En aldri så liten observasjon

Når man ser feks farmen, slike mennesker som hugo som skiller seg ut, folk elsker det, de digger han, de oppretter grupper på nett for de som digger hugo i farmen osv osv osv.. Folk elsker at han skiller seg ut, er seg selv osv..

MEN når ett menneske skiller seg ut i virkeligheten sånn utenom tv, da blir man sett ned på, mislikt, dømt etter utseende, du skal ikke tro du er noe osv.
Du blir sett rart på på byen, du blir kommentert, du havner i bråk and so on...

Hvorfor er det slik? Det er tryggere å sitte foran en skjerm og hardnakket påstå at man liker mennesker som skiller seg ut, fordi ingen kan nekte på det da du aldri har møtt feks hugo...er det slik?

Har man ikke guts til å stå opp for sine meninger, guts til å være seg selv, våge å skille seg ut fra mengden? Det er bedre å være en av saueflokken og tisse i buksene med tanken på å ha egne meninger og holdninger?

Nei det er ikke så gøy når folk skal bråke med meg på byen fordi jeg skiller meg ut, det er ikke gøy at de skal stille spørsmål ved stilen min eller kommentere "naglene" i ansiktet, det er ikke gøy at de straks tror jeg er en metaldame/emo osv pga at jeg har mørke klær eller mørk sminke, det er ikke gøy at de slenger kommentarer angående det etter meg eller ser på meg som om jeg hvert øyeblikk skal spise dem opp!

Men!! Ja det er ett men! Jeg våger likevel å skille meg ut, være meg selv både i holdning og stil, jeg forestiller meg ikke, jeg later ikke som om jeg er noen annen enn akkurat den jeg faktisk er, og noen ganger kommer det mennesker bort til meg og roser meg for den holdningen og DET veier opp for alle de som sitter på sin høye hest i dette samfunnet!

Var ikke plass til resten men her kommer det:

Hva er dere redde for, at meningene deres skal hoppe opp å bite dere i ræva hvis dere våger å ha noen? Er dere redde for at noen skal se ned på dere om dere våger å vise at dere har en hjerne å bruke? det er deres holdninger som gjør at man blir sett ned på. Jeg synes ikke det er gøy når en kuk i merkeklær kommer bort til meg med sin glattpolerte fasade for å kvervulere om "naglene" eller "metallet" jeg har stappa trynet fullt med, vel å merke mine to små uskyldige ringer i underleppa, tror han ikke at jeg tenker mitt om hans " jeg er styrt av samfunn og meningene til mennesker rundt meg" utseende? Det er heller ikke kult når samme glattpolerte satan senere ser på meg med sitt "jeg synes synd på deg og tror ikke du klarer å få deg noe så jeg skal forbarme meg over deg når jeg egentlig bare gjør meg selv en tjeneste fordi jeg inners inne har dritlyst på deg som ikke er helt tom i blikk og handling, blikk" og legger an på meg.. fordi sannheten er at han ubevisst tiltrekes av noen som har ett gramm av innhold oppi hodet og av noen som våger å sprenge seg igjennom samfunnets grenser.
Nei har det falt deg inn lille moteslave, tomhjernede flokkdyr at jeg synes synd på DEG, at det ikke er synd i meg for jeg trives med meg selv og har funnet det mennesket jeg liker å være, mens du gjemmer deg bak en strøken fasade og dine venners meninger fordi du ikke tør å bryte ut å ha dine egne, for da blir du kanskje ikke like godt likt!

Nei du trenger ikke se på meg med ditt lystne blikk og tro du skal få deg noe, tro dette er en lett match, saken er den at jeg har ingen problemer med å få hva jeg vil ha, mest sannsynlig har jeg nettop fått det jeg ville ha på do fem minutter før du bestemte deg for å forbarme deg over det "stakkars utskuddet", mest sannsynlig er det DU som drar alene hjem fra byen, jeg drar hjem med mine venner av noen "utskudd" og sover mest sannsynlig ikke alene!

