Etterlysning

Hvem er du jeg kan le sammen med?
Og lage engler i sne.
Som jeg kan viske ord i øret på.
Som setter likhetstegn mellom å gi og få.
Som ser mine lyse sider,
og gjør Fjordland produkter til drømme måltider.

Som tåler at hverdagen kan bli grå,
men som sammen med meg kan få
dagene til å skifte nyanse.
Du tar løpefart og gir oss to en sjanse.
Noen dager i blek pastell,
men skinnende på sitt vis, likevel.

Snø og slaps en novemberdag.
Med tidsskjema og karriere jag.
Med oss to i vårt kjernepunkt
alt utenom kjennes mindre tungt.

Du og jeg og måkeskrik,
tett sammen i en liten vik.
Det smaker salt av huden din
og du er blitt så brun og fin.


Det lukter bare vaskepulver
av puten din,
den som ligger tett inntil min.

Her er jeg!

Hmm, er Skjult ID schizofren eller fornøyd med eget selskap siden vedkommende svarer seg selv? =P

Ingen av delene. Vi er fler som kaller oss det samme.
Til orientering:
Jeg har lagt inn et micro hint om hvem jeg er.

Takk for et superflott dikt!