I lys av spørsmålet om hvordan en kvinne skal få en mann til å falle for henne - hvor i all verden har egentlig folk det fra at det lønner seg å spille kostbar?
Erfaring?
Personlig orker jeg ikke å spille kostbar. Om han ikke orker at jeg viser interesse, er han ikke rett mann uansett.
Det kommer av det faktum at man som regel vil ha det man ikke får.
Altså kaster man seg for føttende til den utkårede så tilsier teorien at den utkårede i mindre grad ønsker deg. Noe man derimot må streve mot vil man ha større interesse for....ifølge teorien ;-)
Det å spille kostbar er såååå ungdomskolestadiet !
Jeg tiltrekkes hvertfall ikke av menn som er kostbare, og ut i fra mitt siste forhold vil jeg si det gjelder visa versa.
Men klart, litt motstand skal det være. Men motstand og kostbar er ikke det samme, hvertfall ikke i mine øyne.
Jeg skjønner ikke forskjellen på ei som spiller kostbar og ei som er uinteressert. Så hvis ei jente faktisk er interessert i meg, så er det absolutt ikke noe sjakktrekk å spille kostbar.
For jeg kutter kontakten fortere enn du klarer å si "Wienerschnitzel!".
Ärligt talat har jag problem med de som är intresserade också :((
Motstand: en som ikke bare jatter med og derfor ikke viser genuin interesse. Bruker vettuge argumenter.
Kostbar: Spiller uinteressert for bl.a. å ikke virke som man bare jatter med. Er arrogant framfor å argumentere.
Faktisk ganske stor forskjell.
Kostbar funker overhodet ikke på meg, ALTFOR gammal for sånt.
Men overdreven motstand kan også virke mot sin hensikt hvis det blir "jeg MÅ være uenig i alt for å vise at jeg ikke bare jatter med".
For meg kan begge deler fort bli for mye spill. Møt hverandre, prat, flørt, fleip. Kjenn om kjemien er der, så tror jeg resten gir seg ganske naturlig.
Dirigent
Motstand= ei som viser genuin interesse ved å bruke vettuge argumenter ja?
(Klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal lese apropo-stård, apropostå-rd, apro-postård eller apropos-tård)
Sorry, gigantdigresjon, men jeg hang meg litt opp i det, neptun :-))
Jeg bestemte meg for å bytte om ett par bokstaver inni hodet mitt, Z . Det gikk nesten :-)
En liten rødvinsrelatert akuttdysleksi der, altså... :-)
Det går helt fint for meg å lese som det er ment, kameleonen. Men det ble liksom et litt søtere ord ut av det, bare :-)
Z i bland är du som ett barn som behöver att sova , Trött ?
Alt har sin pris, men den bør ikke være hinsides realistisk verdi.
kameleonen:
Ja. Innser at det det var klønete formulert, men klarte bare ikke å stokke det om bedre. Takk for oppklaringen, du skrev det jeg egentlig tenkte. :-)
Dirigent
Jeg brukte dine ord :-)
Og enig i det med motstand. Jeg kjenner ett par eksemplarer som har veldig stort behov for å få fram at de alltid er uenige, uansett hva som sies. Det kan være fryktelig slitsomt!
Forstår ikke når dette fenomenet med å spille kostbar oppstod, men det fungerer ihvertfall ikke på meg. Jeg tolker det automatisk som at dama er uinteressert, og lar henne være i fred.
Noen liker muligens denne "jakten", men sjansen er vel også stor for at dama *ikke* spiller kostbar, og da ender man gjerne som "den innpåslitne fyren med den vidunderlige barten".
Joda, kameleonen, syntes bare du formulerte det bedre. Diskusjon kan fort gli over i kverulering, og det er ikke alltid like sjarmerende. Ellers tenker jeg ufrivillig litt på denne sketsjen til Monty Python, selvom det ikke blir helt det samme:
https://www.youtube.com/watch?v=teMlv3ripSM
;-)
Føyelige damer uten bein i nesa er ikke veldig spennende, ei heller "fraværende" damer som aldri har tid. Jeg rydder mer enn gjerne litt plass i livet mitt når jeg dater og forventer egentlig at hun gjør det samme. At det ikke alltid passer er jo naturlig, men det kunne ikke ramle meg inn å si nei til å finne på noe fordi det ikke passer inn i en "oppskrift" på hvordan det "lønner seg" å date. ?
Har aldri skjønt poenget med hard to get-leken jeg heller.
Hvis begge parter kan reglene og trives med denslags spill, så er det sikkert riktig så morsomt.