Det kommer ikke til å komme noe troll å spise deg opp om du våger å finne din egen identitet, ingen dreper deg om du tørr ha meninger, ingen diger skummel demon sluker deg om du bryter ut av din prippne rene tanketomme verden for å faktisk våge å leve på egne premisser istedet for venner og samfunnets. Og kanskje, bare kanskje du finner ut at det går an å bli likt selv om du skiller deg ut, at man får venner selv om man skiller seg ut, at man er like populær ikke pga flokkmentaliteten, men fordi de du er med setter pris på dine o

meninger, fordi du er ærlig mot deg selv og våger å se at ingen er like og at vi ikke skal være nødt til å være det heller..

Men så ser du den, for at du skal kunne skille deg ut, uten at noen kommer bort til deg for å kommentere... så er det DINE egne holdninger du må jobbe med, for det er du og dine venner som selv har gjort det umulig for deg å skille seg ut..
Og nei.. Det kommer aldri aldri til å bli jeg som ligger sovende i armkroken din på morgenen, for jeg i forskjell til resten av saueflokken, jeg våger å ha guts nok til å fortelle deg rett ut at JEG ikke kunne drømme om å bli med deg hjem fordi jeg har respekt nok for meg selv og jeg driter i om du blir sur og kaster sure kommentarer etter meg fordi du ser drømmen om noe utover det vanlige gli unna i rekordfart, for jeg kommer til å sove godt med selvrespekten i behold og vite at jeg ALLTID er meg selv hundre prosent og det er alt jeg trenger å være for å trives med andre og meg selv...

Kjære B*tch

Når du velger en stil som (tror jeg da - ihht det du skriver) helt åpenbart skiller seg ut i forhold til "massene" - må det vel være en grunn til at du velger nettopp denne stilen..... ??

- at du prøver å fortelle omverdenen noe med stilen din ??

Jeg tror du tar feil når du mener at man ikke kan ha egne meninger, holdninger etc uten å ha behov for å uttrykke dette med en spesiel klesstil, hårfarge, smykker etc.

Selv er jeg veldig opptatt av å føle meg vel - og det gjør jeg best i casual (jeans og t-skjorte) - og gjerne med en Stetson på hodet. Jeg får også en del kommentarer når jeg beveger meg blant de som ikke har en slik "stil" - men jeg kan vel ikke stigmatisere resten av verden for det....

... og det er det jeg tror du gjør med dette innlegget........ - for jeg tror såmen ikke at folk med en annen stil enn deg ikke også kan klare å si ifra rett fra levra.... - og jeg tror også at folk uten "standpunkt-utsedene" faktisk trives med seg selv - og er seg selv....

Hehe nei altså det er ikke så mye stilen som er poenget (ser jo at jeg snakket meg bort en del i innlegget), det som provoserer meg er at folk sier det synes om folk som skiller seg ut på feks tv, mens når de møter noen som faktisk gjør det så ser de på dem som fæle utskudd.

Ikke meningen å skjære alle over en kam med dette innlegget, jeg skulle bare vise hvor lett det er å sette seg ned å tro og mene noe om folk pga stil, slik mange tror ting om meg pga en stil som skiller seg ut. Ville vise at det er like lett å tro mye om de som følger strømmen i stil, om du skjønner?

Var noe provosert da jeg skrev innlegget og håpet å provosere fram reaksjoner med å vise hvordan det føles å dømmes ut fra utseende, for det er jo det jeg gjør i dette innlegget, jeg sender spitordene tilbake i håp om en reaksjon på hvordan det føles å dømmes kun ut fra stil.

Jeg liker å føle meg vel jeg også, men pga at jeg har piercinger,tattoveringer og trives best i mørke klær så antar folk med en gang at jeg er så fryktelig annerledes enn dem.

Dessverre er mennesker flokkdyr, og dessverre fungerer hjernen vår i all hovedsak som den gjorde da vi levde i huler i midt-europa etter istiden. Dessverre er det ofte svært primitive mekanismer som styrer vårt forhold til andre mennesker. Ikke _minst_ i forhold til mennesker som skiller seg ut fra mengden.

