hva med en hyllest til norske damer

Jeg har ingen erfaring med forhold til utenlandske damer......men har en god del kamerater/kjenninger som er sammen eller gift med folk fra andre kulturer........også her er det forskjell, det største problemet jeg kan se er " kommunikasjonsproblemer"....da tenker jeg ikke i formatet...."her er mat, do solten"....men det å kunne formidle dypere tanker og problemstillinger......å kunne gjøre seg forstått på en slik god måte at dette oppfattes korrekt..... her har man ofte en utfordring selv om man kommer fra samme land.... :) Om vedkommende ikke taler flytende engelsk så kan det være vanskelig å formidle "sitt jeg" til en annen. Barer det å etablere en "trygg og god kommunikasjon" krever en stor porsjon tålmodighet og respekt for hverandre, det krever ikke minst tid....og nå snakker jeg om mennesker med samme språk og kultur bakgrunn....

En av mine venner giftet seg med en asiatisk dame, fremdeles 6 år senere går det mye på tegn og uforståelig norsk. Jeg må ofte be han om hjelp for å forstå hva hun mener. Jeg ser de sliter og det oppstår "mange unødige misforståelser" , irritasjoner, sinne, kjefting og dertil runder med forklaringer og oppklaringer. Alt dette er jo utenom daglige ting som kan oppstå i en parsituasjon og skape frustasjoner......Jeg blir så sliten av alle misforståelsene....sa han.......


Jeg holder meg til de norske, rett nok kansje ikke så føyelig som visse andre grupper, men i all fall kan man gjøre seg forstått....bli forstått, prate sammen, den gode samtalen, bygge tillit m.m. uten å måtte gå alle disse rundene som mine venner har måttet gå...... :)

HURRA HURRA HURRA! Jeg hyller herved norske menn. :-D

helmax :)

Det går faktisk an å lære seg norsk. Og når en ikke har lært det etter 6 år i Norge, tja.......

Jeg bor nå i 14 år i Norge og jeg synes det er et MUST å beherske det språket fra det landet du lever i. OK, jeg skriver sikkert elendig :-), men ellers går det bra. Jeg husker den første tiden, da alt gikk på engelsk. Det var slitsomt. Men det er jo opp til den enkelte selv om man vil lære eller ikke.

vel, hun har da lært seg det....på en viss måte....søstra kom til Norge samtidig, hun prater norsk noe bedre men har gått på norsk kurs......hun er noe lettere å forstå men det er noe med betoningen og den syngende måten, trykket på ordene er helt forskjelli i kina enn i norge og man må lytte meget nøye for å få med seg det se sier......ikke alle gangene lykkes man...

Dette kan fort bli til en utilsiktet diskusjon om nordmenn / kvinner er bedre enn innvandrere / fremmedkulturelle / gjestearbeidere
og you name it. Før alle går ned i sine "skyttergraver" minner jeg om at dette handler om kommunikasjon og på hvilket nivå man selv ønsker å ha dette på. For noen passer det perfekt å ha de viktigste problemene på et overflatisk kommunikasjons nivå ala hverdagsproblemer og logistikk. Da slipper man unna mange av de ubehagelige følelsene selvransakelse og selvutvikling kan føre med seg. For noen er dette faktisk greit. Andre klarer fint å uttrykke sine innerste tanker på tross av dette. Og noen blir så ensomme i sin tosomhet at dette blir motivet for å skaffe seg bedre kommunikasjon med sin make.
Nordmenn og kvinner er ikke like, noen foretrekker moren, andre datteren :)

I have, i have!!!!

12 år samboerskap bak meg....siden du spør

8 år+11år.. oppegående og norske..vrinsk...

Er på langt så erfaren men hyller norske jenter for det :-)

De er vel omtrent like individuelt forskjellig som norske; noen har lett for og er motivert til å lære språk, andre ikke.
Kjærligheten trenger ikke ord vt du;-) Liksom.

Det har vel også med hvilke forventninner man har til et forhold. Thai jenter er nok lettere å gjøre til lags enn norske jenter, deres forventinger er ikke så store eller "nyetablerte" som våre. Og moderne, norske menn har også større forventninger til kommunikasjon med sin partner (og mindre til stulling og stelling?), og da er det gjerne sånn at like barn leker best.
Ang utlendinger, har jeg hatt utenlandsk kjæreste to ganger, dog fra vestlig land og med liknende bakgrunn til meg selv, så vi var nok i utgangspunktet samme mennesketyper. Det fungerte veldig bra (bruddene hadde ikke med språk eller kultur å gjøre), synes ulike nasjonaliteter ga litt ekstra krydder i forholdet og utvidede horisonter. Man lærer og skjønner at det ikke er alltid den "norske" måten som er best.