Men i de fleste tilfeller gjør det vel bare beilerne usikre, noe som enten får dem til å finne på noe mer givende, eller at de ender med å bli stemplet som overivrige eller pågående pga for mye innsats.
Og i følge en skikkelig mandig TV-serie, ihvertfall IKKE Sex and the City, så er ivrige eller pågående beilere ikke noe å samle på. De viser nemlig tydelig at de er interessert, gud forby. =D
Har noen egentlig vunnet noe som helst på dette da?
Den eneste grunnen jeg kan se til at noen bedriver den typen lek, må være at de egentlig er dønn usikre og vil oppnå selvbekreftelse i en eller annen form.
Men jeg er så radikal at jeg liker å få litt i gjengjeld når jeg gir av meg selv hos en person, så jeg kommer neppe nært nok innpå de som leker disse lekene til å finne ut noe sikkert om hva som skyldes hva.
Jeg får ikke til å spille hard to get - og er litt grinete på det faktum at de gutta jeg ikke har vært såååå interessert i og holdt på en armlengdes avstand har blitt mer og mer begeistret - mens de jeg har likt og gitt oppmerksomhet har forsvunnet ut i det store intet.
Erfaringsmessig så har HTG noe for seg - desverre!
Når blei arroganse synonymt med kostbar?
@Katinka
Eller kanskje de rett og slett ikke har vært interesserte?
Katinka:
faktisk en viss forskjell på å spille hard to get fordi man LATER som man ikke er interessert, og å være hard to get fordi man rtee og slett ikke ER interessert. ;-)
Nei, tror ikke at det funker å spille "hard to get", men tror det er viktig med en viss balanse i begynnelsen. Syns det er greit å tenke at man kan ta kontakt på chatten/sende sms/ringe/etc annenhver gang ca. Det er litt slitsomt å få tre sms per den ene du selv sender, og jeg kan bli litt skremt av det. Derfor jobber jeg hardt med meg selv når jeg egentlig har lyst til å "sluke" denne andre personen med hur og hår fordi jeg har falt pladask.
Selv trekker jeg meg tilbake hvis jeg merker at mannen ikke "gir" noe. Har aldri falt meg inn at noen spiller kostbare, de har nok bare ikke vært så interessert. Nå har jeg blitt så gammal at jeg spør rett ut når jeg begynner å merke en tilbaketrekning, spør om de er interessert i videre kontakt eller om vi bare skal ønske hverandre lykke til...
Jeg tror man helt fint kan vise noen at man er interessert, uten å gå til angrep på personen med sms døgnet rundt, ringe hele tiden, mase om tid sammen, be om å få treffe foreldrene etter date to osv.
Å sitte å se på telefonen mens den ringer, vite at det er den jeg er interessert i, la vær å svare, vente syv timer før jeg ringer, er ikke helt min greie. Det er ikke min greie å sende to sms på rad heller.
Balanse. Jeg tror egentlig fullt og fast på at dersom en mann ikke viser interesse, så er han faktisk ikke interessert.
Hahaha. Det er ikke jeg som _er_ balanse, men fytti så like emninger vi hadde om dette.
De har sikkert lest det på nettet, eller i ett eller annet dame-blad... :p
Men, tenker folk seg bare bittelitt om, så burde de da skjønne at det funker j#$"&lig dårlig å late som om man er noe man ikke er, spesiellt i en sjekke-situasjon, hvor det eneste kortet man har å spille er nettopp hvem man er og hvordan man er.
Jeg synes rett og slett det å spille hard to get er noe stort tull. Hva er vitsen med å ikke svare i dageshvis og kanskje sitte å vente til den andre personen ikke vill vente mere og sender en ny melding. Eller kanskje denne personen bare blir lei og leiter videre.
Mye bedere å vise at man er interesert i personen og se hva som skjer. De som ikke takler det ja de er ikke seriøse. De som faktisk stopper å svare når man viser at man er interesert ja de er ikke noe å spare på.
Jeg koster masse tålmodighet og godvilje. I tillegg forventer jeg god mat og drikke. Vil si jeg er nokså kostbar :)
Hm, finner jeg den mannen som sender meg en hyggelig melding "om å ha en flott dag" eller den som kanskje bevist venter 4 dager med en mel " jeg er kanskje på Gjøvik" på onsdag intressant? Bare ment som eksempel, men like fullt foretrekker jeg nr1. Og sånne "spillemenn" glemmer jeg faktisk av, så intreressen blir desverre ikke vekt.
@ Malinka Nesten synd vi er samme kjønn, vi hadde sikkert funket driitbra i en datingfase ... ;)