På tur med gitaren...nok engang, senhøstes snart jul. Hadde blitt kontaktet av en dame om jeg kunne komme å synge ved en tilstelning i bygda som lå langt ute på kysten i nord. Vi snakket flere ganger sammen på tlf. for å klaregjøre og avklare divese. Ved en anledning sier hun " vet du hva, du har sånn derre telefonstemme"
" .telefonstemme ?? " , ja sånn varm, behagelig, mandig stemme"
Jeg tenkte mitt og antok at hun nå bygde opp et bilde av meg....høy, mørk kjekk mann, dress og slips, stresskoffert m.m....
Ok, jeg hadde reist vel og lenge og ankom kaia i den lille bygda ute ved kysten i boblejakke og olabukse.....ingen å se....det var da merkelig, hun skulle møte meg der......jo er visstnok en person langt der borte.....Vedkommende kikket ikke på meg men jeg visste hvem hun måtte være utfra beskrivelsene jeg hadde fått.
" Hallo, det er tor, du må vel være Trine "
" ER DET SÅNN DU SER UT, utbrøt hun.... såååå skuffa ....og jeg begynte og storle, klarte bare ikke og bli fornæmet......
Ok, mange år gikk, for 2 år siden møtte jeg henne i trønderlag der jeg sang ved en konferanse hun var med å drive, og nå ble vitsen/historien fullendet nesten 25 år senere.
Husker du den gangen du møtte meg på kaia i hjembygda di.....joda hun husket da det....husker du hva du utbrøt i det jeg hilste på deg dengangen....jo hun husket det , kikket litt brydd ned ...så kom det ........" MEN DU VANT DÆ UTOVER KVELDEN" :) :)