mener at det ofte ikke får store nok konsekvenser. De kommer unna med det. De blir unnskyldt, og da skal det lite til at de fortsetter å ty til vold, enten det gjelder menn eller kvinner.
Rebel66 spør: Skal man legge deler av skylden på den som blir forvoldet? Jeg vil ikke si at den som blir forvoldet har skyld. Men vedkommende har helt klart et ansvar. Ansvar for å si stopp og la fornuften seire over følelsene i håpløse forhold der vold eller psykisk terror er en del av hverdagen.