Sukkerforum

Det ser ut til at det å være barnløs kvinne litt "oppi åra" er litt vanskelig, når det gjelder 'sjekke-fronten'. Mitt inntrykk er at menn skyr meg nettopp av den grunn. Enten har de ett eller fler barn fra før, og ønsker på død og liv ikke fler, eller så er de barnløse og har aldri ønsket barn. Men uansett om de skulle være barnløse og selv ønske barn, så er det visst vanskelig. For de ser selvsagt for seg at en kvinne på min alder, rundt 40, er desperat, og da skygger de banen.

Jeg er bittelitt over 40 og ønsker ikke nødvendigvis barn, men jeg ønsker mulighet for å prøve. Med det mener jeg at jeg aldri kunne slå meg sammen med en fyr som OVERHODET IKKE følte det var aktuelt. Mitt 'barneønske' er ikke desperat i den forstand at jeg ville gjennomgå prøverør og adopsjon for å få det til. Det handler bare om at jeg gjerne vil knulle uten beskyttelse og ta i mot det som skjer. jeg kan leve med at "det ikke ble noe", men jeg kan ikke leve med at "han ikke ønsket det". Jeg innser jo at det er sannsynlig at jeg ikke har så mange sprell levende egg igjen. Men fordi jeg tross alt ønsker meg barn, er det helt unaturlig for meg å beskytte meg med allskens pervensjon dersom vi er glade i hverandre og ønsker å leve sammen.

Så til dere menn der ute, som ikke er heeeeeeelt ferdig med barn, og er åpen for "en til" eller "den første" - hvorfor er dere så redde for verkesjuke damer? Jeg kan bare snakke for meg selv, selvsagt, men jeg ville jo aldri knullet uten beskyttelse før VI var rimelig sikre på at vi ønsket å skape et VARIG forhold sammen.

Jeg opplever at fordi jeg er ærlig med at jeg ønsker meg muligheten for å prøve å lage barn (uavhengig av resultatet), så blir jeg droppet. Er menn redde for å bli lurt i barnefella?

Er det en ting jeg VIRKELIG IKKE har respekt for, så er det damer som lurer menn på den måten. Det ville jeg ALDRI gjøre.

Håper dere kan bistå meg med en innblikk i det kvinnelige sinn, jenter. Har nemlig veldig vanskelig for å skjønne følgende.
Hvis jeg skriver en noen hyggelige ord til deg, er det da ikke vanlig høflighet å sende et svar tilbake, om så bare for å si at du nok ikke er så interessert? Jeg er jo ikke nødvendigvis dødelig forelsket og en potensiell stalker bare for at jeg skriver til deg. Faktisk finnes det en mulighet for at jeg helt enkelt synes du virker være en hyggelig person som jeg har lust å utbytte noen meldinger med. Selv om du sender meg et svar som inneholder noen vanlige høflighetsfraser, betyr ikke dette at jeg i neste øyeblikk vil foreslå at vi skal treffes for å pule. Jeg er riktignok svensk, og kanskje ikke helt på nett når det gjelder norske sosiale normer, men det å bare drite i å skrive tilbake ville vært ganske dårlig folkeskikk der jeg kommer fra. Spesielt om vi faktisk har utvekslet noen mailer tidligere.

Muligheten finnes selvfølgelig at jeg selv fremstår som desperat og frastøtende når jeg viser interesse for deg. Vil dog poengtere at meldingene jeg sender er oftest er ganske gjennomtenkte og hyggelige, og klinisk rene for håpløse, platte sjekkelinjer. Jeg er heller ikke under gjennomsnittet attraktiv, pleier tvertimot ofte å få komplimanger for utseendet mitt. Trodde at poengen med å melde seg inn på en side som dette er å få kontakt med represententer for det motsatte kjønn? Er det sånn at alle Sukker-jenter som ikke ser ut som Moskva-Marit mottar så mange slibrige mailer hver dag at de er drit lei mannfolk, og ikke orker mer oppmerksamhet? Eller er det noe annet som ligger bak? Håper noen kan forklare dette for meg :)

