Ivrig på meldinger - vil ikke møtes

Ok... Trenger litt oppklaring her...

Når noen virker å være veldig ivrige i meldingsvekslingen, men plutselig blir helt stille når man foreslår å møtes. Hva er da greia? Dette har skjedd mange ganger nå. Ofte etter å ha vært innom en god del "halveis dype" bli-kjent temaer og mye humor. Begynner å lure på om disse egentlig bare vil bli underholdt, men det "rimer" liksom ikke helt med vibbene de virker å sende...

Eller kanskje dette er et slags spill?

Uansett synes jeg det er en stor uting å ikke svare. Hadde vært mye bedre med en brutal avvisning, et "nei - føler ikke helt for det enda" eller "kan dessverre ikke". Et eller annet. Så har man noe å forholde seg til. Ellers blir det bare til at jeg dropper den personen og begynner å prate med noen annen i stedet.

For å slippe komplikasjoner liker jeg egentlig å ha en "god" samtale med bare en person om gangen, treffe vedkommede, og så gjøre meg opp en mening om evt. å ta kontakt med en ny. Men den dårlige kommunikasjonen og store uforutsigbarheten her inne gjør at man nesten ikke har noe annet valg enn å "multitaske" - såfremt man da ikke har planer om å bli her for alltid.

Det handler litt om respekt og forståelse for andre mennesker dette også. Forståelse for at man kanskje kaster bort et annet menneskes tid på denne måten. Og tid er så verdifullt, for man får den aldri tilbake.

Har heldigvis ikke opplevd det ofte, men det har skjedd, og ja det er irriterende. Men når det gjelder årsaken, tror jeg det er like mange som det er folk som gjør det. Folk er rare, har jeg funnet ut. Sikkert jeg også, men i så fall på andre områder.

Tror nok det er en del her som bare liker å flørte. En liten flukt i hverdagen. Når man da er så dum å stikke hull på drømmeballongen ved å foreslå å møtes, så får man vel bare ta det som en mann da, når det blir stille.

kalde føtter. har vært borti det ja

slike ting skjer ofte... i mitt tilfelle mer enn at det ikke skjer..
Havner i gode og spennedes samtaler,og alt fra en dag etter til en uke etter forsvinner de... gudene vet hvorfor =P
Jeg skremte dem tenker jeg =D ha a ha ha ha ah

Ja, slikt skjer - plutselig stopper kommunikasjonen opp.

Det kan naturligvis være svært gode årsaker til det - man kan f.eks. knekke lårhalsen, få vannkopper, tape alt på børsen, arve en rik onkel i Amerikania eller rett og slett glemme å slå ut med armene idet man skyller ned, med de illeluktende følger det medfører...

Men om jeg skal spekulere, ligger årsaken kanskje som regel i det at fantasien tar overhånd og man danner seg snodige ideer lenge før man har begynt å bli kjent med en person. Mange har nok dårlige opplevelser som har festet seg til en viss grad, og da kan underbevisstheten bli ganske så overbevist om at "sånn er livet", og fortolke de inntrykk man får i en uheldig retning.

Man ser det man tror man ser. Det vanskeligste av alt er ikke å lære, men å avlære - å tenke nytt.

Den beste strategien for å tenke nytt er å møte og bli kjent med andre som tenker annerledes, uten å føle noe press og uten forventninger. Det trenger ikke være kjedelig, langt ifra...

Men, som Henry Ford sa: tenkning (og spesielt å tenke nytt) er hardt arbeid. Det er derfor det er så få som gjør det...

Jeg ville helt sikkert vært både morsom, koselig og ivrig på meldinger. Men hvis hun spør om vi skal treffes så vil jeg nok feige ut.
Mest sannsynligvis vil jeg til stadighet sette en ny dato for når vi KANSKJE kan treffes, helt til hun blir lei og mister interessen.

Så kan jeg eventuelt gjenta runddansen med neste jente som kan finne på å kontakte meg.
Dette er min forbannelse.... :S

@nico7 - Hehe, sant. :)

Noen mennesker klarer det med å bare leve i nuet, la det som skjer skje, ikke tenke på hvorfor det gjør det og ikke stoppe opp og lure på om det de selv - og andre - bruker tiden på er fornuftig.

Det som er noe dritt med ikke å få tilbakemelding er at da kan man heller ikke lære. Og det er nesten noe av det verste. Det er greit om man må jobbe litt for lykken, men jeg håper å lære så mye som mulig på veien. Da føles det meningsfyllt synes jeg. Men da trenger jeg feedback, av den konstruktive sorten.