Jeg ser ikke for meg at det kommer til å bli noen bedring på dette med det aller første, for de aller flerste av oss har det fortsatt i seg at vi følger sterke ledere og verdetter konformitet. Viktige egenskaper når man lever på en steppe rett etter istida, men ikke så veldig konstruktivt i dagens samfunn.

Jeg føler meg heller ikke overvettes hjemme i det konformitetssamfunnet vi lever i, som i mitt syn i stadig økende grad legger vekt på det overflatiske, mens substansen blir stadig mindre viktig. Men heldigvis må jeg si, synes det ikke på overflaten hos meg, og jeg slipper dermed umotivert drittslenging fra åndsamøber.

En liten parallel: Jeg var sammen med ei jente som var temmelig overvektig. Hun fortalte meg at hun hadde blitt utsatt for drittslenging fra voksne mennesker. Rett opp i trynet på henne hadde de slengt kommentarer om vekta hennes. Vilt fremmede som bare kom fram og slengte dritt. Jeg var helt sjokkert, jeg kunne ikke fatte og begripe at mennesker kunne oppføre seg sånn. For noen apemennesker!! Men det finnes maaaange primitive mennesker der ute, det er helt klart.

Kjør på, Bitchy!

Okay - så det er accept av stilen pr. tv vs IRL du er opptatt av.

Da skjønner jeg bedre......

... hva jeg ikke skjønner er at noen kan synes at denne Hugo var så veldig "elskelig" - snarere tvert i mot...... - han var sett fra min stol noe av det mest ufordragelige mannfolket - med holdninger som grenset opp mot noe jeg ikke engang tør tenke høyt....

... og jeg finner det vanvittig flott at du velger din stil, uansett hvordan den er, og mener helt seriøst at uansett om du så hadde hatt en halv meter neongrøn hanekam, skulle du likevel kunne bli akseptert for det - men at du også vil få kommentarer tror jeg du må leve med - hvis stilen er veldig spesiel i forhold til omgivelsene - det er menneskelig å "lure"....

... jeg vet ikke hvor du bor - men tror kanskje din "stil" passer best i en storby - så bor du på bygda kan det være Janteloven som kommer og tar deg...... - den lever nok best på bygda er jeg redd (selv om den så klart også finnes i byn)

PS- jeg har også tattoveringer og piercinger - om enn ikke så synlige vil jeg tro.

Det har jeg å opplevd, det med kommentarer om vekt.

Det var når jeg var ute på byen, jeg er slettes ikke feit men har noen kilo mer enn gjennomsnittet.
Jeg spurte venninna mi om vi skulle stikke på 7 eleven da en helt fremmed mann sa: ja er det overvektstreff der da siden du skal dit?

Nå har jeg aldri vært redd for å gi svar på tiltale så jeg gikk helt opp i ansiktet på han og sa at jeg har født ett barn så det er helt naturlig at kroppen min ikke er like slank som den en gang var, men hva er din unnskylding for å være så tykk i hodet?

Skal si han ble stille da;) Men det er grusomt hva folk tillater seg når de ser mennesker som skiller seg ut både på godt og vondt.

Ja han er ufordragelig:)

Takk for det:) Jeg føler ikke selv at jeg skiller meg så veldig ut i forhold til andre, jeg har tattoveringer som er feminine og diskret plassert, syv synlige piercinger hvorav fem er i ørene og to i underleppen. Likevel får jeg ofte høre at jeg har ansiktet fullt av metall:S

Jeg bor på landet, men det er faktisk når jeg har vært i byen at kommentarene kommer (i trondheim), de her hvor jeg bor har aldri noensinne tatt anstøt av stilen min, tvert imot;)

Jeg bare skjønner ikke hvorfor så mange ikke kan se at man ikke nødvendigvis er ett monster fordi om man har valgt en annen stil enn det "normale".