Vet dere det er alltid like festelig å forsøke å treffe den rette ute på byn.
Spesielt i de tidlige morgentimer...
Hvor det dunkle mørke og nattes magi, må gi tapt for det ubarmhjertlige lyset!
Som forsterker alle spor av nattes heftige ryttmer, og desperate jakt etter The One!
Da kan det være en god trøst , at alle mest sansynlig (forhåpentligvis)
er like "slitene" og gått "på`n" som en selv.
For da kryper de ut! Alle som har klart og holde ut helt til siste tone!
Som ikke har skjønt at det er smart å dra hjem i nattens dunkle belysning,
før alle kan tydelig se nattens påkjenninger!

Mennene som så stilige og flotte på begynnelsen av kvelden,
annkom i dress, skjorte og slips.
Dressjakka henger nå som på en sliten stolrygg, buksa er si i rumpa.
Skjorta er halvt utenfor, knappene er ikke helt i riktig hull.
Og kraven har mang en "signatur" fra kvinners lippstick
(som forøvrig skulle være "stay on").
Slipset er nå blitt pannebånd!

Damene som trippet så strålende inn i lokalet på begynnelsen av kvelden,
med et elegant antekk og vakkert vesen!
Kveldens mange vinglass og drinker, har gjort at vi nå ser på oss selv i et rosa(rusa)filter.
Vi synes vi er helt utrolig vakkre og øver inn flirte blikket,
og fyldig trutmunn i speilet på toalettet.
"Tripper" ut i salen, med smike som har sklidd ut,
løshår, negler og vipper har begynt å løsne....
Hold in og Push Up har nå fått en motsatt effekt!
Og de høyhelte nette skoene, er pluttselig blitt vanskelige å gå på,
og mist ett nr. for små!
Er vi nå xtra heldig, har vi fått en følgesvenn ut fra toalettet,
i form av en remse papir som strategisk har festet seg i stiletten

Men siste sjans er kommet. DJ spiller siste dans, og alle begynner trekke ut.
Så arm i arm er det noen nå som har funnet hverandre...
Ranglende bortover gata, tett omslynget i et desperat forsøk på å støtt hverandre,
Søker de nå på jakt etter noe å spise..
og gjøre ånden ennå litt mer "fyldig".

Livet er herlig dere!
;)

Sign: T.E - 05.07


Hva gjør menneskene her inne på sukker? Alle har sine egne erfaringer, minner, bitterhet, optimisme og forvetninger. Unike i sin eksistens, men med en del grunnleggende homogene egenskaper. De søker "noe" og de gjør det på en tidseffektiv måte, mens man selger seg selv etter beste evne.

De mest intressante menneskene jeg kjenner har passert 60år, og lurer fremdeles på hva de skal bli når de blir voksne. -det betyr ikke at de har surret rundt, en av dem jeg referer til er professor. Men han har samme instilling til storbyweekend som jeg.

"finn den mest autentiske kafeen som du føler deg velkommen til, som fanger din oppmerksomhet, og nyt øyeblikket med lokale nyheter, kafe og menneskene som kommer og går, gjør det med din elskede, gjør det alene. Drikk vin til lunsj, og ikke forsøk å rekke over mer en du har tid til -intrkk må få tid til å synke, ikke glem å bruke alle sansene dine"

Jeg tror vi trenger en bekreftelse på at vi eksisterer -et vitne til våre liv. Jeg ser det hos meg selv, og jeg ser det hos andre. ensomheten er deilig -men den bør være selvvalgt, og den blir først fulkommen når du kan dra tilbake og dele opplevelsen med noen som vet hvem du er.

Jeg ønsker meg et vitne i livet mitt som jeg kan fronte med mine sta, og egenrådige meninger,som vil leke med meg, som lar fortiden slippe. Som vil elske med meg og som utrykker at jeg er attraktiv både fysisk og psykisk.