Men min erfaring er likevel at norske/skandinaviske menn sånn helt generelt/i snitt er mer moderne og nytenkende enn de fleste andre. Så min hyllest til dere :-D

Dette blir jo også et spørsmål om verdier, livsstil og retning på livet. Vi nordmenn har ikke nødvendigvis noe bedre verdier og livsstil enn andre, men vi mange av oss har funnet seg til rette med vår måte å leve på. I en alder av 42 år er jeg ikke egentlig spesielt interessert i å endre så fryktelig mye på dette. Jeg er glad i å gå på ski/stå på ski, gå tur, sykle i skogen, grille i skjærgården osv. osv. Dette er jeg så fornøyd med at jeg gjerne vil fortsette med det og vil gjerne ha en å dele disse opplevelsene med. Jeg har ikke lyst på noen drastisk ny retning i livet. Høres kanskje litt satt ut, men sånn er det.

Tror ikke det finnes noen jenter i denne verden som er bedre på norsk livsstil enn norske jenter. I tilegg har vi mange oppegående jenter i dette landet. Hvis man i tillegg tar utfordringen med en jevnbyrdig partner(livserfaring, utdannelse, intellekt), så tror jeg at jeg trygt kan anbefale norske jenter til alle norske menn:)

Jeg har sett flotte latin-amerikanske jenter lære brukbart norsk på under et år, og spansk/portugisisk er nyttige språk å lære seg.

God kommunikasjon er essensielt i et nært forhold, så det er klart at en har et bedre utgangspunkt med felles morsmål og liknende kulturell bakgrunn... helt til dette fører til store forventninger om å tolke diverse nyanser/tvetydigheter og stadige gjetteleker, for da er en like langt, evt værre...
Min holdning er at jeg er tålmodig med den som viser vilje til å gjøre seg forstått og anstrenger seg for det, som er åpenbart når man IKKE har samme morsmål - så får ei norsk jente som lett blir potte sur for at jeg ikke har "tatt et hint" snart klar beskjed om at jeg har oppdaget at det er mange flotte & oppegående jenter på f.eks de Karibiske øyer (evt nordnorske) og de Russiske stepper, som har en annen holdning (evt kultur) for å gjøre seg forstått.

Skjortene mine klarer jeg fint å stryke sjøl, ellers takk, 'pizza' Grandiosa har jeg glemt hvordan smaker og oppvaskmaskin er en glimrende investering...

Ellers er jeg mye enig med Lady35. Ulike nasjonaliteter gir litt ekstra krydder i forholdet og utvidede horisonter, hvor man lærer at selv om vi gjør mye lurt "her på Berget" så er ikke alltid den norske måten best. Jeg har selv "sutret" over mangel på høflighet og fått svar som ikke egner seg på trykk. Forventninger til kjønnsroller kan vi diskutere lenge, men de tradisjonelle er i det minste forutsigbare, noe som ikke er like enkelt lengre her hjemme og DET stiller krav til kommunikasjon, mens jeg vet at mange jenter i eksotiske strøk vil være takknemlige for å slippe f.eks lokal drikke & machokultur og heller jobbe for å leve enn å kjempe for å overleve.
Slikt forstår gjerne norske jenter som har bodd utenlands en stund, og DE synes jeg er veldig attraktive. CO2 regnskapet blir noe hyggeligere av det også, men jeg klandrer ingen for å dra dit hvor det motsatte kjønn synes de er attraktive ;-)

Forhold 5år 3år 8år.... bare siden det var et sp
...og ja starter tidlig på landet... *haha*

I min vennekrets er det mange som har funnet partnere av ulike nasjonaliteter, og ja jeg tror nok de møter mange andre utfordringer i tillegg til de vi har her. Men tror ikke det er noen forskjell i hvor godt de har det uansett hvor de kommer fra, kjærlighetet er et språk uten landegrenser. selv om utrykksformen er forskjellig...

Jeg tenker imidlertid litt på mannsjovinisme når jeg hører en del kommentarer... om at norske damer er for selvstendige osv... og tenker også takk og pris for at jeg bor i norge... hvor vi NESTEN har likestilling og alle har NESTEN de samme rettighetene...

De utenlandske damene finner nok dette fort ;-)

Men jeg vil ha NORSKE menn.. med relativt samme skjemaer som det jeg har selv.... så slipper jeg alle de ekstra utfordringene vennene mine står ovenfor.. Hvis jeg da kan VELGE og amorspiler ikke skyter noe annet...

Men norsk kurs er viktig, og kan læres raskt... der hvor partner legger til rette for det (???) og ikke da helst vil ha en dame som går i løpestreng mellom kjøkkenet og.... ;-)

he..he michi..slemmingen.... :)

ok, mange flotte innspill her, interesant og "matnøttig" som vi sa nordpå..... flere vinklinger jeg ikke har tenkt på og andre ting...man lærer så lenge man ønsker det.... :)

vil ha en ....... menn tar flere mens jeg venter..... hihihihihi

@ michi

*ler* jeg vil ja en MANN, men du vet... jeg treffer neppe på den rette ved første forsøk.. ( det har jeg vel alt bevist for meg selv) så... jepp.. jeg vil treffe MENN med samme referansepunkter som meg....

klarer meg fin med EN... altså... hehe

....selv om vi telemarksjentene er litt mer enn en håndfull noen ganger ;-)

Det viktige er å ikke gi opp.

Ja, man må kysse mange kjekke prinser for å finne kongen.. ehhh...