Virkeligheten her inne er imidlertid temmelig brutal. Du får sjelden en sjanse. Aldri en ny sjanse. Og aldri en forklaring på hvorfor.

Synd, for i det reelle liv er det mange av oss som er "diamanter", sitert en tidligere trådstarter.

Hvordan skal vi klare å finne hverandre når vi opptrer så "kaldt"?

@powpow jeg håper ikke du er seriøs nå... i det minste ha baller til å si fra at du har kalde føtter da, mann.

Jeg har opplevd dette gjentatte ganger.
Tror mange er usikre, de tør ikke møtes når det kommer til stykket. Synd.

@Powpow
Da synes jeg nesten det mest "faire" er å si at du - nettopp - er litt redd for dette med å møtes. Eller litt engstelig. Hvorfor er det så vanskelig? Hadde jeg fått den forklaringen fra ei jente så hadde hun fått min fulle sympati, og jeg tror kanskje jeg hadde syntes det var litt "søtt" også. Og etter å ha lest en del poster fra deg - som tildels er utrolig morsomme - så tror jeg kanskje at dette kan være veien å gå for deg. Tar hun det med et smil, så gjør det jo alt lettere, sant? Og gjør hun det ikke så var hun ikke den rette for deg uansett. Uansett så gir begge scenarioer en oppklaring, som er bedre enn å bare la alle tråder sveve i luften slik du gjør nå.

Hilsen en fremmed som bryr seg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man er på en nettdatingside hvis man ikke har noe som helst planer om å faktisk møte noen utenfor internett! Det er vel hele vitsen? Man kan jo ikke være nettkjærester for resten av livet, heller...

Møte er jo det aller beste synes jeg... for mange mail frem og tilbake er ikke bra. Dør veldig fort ut da evt man danner seg helt feil bilde.

Kjør på med møte spør du meg. Kan jo bare avtale ett møte på 10 min om man er nervøs etc så begge kan bli litt kjent uten veldig press osv :)

@MrAsshole og TheWayItIs

Selvsagt kan jeg si det også. Men resultatet blir uansett akkurat det samme, nemlig null møte.

Hvis en skal si "Du, jeg syns det er litt skummelt å tenke på å treffes, så jeg tror det er best vi dropper hele greia.", hva oppnår man? Annet enn å være brutalt ærlig?

Men ja, neste gang ei jente sender melding til meg så bare dropper jeg høffelighetsfrasene og svarer på førstemeldingen hennes; "Du virker som ei flott jente og jeg kunne godt tenkt meg å bli bedre kjent, men siden jeg syns det å treffes er skummelt, tror jeg det er like greit vi dropper hele greia.".

Nobels fredspris i ærlighet 2012? Jo, på forhånd takk du!

Hehe :p

Da kaster du jo ikke bort tiden hennes iallefall :p

Nei, men du kan jo droppe endelsen "like greit vi dropper hele greia" så blir det litt opp til henne også. Og du vil aldri heller få noen forståelse fra dem du ikke møter så lenge du ikke forteller hva som egentlig er problemet.

Poenget mitt er at man bør ikke gjøre egne problemer til andres problemer ved å unnlate å fortelle om dem. Hvis det ga mening? Det kan være mismatch mellom to mennesker på alle mulige slags plan, men problemet ditt er jo tross alt "stuereint" og burde ikke være noen party-dreper spør du meg.

For jeg regner med du jobber med saken? :)

Min teori er at dere venter for lenge og blir kompiser. Klart hun ikke vil på romantisk møte med en kompis! Prøv heller å få avtalt noe med en gang, og det vil hjelpe å holde spenningen oppe videre i samtalen om dere ikke kan møtes med en gang...

"Hei, jeg likte profilen din! Hva om du spanderer kaffe på meg så jeg finner ut hvem du *egentlig* er?" ;)

Det er leit å si det, men dette er et kjøttmarked. Om hun i det hele tatt svarer deg, så er hun interessert i deg. Hun har sett profilbildet ditt, hun har lest profilteksten din, hun har allerede analysert om du er noe for henne om 10 år, og hun har sjekket albumet ditt. Dette gjør hun før hun svarer, så hvorfor ikke bare benytte seg av det med en gang?

Så min teori er da at om to ukjente skriver for mye med hverandre uten å ha lagt listen på forhånd, så blir de kompiser. Kompiser kan kanskje ha sex, men kompiser blir som regel ikke kjærester...