Livet ER rettferdig!

Det er to måter du kan velge å leve livet ditt:

1. Du kan akseptere at du har ansvaret for hvor du har havnet hen i livet, ta kontroll over dine handlinger og JOBB med dem. Du lager deg realistiske mål og jobber hardt for å nå dem. Du sammenligner deg med og omgås med folk du vil bli sammenlignet med. Du skylder ikke på andre når du feiler og du tilfører reelt noe positivt til andres liv.

2. Du tar det du får. Ting skjer med deg som du anser å være urettferdig. Du vil benytte en hver anledning til å fortelle andre om dine problem og hvorfor ting ikke går din vei. Du har alltid unnskyldninger og forklaringer på hvorfor du ikke vil prøve på noe annerledes eller nytt, men likevel fortsetter du å gjøre det som gjør deg ulykkelig.

Livet er rettferdig. Det er ikke noe poeng i å være bitter på verden fordi du har blitt gitt en dårlig hånd av livets kortstokk; det er hvordan du spiller de kortene du er blitt gitt som teller. Du er i sentrum for dine problemer og utfordringer, og det er bare du som kan skape forandringene og faktisk fokusere på løsningene. Inntil du innser dette er du din egen verste fiende.

Fritt oversatt etter artikkel lest på nett, synes dette var godt sagt.

Helt enig; rettferdighet er et kunstig uttrykk.

Livet er. Det er alt som egentlig betyr noe.

Ja, det var godt sagt.

Jeg synes å ha lest lignende og tilsvarende tidligere i noen bøker.
Hva slags artikkel er det?

Det er ikke bare godt sagt. Det er også helt sant :-) Vi er alle anvarlige for egne valg.

Jeg har nevnt den før... NoXcuse. Les boka da for pokker! Så vil den som leser få seg en liten oppvekker :-)

Hvor spiller ingen rolle egentlig, innholdet som teller :)

Så klart det er riktig, og man kan lese lignende i andres 'motiverende' Facebook statuser omtrent hver dag (siden Facebook statuser er kjemisk frie for problemer), men i praksis...?
Det er så enkelt, men samtidig så vanskelig. Men for dem det ikke er vanskelig for, er det jo ikke vanskelig... og de er som oftest i personlighets-kategori 1 allerede. Men riktig er det, det skal jeg ikke protestere på.

Precis som inom idrott är vissa duktiga och andra sämre så ser jag på livet några är duktiga på det andra sämre :))

Det er helt sant at det er bare oss selv som kan bestemme hvordan vi håndterer livet og dets utfordringer. Men dette må ikke bli en sovepute for å la være å ta ansvar for det vi gjør av handlinger som kan gå ut over andre. Det er nemlig ikke slik at man alltid er ansvarlig for hvor man har havnet i livet. Ingen er selv ansvarlig for om en bilulykke har rammet dem (med mindre de var den aktive sjåføren), om huset ble tatt av ras eller foreldrene døde da de var unge. Slike ting er man ikke ansvarlig for. Like lite er man ansvarlig for skader som man blir påført av andre som med overlegg eller ignorans la være å ta hensyn til mennesker rundt seg.

Jeg er altså helt uenig i den første setningen om at man er ansvarlig for hvor man har havnet i livet. Man er ansvarlig for egne valg, men ikke andres.

Deretter er jeg helt enig i at det likevel er opp til enhver hvordan man velger å takle de utfordringene man møter i livet, både de man har valgt selv og de man har blitt utsatt for. For man kan ikke basere sin egen lykke på andres innsats. Likevel bør vi også alle prøve å gi et bidrag til at andre får en bedre dag, ikke bare jobbe for egne mål.

