Jeg har et fint liv. Jeg er glad, positiv og lykkelig for alt jeg har. Jeg har venner, familie, jobb, leilighet, bil og alle muligheter til å gjøre hva jeg vil!
Allikevel er det noen dager hvor jeg blir trist og føler savn og ensomhet...
Savn etter en kjæreste, en å dele livet mitt med, en å dele hverdagen med og en som er min annen halvdel. Frustrasjon over at "alle" i vennekretsen har noen og alle spørsmål om hvorfor jeg fortsatt er singel. Da blir jeg skuffet over at jeg ikke har funnet dette enda, frustrert over at jeg ikke får det til og sint på alle som jeg har gitt mitt hjerte til som ikke ville ha det :(
Jeg kan føle at jeg er helt patetisk som legger ut en profil på internett for å finne min hjertens kjær. Presenterer meg så godt jeg kan, legger ut bilder og viser meg i all min sårbarnhet. At dette er så viktig for meg at jeg logger meg på hver eneste dag, flere ganger om dagen, spent på nye meldinger, nye profiler. Kanskje, kanskje finner jeg han eller han finner meg... Nå har det gått noen måneder uten hell, og skuffelsen når meg :(
DA HAR JEG FORUMET og alle som skriver her :) Dere får meg til å håpe, smile, le, bli oppgitt, bli engasjert
og fremfor alt får meg til å føle at jeg ikke er alene om alle følelser og tanker jeg har om min singelstatus :)
Så takk til alle dere som skriver inn på forum. Dere får min dag til å bli lysere!!