Jeg tror på kjærligheten, jeg tror den er rundt oss hele tiden, og at den kommer når vi minst venter det, og at den kan være ekte og varig. Jeg ser det hele tiden.

En klok kvinne sa en gang "gå inn i sorgens landskap så modig som du overhodet kan med åpne øyne, og når tiden er moden vil andre dører igjen åpne seg for deg"

Livet er bare et lite glimt, internett som redskap for å inne den rette, kan like fort bli en viktig tidstyv og et stort hinder i seg selv. Om vi ikke tar oss tid til livet og stadig søker nye ansikter,nye profiler, nye opplevelser mister vi det mest vesentlige.

Den opprinnelige hensikten til at vi kanskje kom hit for i utgangspunktet: Finne et vitne til vårt liv, på kort eller lang sikt.

Når jeg går av denne nattevakten skal jeg ut og møte mennesker. Oppsøke et fjell jeg liker og kanskje enhelg på brett. Noen dager er bestemt, andre dager er åpne.

Lykke til med påsken, fridager er en utfordring når man søker etter noe viktig.

I studieårene trente jeg veldig hardt og var en hormonbombe med store problemer med magen. Hva skulle man med gasskraftverk når man hadde meg liksom? Min daglige kost besto blant annet da av ca 24 tykke brødskiver av kneip og 3 liter skummet melk, egg, masse bananer og havrevelling. Fett hadde jeg dessverre angst for. Ettersom jeg trente mye så ble jeg sulten på natten og måtte opp og legge innpå boller med havrevelling (ukokt melk og havregryn). På det verste, etter hard vekttrening, så la jeg innpå 6 boller velling fra kl 24 til 05! Neste dag på forelesning var det tre atmosfærer inni magen og jeg ble helt surrete i hode av å holde meg. Gassen, som trolig ble absorbert i blodet, kunne ha de merkeligste effekter! Noen ganger var det som lattergass og jeg ble helt koko. Bare flirete og lo. Andre ganger ble jeg bare maksimalt ukonsentrert. Da jeg syklet hjem (alltid som en gal) kunne jeg kjenne gassen trigget melkesyre i beina fort.

Nå som jeg er eldre, klokere og normal vil jeg komme med noen råd til de som har litt av det samme problemet.
Det viste seg at det var flere årsaker. Jeg hadde for mye magesyre. Jeg var/ble? intolerant for laktose. Jeg var intolerant for ukokt havregryn, og jeg var, som alle mine medstudenter, akutt allergisk mot middagen på Frederikke (Blinderen). Det smalt normalt på do ca tre kvarter etter inntak (tror disse har ryddet opp i sine rutiner nå). Fordi jeg var nervøs for å blåse bort sidemannen (eller damen ;-), ble jeg stresset og det utløste igjen mer magesyre. Showet var i gang. Jenta som jeg satt mye med på forelesning var forøvrig Siri Kalvik og det er ikke tilfeldig at jeg endte opp med spesialfelt luftstrømning etter endt fysikerutdannelse! ;)
Da jeg var på date kunne lettelsen bestå i å løpe ut på gangen for å se på tapeten.

Løsningen for meg: Laktoseredusert melk (intoleransen kan ha kommet av mangeårig overforbruk). Droppet havregryn. Hvis akutt syre brukes Pepsiduo (kjøpes på apoteket). Ikke spis store måltider de siste tre timer FØR leggetid! Ikke spis sjokolade og ro ned eggene. Ha olje i maten slik at man ikke sulter i hjel om kvelden. Forsøk å stresse ned. Jeg klarte aldri det for jeg var så gira. Svidd mat trigger magesyre. Ikke spis hele tiden. Magen trenger pause også.

Hadde noen kommet med disse tipsene da jeg var 20, fryktelig kåt og gæærn, så hadde nok ting forløpt mye lettere. Karakterene ville også vært bedre. Derfor denne lille opplysningstimen :)