Jeg sitter på kjøkkenet, og tenker, underlige tanker… Jeg tenker på den gangen jeg traff deg, eller rettere sagt, den gangen våre øyne møttes, det bittelille sekundet… Men jeg klarer ikke helt å finne ut hvor det var… Var det i skranken, var det i butikken, satt jeg på bussen, ruslet jeg tur i skogen, muligens var det på en kafé... eller kanskje var det her inne på Sukker..;-) ? Det eneste jeg husker, er den underlige, vidunderlige følelsen, øyeblikket skapte… Men som den beskjedne damen jeg er, ingen som kjenner meg vil noen gang bekrefte akkurat det, lot jeg øyeblikket vandre av sted…
Jeg er sikker på at du finnes et sted, jeg vet bare ikke helt hvor, eller hvordan du ser ut… Når sant skal sies, så leter jeg ikke så veldig intenst, men jeg lar blikket mitt vandre, for plutselig en dag, streifer blikket mitt, ditt… Så om dine øyne, en dag skulle få øye på mine blå, og du ser øyne som forteller, mer enn de skjuler, så hold det blikket en stund.., for husk, jeg er forsiktig av natur, selv om ingen vil tro meg.. :-)