>Jeg bare skjønner ikke hvorfor så mange ikke kan se at man ikke nødvendigvis er ett monster fordi om man har valgt
> en annen stil enn det "normale".

Som sagt, jeg tror dette sitter i reptilhjernen hos de fleste av oss, og tror ikke det kommer til å bedre seg med det første. Dessverre :-(

Virker som du tror det å være oppegående, det å ha meningers mot, det å tørre å skille seg ut henger sammen med hvordan man fraamstår utseendemssig. Det trodde jeg også før da jeg hadde naglebelter og sorte negler.. Men det er da virkelig ikke der det ligger...

Mange mennseker er frekke. Ingen tvil om det. Men de menneskene du føler setter deg i bås, de tjorer du faktisk selv fast.... og kaller hjernedøde flokkdyr. Hva med å ta i gjen på en humoristisk måte? Hva med å ikke ta seg selv så høytidelig? Hvor sterk og trygg er du i deg selv når du lar fremmede "streitinger" få sånn makt ? Hvis du er fornøyd med den du er, så overse dem, da vel... Hvorfor høres du sååå bitter ut hvis du stortrives med den du signaliserer å ville være?

@ B*itch

Hvem i alle dager er det som har sagt du er et MONSTER - du må ha mødt en HUGO...... - glem det å vær deg selv.... !!

Ikke bitter, bare en provokasjon for å få reaksjoner på temaet:)

Etter mitt syn er det like mye flokk mentalitet og gruppetilhørighet som preger folk med nagler i fjeset som det er for dem med krokodiller på skjortebrystet ... Det viktigste er ikke hvordan du ser ut eller kler deg , men hvem du er og hva du står for. Alle bør behandles med respekt.

Syns ikke alle har evnen til å behandle alle med respekt da.

Jeg omgir meg med folk av "alle slag" jeg, ikke noen folkmentalitet og gruppe tilhørighet hær, jeg liker nemlig folk for det som er på innsiden og ikke utsiden. Men er det tomt på innsiden blir det straks verre...

For å ha det sagt, jeg her ingen nagler i fjeste jeg, men jeg har to søte skinnende ringer i leppa;)

Argh "synd ikke alle har evnen til å behandle alle med respekt" skulle det stå

flokkmentalitet*

@ b'tch
Jeg ble litt provisert av innledningen din men skjønte etterhvert at du modererte deg. Følger heller ikke med på Farmen så jeg vet ikke hvem denne Hugo er . Burde kanskje ikke ha blandet meg inn i debatten men når jeg likevel valgte å gjøre det var det mer ment som en generell innspill og hadde ingenting med deg direkte å gjøre når jeg bruker begrepet "nagler i fjeset". Personlig syntes jeg ingen ting om hverken piercing eller tatovering, men får bare aksepterer at noen velger å gjøre det. Og jeg mener at respekt for andre er grunnleggende for ytringsfriheten og demokratiets eksistens

Skjønte ikke helt den rettelsen din. Hva var det du ville erstatte med ordet "flokkmentalitet" ?

Sant så sant, vi kommer i alle former og fasonger, noen har "kroppspynt" og andre ikke, det er fint synes jeg;)

Jeg skrev folkmentalitet men det skulle stå flokkmentalitet;) Blir fort noe tastaturfeil;)

Ja ikke sant ?
Forskjellen er jo at selv om vi alle kommer i forskjellige former og fasonger så kommer gjerne kroppspynten etterpå - gjerne frivillig og det er min hovedbegrunnelse for hvorfor jeg ikke er særlig begeistret hverken for piercing eller tattoo - men dette ligger jo forsåvidt utenfor diskusjonstema....

Nja det greie er jo at når jeg har på vanlig bukse og genser ser man ingen av tattoveringene og de piercingene jeg har legger man knapt merke til så små som de er, min mor likte det ikke i starten(noen år siden nå) men nå synes hun faktisk det er ganske stilig med kroppspynt;)

For meg er det en livsstil, en del av min identitet:)

;)