Sukkerforum

Interessant artikkel i Morgenbladets 16.-22. desember utgave.

Antifeministmiljøet vokser i den vestlige verden. Mange sterke påstander kommer fram i artikkelen. Noen utdrag:

Antifeministblogger Eivind Berge (33):
- Det er oss mot staten, for staten har tatt feministenes parti.
- Hat avler hat. Norge er i et klima der det offisielle mannshatet stikker dypt. Da kommer det en reaksjon fra menn (om 22. juli).
- Kvinner har ubegrenset tilgang på sex. Sex er en kvinnelig ressurs. Vi er helt verdiløse. En mann har ingen egenverdi.
- Det blir flere mannlige tapere når kvinnene står fritt til å velge vekk så mange menn. Vi føler ikke at vi er en del av samfunnet, vi har ingen familie, vi har ikke klart å få det fordi kvinner lever ut sin kresenhet mye mer enn før. Mange får seg kone fra utlandet, det er en sikkerhetsventil, det går den veien.
- Vi har tapt seksuelle muligheter, og i tillegg kommer vi i fengsel mye lettere.

Fra Ferdinand Bardamus blogg:
- Nok en gang har samfunnet null selvanalyse når det kommer til dets dype evne til å forvandle tankefulle menn til gale slaktere (igjen om 22. juli)
- Kvinner vil ikke ha snille menn, de vil ha dominerende, selvsikre menn, og du kan bli en.

Sjargongen beskrives som: I det feminiserte samfunnet går de fleste menn til grunne. Bare ikke alfaene, ett sted anslått til 20% av den mannlige befolkningen, som får alle damene, på bekostning av flertallet, betaene.

Peder "Fjordman" Jensen skriver om vestlige kvinners rolle som medløpere for muslimene, en rolle de synes å spille fordi de liker å underkaste seg menn.
- Kanskje kvinner vil lykkes i å forvandle sine menn til dørmatter, men det vil skje på bekostning av både nasjonen og sivilisasjonen.
- Radikal feminisme er ikke bærekraftig fordi den ikke er i samsvar med menneskenaturen eller evolusjonær biologi.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen mener de antifeministiske strømningene i samfunnet øker, og tror det skyldes at stadig flere menn faller utenfor. "Et vandrende katastrofeområde" har han kalt dem. I en undersøkelse som måler lykke kom det fram at de eneste som eksplisitt sier de er ulykkelige er gruppen av ensomme og skilte menn. Menn som blir marginalisert fra samfunnet søker ikke hjelp.

Kvinner liker menn med meninger. Eivind Berge har nå via bloggen sin fått seg kjæreste. At han fikk seg det var et direkte resultat av det han skrev der.

[Notat 1]
Når det gjelder kurtise er det kanskje best om mannen tar på seg hele subjektets rolle; bestemmer fult ut hvem han ønsker og distansert helt fra objektets tanker tilbake. Kulturelt sett er dette normen; og de fleste kvinner ville faktisk foretrekke det; at en manns selvvurdering og derav selvsikkerhet avgjør hans verdi; slik at de ikke selv havner i den knipe at de må gjøre en vurdering. Det er jo skittent og den feminine fordøyelse er på langt nær robust nok (ikke om hun åpner øynene virkelig), alle hennes instinkter stritter imot.

Men dit et vi nå engang kommet. Realiteten er at man som et produkt av feministisk mistenksomhet trenger å vite at man blir sett som den man er, ja kanskje som det laveste av den man er, men allikevel se at man blir elsket. Vanskelig nok i seg selv da andres opplevelse av oss er til enhver tid er farget av andre faktorer som ikke er oss. Det gjelder også vårt bilde av hvordan vi blir oppfattet.

Uansett; utviklingen er ureversibel. Overalt hvor moderniteten er og man fornekter den, tapes fruktbarhet. Bare se til Italia; - og det ligger mer bak enn et enkelt ’valgfrihet’. Fra historien vet vi; først oppsto kvinnen, så gikk hun inn i noe som ligner det første yrke (i tidlige samfunn), mannen oppsto som konsument; over tid subtilt i alle former for kjærlighet, deretter eskalerte det til dagens situasjon der han må se seg som objekt fra kvinnens blanke øyne og er umyndiggjort fra sine talent og sin bedrift. Også her ligger kvinnens list og overlegenhet.

Som en selvkritisk og grublende introvert har jeg ofte lurt på om jeg burde pynte litt på sannheten her inne, men har konstatert at det er viktigere å være ærlig med mulige partnere selv om det kan føre til mindre respons. Dette har jeg vært ganske så prinsippfast på frem til nå. Jeg bretter jo ikke ut alt i de første meldingene, men er meg selv og sier det jeg faktisk mener.

Jeg har altså gått en stund og lurt på om jeg skyter meg selv i foten her på sukker ved å ikke spille spillet, ha generelt få alfahannske markeringsbehov, ved å holde meg for god til å manipulere jenter og generelt ikke skryte av å være noen annen enn jeg er?

Jeg stiller høye krav til meg selv, noe som fører til at jeg ikke liker å fremheve meg selv og hvem jeg er for mye. Selv om jeg har blitt mer fornøyd med meg selv de siste årene, er dette den jeg er. Jeg synes påsmurt selvskryt og det å skulle selge seg selv er det flaueste i verden.

Siden jeg er en rolig akademiker med sær humor som i tillegg er ganske fornøyd med tilværelsen (men det kan jo alltid bli bedre!) tviler jeg på at jeg hadde klart å fremstå som en badboy som pumper jern hver dag og downer fernet som en gud kun for å få litt mer oppmerksomhet. Jeg vil jo hevde at jeg tross alt har ganske mange gode kvaliteter å by på.

Så: vil jenter bli lurt av glansbilder, eller er det også rom for den ærlige introverten her på sukker?

Ok... Trenger litt oppklaring her...

Når noen virker å være veldig ivrige i meldingsvekslingen, men plutselig blir helt stille når man foreslår å møtes. Hva er da greia? Dette har skjedd mange ganger nå. Ofte etter å ha vært innom en god del "halveis dype" bli-kjent temaer og mye humor. Begynner å lure på om disse egentlig bare vil bli underholdt, men det "rimer" liksom ikke helt med vibbene de virker å sende...

Eller kanskje dette er et slags spill?

Uansett synes jeg det er en stor uting å ikke svare. Hadde vært mye bedre med en brutal avvisning, et "nei - føler ikke helt for det enda" eller "kan dessverre ikke". Et eller annet. Så har man noe å forholde seg til. Ellers blir det bare til at jeg dropper den personen og begynner å prate med noen annen i stedet.

For å slippe komplikasjoner liker jeg egentlig å ha en "god" samtale med bare en person om gangen, treffe vedkommede, og så gjøre meg opp en mening om evt. å ta kontakt med en ny. Men den dårlige kommunikasjonen og store uforutsigbarheten her inne gjør at man nesten ikke har noe annet valg enn å "multitaske" - såfremt man da ikke har planer om å bli her for alltid.

Det handler litt om respekt og forståelse for andre mennesker dette også. Forståelse for at man kanskje kaster bort et annet menneskes tid på denne måten. Og tid er så verdifullt, for man får den aldri tilbake.