Sukkerforum

De siste 10 – 12 dagene har vært ganske tunge. Jeg har sovet altfor lite, stresset på jobb med den ene deadlinen etter den andre, og slitt med senebetennelser både i den ene armen og den ene ankelen og leggen, noe som har hindret meg i fått trene de siste tre ukene eller så. Vintermørket tar også på, det er litt deprimerende å aldri få se dagslys annet enn gjennom kontorvinduet. Jeg begynner å merke at humøret er dårlig, jeg er trøtt og lite sosial, og jeg kan merke de negative tankene kommer snikende. En pen sukkerjente jeg datet for et par – tre uker siden og hadde veldig god kjemi med der og da (klinings en times tid ut i kaffedaten, ingen alkohol involvert) slutter plutselig å svare. Hun har vel kanskje møtt en annen. En annen som jeg har en liten flørt gående med lot også være å svare meg sist helg når vi begge var på byen, og ingen melding dagen derpå heller. Greit, vi har allerede avklart at vi nok ikke blir kjærester, men vi har jo møttes noen ganger for litt kos likevel. En tredje jente som jeg har klina med hver eneste gang jeg har møtt henne ute plasser meg plutselig også i venneboksen. Kanskje fordi jeg var så sliten og innadvendt sist helg, plager av stress og bekymringer. Eller kanskje hun bare har funnet en annen hun også. Hvem vet. ”Faen”, tenker jeg. ”Jeg kommer til å være alene resten av livet. Jeg er totalt mislykket. Jeg er stygg. Ingen kvinner liker meg…”

Vent litt, de følelsene kjenner jeg igjen. De pleide å plage meg i flere år, men jeg vet jo i dag at de ikke er sanne. ”Jeg er en seksuelt attraktiv mann”, sier jeg til meg selv. ”Kvinner elsker meg”. Det er en selvbekreftelse jeg pleide å si til meg selv mange, mange ganger om dagen da jeg ene og alene dro meg selv ut av noe som i ettertid synes ganske åpenbart var en depresjon. Jeg liker ikke å plage andre med problemene mine, så ingen visste det, men jeg var lang, langt nede. Der er jeg ikke lenger. Da jeg først begynte å si de tingene til meg selv, og andre lignende ting, så trodde jeg egentlig ikke på det selv. Nå vet jeg bedre. Det stemmer. Jeg er en seksuelt attraktiv mann, og kvinner flest liker meg. Noen bare som en venn riktignok, men ikke alle. Så når jeg tok meg selv i å begynne å tenke de gamle negative tankene igjen, så kunne jeg fortelle meg selv at det ikke er sant. Jeg vet at det ikke er sant. Jeg har sjekket opp en rekke pene jenter siden den gangen jeg var nede i det der dype, mørke hullet, jeg har hatt fin sex med noen av dem og jeg har vært i ...