Er enig med elisa. Ikke alt som skjer i ivet er vi ansvarlig for.
Jeg syntes i tillegg at dette er en trend om at alle er sin egen lykke smed...resten driter vi i.
Selvsagt har vi ansvar for vårt eget liv, og man kommer ikke langt med å syte og klage uten å gjøre noe med det.
Allikevel syntes nå jeg at noen mennesker har mer flaks i livet enn andre. Alt går på skinner. Valgene man tar er de rette og det kommer ikke uforutsette ting i livet som ødelegger den stien man har valgt.
Andre tar også rette valg og tar ansvar, men allikevel så skjer det uforutsette ting i livet som setter sitt preg, gjør livet vanskelig for lengere eller kortere tid.
Man kan miste et barn, partneren kan være utro, man kan bli utsatt for en ulykke, bli kronisk syk, miste alt man har bygget opp etc.
Det er klart man har et valg hvordan man skal takle det, hva man skal gjøre videre, men man er også et menneske, og et hvert menneske er ulikt et annet. Ikke alle klarer å reise seg like fort eller reise seg i det hele tatt. Mye har med hvordan personen er, og hvordan grunnmuren i livet til denne personen er. Ikke alle takler like mye.
Noen har mer ressurser i seg selv og har et nettverk som støtter og hjelper oss videre. Andre har ikke det.
Livet er ikke rettferdig. Ikke alle er født med gullskje.De fleste vil oppleve nedturer og komme opp igjen, men alle har ikke guts og krefter til å komme opp igjen, og da syntes jeg det blir litt feil å bare si at de bare kan takke seg selv. "Ingen skal dømme enn annen, uten å ha gått 10mil i hans sko"

Jeg er ikke imponert over artikkelen. Livet er så visst ikke rettferdig. Det er bare det at rettferdighetsbegrepet er irrelevant. Menden av motgang, medgang og midler er urettferdig fordelt og kommer alltid til å forbli det. Når man forsoner seg med det og setter pris på tingene slik de faktisk er, har man kommet langt.

En av de overlevende fra flyhavariet i Andesfjellene (der de til slutt måtte spise sine avdøde medpassasjerer for å overleve) sa en gang dette i et TV-intervju: Mennesker har en tendens til å spørre: "Hvorfor akkurat meg?"
Men jeg tenker heller: "Hvorfor ikke meg? Skal det først skje med noen, så hvorfor ikke meg?"

Det gjorde inntrykk.

Men rettferdig? Så avgjort ikke.

appropå menn och denna flygolycka när han då kom hem igen efter 45 dagar eller något sånt så har då hans far förlorat fru och alla barn tror han så han har skaffat en ny fru , han sutre inte så länge han då :))

En kan bløffe i poker og vinne, så hvorfor skal en ikke kunne bløffe i livet og vinne også?
Når en først bruker kortstokk metaforen mener jeg.. :P

Hmmm, rettferdig er vel egentlig ganske subjektivt, er det ikke? Noen syns det er rettferdig at man skatter etter evne, mens andre syns det det er urettferdig siden de har hatt en høyere arbeidsinnsatts og risiko. Det er jo blitt dokumentert at høye mennesker i gjennomsnitt tjener bedre en lave mennesker i Norge. Er det rettferdig? Man vet jo ikke siden det kan ligge andre bakenforliggende årsker. Pene mennesker blir ofte bedre mottatt en "stygge". Er det rettferdig?

Det som er sikkert er at evnen til å takle motgang og "urettferdige" ting er noe man kan gjøre med selv. Er man god på dette så er dette en attraktivitet i seg selv.

Eureka! Var det noe nytt ?
Jeg kan ikke gjøre noe annet eller noen andre ansvarlig for det som hender meg. ...helt klart

Kan ikke si meg enig med TS. Livet er absolutt ikke rettferdig. Kan ikke forstå at noen kan ha et slikt synspunkt og leve i denne verden. Ser du ikke at noen er født med bedre gener enn andre. Noen blir født inn i rikdom andre til fattigdom. Noen er heldige med foreldrene, andre ikke. Ulykker og sykdom rammer noen mer enn andre osv osv. Det er mye tilfeldigheter som styrer som vi ikke råder over.
Men jeg må si meg enig i at den beste livsinnstillingen er å ta ansvar for sit eget liv, ikke gli inn i offerrollen.

Om vi først kunne bli enig om èn definisjon av rettferdig, så hadde det jo vært svært interessant å debattere om LIVET er det. Eller?
;-)

*Når det gjelder VALG derimot...er jeg usannsynlig enig. Der valg er tilgjengelig. :o)*

Tingeling: Eller du kan gå andre veien i resonementet: Slik livet nå en gang er, er det mulig å lage en definisjon av rettferdighet slik at man kan si at livet er rettferdig. Tror ikke et nei. Dermed blir definisjonsøvelsen unødvendig.

Nei livet er jaggu ikke mye rettferdig! Hadde alle vært satt til verden med like forutsetninger kan vi snakke om rettferdighet, men som flere har nevnt over er det mange elementer som spiller inn, og mye som kan påvirke oss som er ute av vår kontroll.