Sukkerforum

Jeg er egentlig en type med svært stor selvtillit ovenfor det motsatte kjønn, men nå er jeg nervøs for første gang på lenge, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jeg har møtt ei jente på nettet. Her inne på sukker faktisk. Hun ga meg først et gult hjerte, jeg skrev til henne, hun skrev tilbake, og vips så var samtalen i gang. Nå har vi pratet noen dager, sett hverandre på cam osv osv. Og nå har hun spurt om jeg vil komme på besøk til henne. "Hurra", skulle man tro jeg tenkte... Og jeg gjør det, for det meste.

Men... Greia er... Hun bor langt unna meg. Jeg i midt-norge, og hun på sørlandet. Altså er det snakk om en del utgifter og tid som må settes av for å få til dette. Jeg bryr meg dog ikke så mye om avstand som mange andre, noe som kanskje kommer av at jeg var sammen med ei fra oslo i mange år etter at vi møttes på nettet (ikke her). Men det er en annen historie.

Så hva er problemet? Jo. Hun er så HOT at jeg blir redd. Jeg skriver HOT med store bokstaver, for det holder ikke med små. De aller fleste menn ville rangert henne som en blank 10'er, og i _verstefall_ en 9'er når det gjelder utseende. Hun er dødspen og har kroppen til ei gudinne.. I tillegg er hun morsom, smart og selvstendig. Hvordan kan dette være et problem tenker du? Det er mulig jeg lager problemet selv, men jeg skal fortelle hva jeg tenker.

Selv er jeg en 7-8 på utseendeskalaen vil jeg påstå. Jeg er en lutfattig student som bor hjemme hos foreldrene mine, og har ingenting annet å lokke med bortsett fra min gutteaktige sjarm :P Jeg har vært med såkalte 9'ere før, men aldri en skikkelig 10'er. Og dette gjør meg nervøs. Hvorfor vil dette prakteksemplaret av ei dame ha meg på besøk?

Hadde hun bodd i samme by som meg, ville det ikke vært noe problem, for da kunne man bare møttes i byen og raskt funnet ut om kjemien stemte, men det er altså ikke tilfellet. Når man må reise så langt, vil man gjerne ha noen dager på seg. En langhelg for eksempel. Og det er dette jeg har å tape. Tid og penger. Hva om hun ikke liker meg når jeg møter henne? Da blir jeg stuck på et sted langt nedi gokk, med mitt eget tapte selvbilde etter å ha blitt avvist, og masser av tid til å tenke på det etterpå før jeg kan dra hjem.

Hva gjør jeg? Shoot!

Hei!
Jeg introduserer herved den hverdagslige livsglade tråden med synlige, åpne profiler!

Hvorfor er brorparten av alle innlegg på dette forumet med pseudonum? Er ikke forumet nettopp en gylden anledning til å markedsføre seg selv, og vekke nysgjerrighet med sine meninger, holdninger eller kommentarer?

I den grad jeg har lest gode innlegg her, synes jeg det ofte er synd at folk skjuler identiteten sin, og at jeg ikke kan lære vedkommende mer å kjenne, fordi jeg ikke har tilgang til profilen. Hvorfor går man frivillig glipp av denne muligheten?

Jeg fatter nemlig først og fremst interesse for folk gjennom hva de mener, hvordan de skriver og hva de engasjerer seg for, snarere enn bilde eller en tørr profiltekst, så jeg syns jo at det er rart at folk ønsker å være så hemmelige....

Derfor er dette et forsøk på en mingletråd hvor vi alle har åpen profil, og prøver å stå for hvem vi er! Hva skulle det ellers tjene til å uttrykke ting vi ikke kan stå for, hvis man på noen som helst måte er ute etter å finne en partner

Hva har gjort deg glad i dag? Eller i går? Eller i forrige uke?
Har du sett noe spesielt, rørende eller surrialistisk? Eller noe som fikk deg til å tenke på noe?
Det er lov å snakke om skuffelser også, og sårbarhet, men syting kan dere gjøre et annet sted.

Kommenter gjerne hverandres innlegg og la praten flyte. Avsporinger fullstendig tillatt.

Hilsen frøken Kveldsmat

Good wife guide May 1955 -
Don't ask him questions about his actions or question his judgement or integrity. Remember he is the master of the house and as such will always excerise his will with fairness and truthfulness. You have no right to question him -Never complain if he comes home late or goes out to dinner or other place of entertainment without you. Instead try to understand his world of strain and pressure and his very real need to be at home and relax. -Arrange his pillow and offer to take off his shoes. Speak in a low, soothing and pleasant voice. -Prepare yourself (and the children) touch up your make-up, put a ribbon in your hair and be fresh-looking.

Good Husband guide July 2011 -
Upon arriving home, take the children from your wife to give her a much-needed break. -If you want dinner it's in the freezer you know how to use the microwave -Compliment your wife on her beauty no matter how she looks -Wash the children up read them a story put them to bed return four more times to cries for water another story and teddy. When they are finally asleep tidy up their toys, do the dishes, sweep the floor, prepare lunches and do a load of laudry. -Once your chores are completed, tend to your wife's needs by asking if you may rub her back or feet. -Never question her or call if she is out with friends or shopping. Remember whe has wrestled children all day and it is your turn to parent. -Do not argue her spending habits. You buy beer she buys shoes -A good husband always knows his place.

Før møtte vi mennesker hverandre med i utgangspunktet blanke ark og førsteinntrykket fikk bestemme om det ble kontakt eller ikke.
Førstinntrykket ved et møte i den virkelige verden består av utseende, stemmen, latteren, smilet, bevegelser, humoren, kort sagt den ubeskrivelige
"kjemien". Deretter begynner en å finne ut av de forskjellige fakta, som hobbyer/interesser, vennekrets, jobb, utdannelse osv, osv.
Hvorvidt "kjemien" er tilstede er egentlige helt uavhengig av disse faktaene.
MEN, hvordan er det med nettsjekking? Jo, alt er snudd på hodet.
Det eneste som teller er fakta og et blendahvitt smil på et bilde tatt på en god dag...
Har du ikke en super vennegjeng som du kan skryte av at tar deg med på tur til alle verdenes utposter, en interessant jobb, spennende og utfordrende hobbyer,
matchende musikksmak osv. osv, blir du forbigått.
Selv er jeg sikker på at jeg har "dumpet" mange profiler her inne på bakgrunn av en eller annen detalj i profilen jeg der og da ikke syns passet meg.
Hadde jeg derimot møtt jenta bak profilen uten noen forhåndskunnskap om henne, kan det godt være at jeg hadde blitt hodestups forelsket...

Selv har jeg ikke en stor og spennende vennekrets, ikke har jeg reist mye, ikke har jeg en veldig spennende utdannelse, hobbyene mine er nok ikke så veldig spennende.
Ikke er jeg treningsnarkoman heller, men jeg kan jo være en OK fyr allikvel..!?
Leste en artikkel på nett i dag om at utviklingen heller enda mer over i retning av at folk møtes via nettsjekking og at det er denne
arenaen man må mestre hvis man skal komme noen vei.... Så hva da med oss som ikke har de rette forutsetningene for å lykkes med det?

neptun!

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym LilliMi

Ble du ferdig med One day?