Sukkerforum

Havet skjuler flere skatter enn fisk i olje og sunkne sjørøverskuter. Jada, alle disse skattene som kan omsettes i penger forstår den gemene hopen jævli godt.

Men der er andre skatter, som ei heller kan regnes i penger, men kun for sin skjønnhet, og noen ganger for sporene av sin historie.

Jeg fant ei sånn skattestrand rett utenfor Oslo i helga, jeg sier ikke nøyaktig hvor, men det er et kvarter med lokalbåt. Jeg fylte lommene, og har dem på utstilling her foran meg nå.

Stranda bugner av gamle potteskår, sjøslepne glassbiter og smeltet glass. Det var så vakkert å gå og plukke disse krakelerte og sprukne bitene, med vel avslepne runde kanter, og skjønne glassbiter i grønt og blått. Potteskårene er så ettertrykkelig sprukne etter decennier i havet, og hver lille bit forteller sin historie. På noen av potteskårene er det delvis utviskede bokstaver. Der er biter av tykk delft, fajanse og og bladtynn porselen, mon tro hvor mange middager som ble spist på den blåblomstrede tallerkenen som det skåret der kommer ifra?

Om jeg skal forelske meg igjen, så er det en ufravikelig betingelse at min elskede skal være med til den stranda og plukke av de vakre småtingene som havet så generøst skyller i land. Man kan lage alt mulig av dem. Jeg samler også på drivved og tørkede gamle trerøtter og fine steiner.

For å besøke den skattestranda, skulle man aller helst hatt båt, for å få masse med seg. Det har ikke jeg, med det har kanskje du?

Jeg sendte en mail til en jente her på sukker. Etter lang tid kom et svar:
Her er de viktigste utdragene..
Bla bla…

”Bilder ja. Joda, har bilder av kropp også i ymse utgaver ;-)..Skulle gjerne sendt deg noen mms med bilder, men per nå så er kontantkortet tomt og det er snart minus på bankkontoen. Du vet, studentøkonomin er ikke å skryte av, har mer enn nok med å skaffe penger til mat og husleie. Ikke har jeg kabel/bluetooth til å overføre bilder heller.”

Bla bla

”Vi må gjerne gå over på mobilen også, men problemet mitt var dette med tomt kontantkort. Er det da veldig frekt av meg å spørre om du vil spandere et kontantkort på meg, en bitteliten gave, sånn at jeg får ladet opp mobilen min og sendt deg noen bilder jeg har på mobilen?

Jeg tror ikke bildene av meg vil skuffe deg, viss du da ikke er enormt kresen og krever utseende helt på topp-topp modellnivå. Men de er litt frekke da, men det tåler du nok.
Flott at du vil spandere et kontantkort på meg, slikt står det respekt av, ikke mange som ville gjort det i våre dager. Du vet, jo mere penger Ola Nordmann har, jo mindre vil ha gi bort. Så jeg setter pris på din generøse omtanke overfor en fattig studine som meg :-)”

Bla bla

”Jeg lader opp med payex kontantkort, det er å få kjøpt på 7-eleven eller Narvesen og koster 200 kroner. Finnes dyrere også da, men du skal da ikke ha så mye utgifter på lille meg, syns jeg da. Kjøp et til meg og send meg ladekoden som står på kortet hit til meg på mailen, så kan jeg få ladet opp mobilen min og sendt deg noen bilder. Så kan vi jo få til et treff hvis du liker det du ser?”

Jeg avslo.. og da ble det slutt på kommunikasjonen..
Noen som har opplevd dette?
Er det en ny slags Nigeriasvindel??

Kort innledning: Har prøvd alle "vanlige" arenaer for dating/sjekking opp gjennom årene med både godt og dårlig hell.
Hørte om Sukker og laget meg en gratisprofil. Kikka litt rundt og likte layouten på siden, og profilene virket gjennomarbeidet og seriøse. Besvarte relasjonsprofil spørsmålene og fikk opp flere flotte jenter i "passende alder":) som matchet meg veldig bra! Jeg fikk en ubeskrivelig god følelse inni meg! Det var så mange jeg følte jeg hadde mye til felles med! Det var jo helt fantastisk! Endelig skulle man slippe å lete i blinde! Jeg forta meg å finne fram Visa'n og ble superbruker i 3 måneder.

Starta med å sende meldinger til de som hadde matchtall fra 96 til 94. Plukka ut 7 stykker. Jenter i slutten av 30 åra. Venta på svar... venta på svar.... Ingenting! Så de var online både en og to ganger de neste to dagene, men de hadde ikke besøkt profilen min en gang! Merkelig! Plukka meg ut noen til med matchtall 93 og 92. Tok vel noen flere denne gangen. Rundt 10-12. Ingen svar, og ingen som hadde vært inne å sett på profilen en gang!

Etter et par dager til sendte jeg meldinger itl flere 92. Da, ENDELIG! Var det EN som svarte! Hun hadde sett profilen min, vi hadde 92 i matchtall, men hun trodde ikke vi passet sammen. Greit nok, men hun SVARTE! Wow! Ikke dårlig bare det!
Men det er noe feil når man blir GLAD for et avslag!

Så hva skjer egentlig? Er det så mange menn som sender meldinger at de umulig kan besvare alle og bare gir opp?
Ser jeg ut som en seriemorder eller noe annet skummelt på bildet jeg har i profilen? (som, om jeg er heldig, vises her ved dette innlegget)
Er det noen andre som har opplevd lignende?

Uansett vil jeg ønske alle som leser dette innlegget lykke til med å finne den rette, og riktig god sommer!:)