Når vi først snakker om å lære av sine feil....

Med tanke på "Hvordan finne en BRA mann" tråden så har man et godt eksempel på dette av å "lære av sine feil" i nettavisen i dag;

http://www.side2.no/underholdning/article3038156.ece

Her har man altså ei 23 åring (og noget naiv?) som er i kretser med mange eldre menn, og som går fra en 48 åring til en 39 åring i løpet av et par måneder. Etter forrige brudd skulle hun ta det rolig, ta en lang pause og tenke gjennom situasjonen. Ifølge det etterrettelige magasinet Se og Hør har hun derimot hoppa omtrent rett fra den ene til den andre.

Så kan man stille seg spørsmålet; har man egentlig lært noe av de som hendte sist? Hvorfor har man ikke det? og hvor lang tid tar det før hu er i media igjen og snakker om bruddet sitt? og hvorfor gjør så mange kvinner akkurat dette? ;-p

Jeg synes flere unge jenter skulle hoppet umiddelbart over på oss gamle gubbene, jeg :p

Har ikke tatt meg tid til å lese artikkelen, men tipper at det er viktigere for vedkommende å bli omtalt i Se og Hør, enn å tenke gjennom saker og ting.

Det er en del unge jenter som ganske lett lar seg sjarmere av av eldre, suksessfulle menn som viser dem oppmerksomhet. Ingenting galt med det, det er den menneskelige natur. Disse mennene er ambisiøse, sterke (i det minste karaktermessig og mentalt), vellykkete og som oftest sosialt flinke - det er nettopp derfor de også er rike. Og det er jo nettopp slike egenskaper som svært mange kvinner håper å finne i en mann. Det er ikke uten grunn at svært, svært mange kvinner foretrekker litt eldre gutter og menn, fordi de er mer "modne" og "voksne". Les: De er ofte mer suksessfulle (de har hatt mer tid til å bli det), de er sosialt flinkere (igjen, mer trening og erfaring), og litt mindre brusende hormoner gir dem ofte - men ikke alltid selvsagt - mer selvkontroll og gjør dem mindre agressive i f.eks. fylla(i det minste mot andre, når det gjelder de svina som slår damene sine så tipper jeg du finner dem ganske likt fordelt i alle eldersgrupper). De har mer livserfaring og er mer velutdannete og kunnskapsrike (atter en gang, de har hatt mer tid på å lære) og de har flere ferdigheter - og mange jenter elsker å lære nye ting, gjerne av menn. At de i tillegg har råd til å gi jentene et bra liv er en bonus, men sjeldent det viktigste tror jeg. Det er mer viktig for henne at hun kan være stolt av han - og kanskje også av sehg selv, som har klart å kapre en slik mann.

Det eneste som mange holder i mot disse mennene, i forhold til jenta, er alderen deres. At de er utenfor aksepterte "normer" på kanskje maks 6-8 år eldre. Jeg snakker selvsagt ikke om Anna Nichole Smith og hennes ekteskap med en 100-åring her, alle skjønner jo at det var kun for pengene, men om f.eks. en 23-åring som blir sammen med en 39-åring mangemillionær eller kanskje en 21-åring som blir sammen med en på 38 adm.dir. Hva er galt med det? De kan jo bli oppriktig betatt av hverandre og forelsket i hverandre, og det er ikke opp til oss å dømme dem. At slike forhold sjeldent varer mer enn en måned eller seks er en annen sak, men f*** heller, slik er det jo også med de fleste flørter og forhold mellom jevnaldrende også?

Nå er det nå slik at fornuft og følelser ikke alltid går hånd i hånd.

Hallooo, Taz.... Hun er 23 år. Hva forventer du?? Hun er ung, hun er fri, og hun gjør som hun vil. Hvor moden var DU da du på den alderen? Synes innlegget ditt vitner og rimelig ignoranse jeg... eller mangel på livserfaring. Har du ikke noe bedre å engasjere deg i?

Et forhold med den aldersforskjellen som varer ei lita stund, er sikkert helt ok. Det jeg ikke begriper er alle de damene som finner seg 20-30 år eldre menn og ender opp som pleiemedhjelpere før eller senere.

Aldersforskjeller er store tidlig i voksenlivet, jevner seg ut etterhvert og øker kraftig etter femti. Kan være greit å ha i bakhodet.

Kjære Tea, mitt første spørsmål tilbake må være; Har ikke du noe bedre å foreta deg enn å engasjere deg i hva jeg foretar meg? Greit man kan være interessant men et sted går grensa altså ;-p

Når det er sag så er det dette med å lære av sine feil OG andre sine feil. Man er vel noe naiv hvis man tror man som 23 åring skal være den store kjærligheten til en mulitmillioner på 39 år. Selvsagt er det følelser inne i bildet og alt det der, men samtidig må man faktisk kunne greie å stikke fingern i jorda og innse realitetene.

Denne tråden kom som en oppføling av en tråd fra helgen hvor ei spurte seg selv (og andre) hvorfor man aldri lærer. Her ser man et godt eksempel på det. Man er naiv, tror at jeg skal kunne endre han og jeg har det som de 10 forrige ikke hadde som gjør at han blir et bedre menneske.

Hu må gjerne gjøre som hu vil, skiter nå jeg i, men det var et godt eksempel på dette med å lære av sine tidligere feil, for så å dundre rett inn i en ny feil...hehe...

@ taz

Finner det litt betenkelig at en 35 år gammel mann bruker tid på å lese det etterrettelige magasinet Se og Hør...

Selvfølgelig kan en 23-åring være "den stor kjærligheten" til en 39-åring på hodestups vei inn i 40-årskrisa. Stikk fingeren i jorda og innse realitetene :-)

Det å gjøre feil handler om å bli voksen, Taz;-) og du er altså 35..... Jeg er ikke så veldig imponert.

Kjærlighetens veier er uransaklige.

Og "voksne" gjør også feil. Ofte. Ikke minst når det gjelder det motsatte kjønn. Hvis du kun skal regne de forholdene som varer livet ut som de eneste som er vellykkete, vel da opplever de fleste mennesker kun ett eneste "vellykket" forhold i hele sitt liv - det siste. Eller kanskje to hvis de er så uheldige at den første partneren går bort alt for tidlig, men de klarer å finne en ny partner å elske senere. Men sånn er det jo ikke, er det vel? Jeg synes i alle fall ikke det. Noen ganger har man det veldig fint sammen en stund, være seg noen uker eller noen år, før man sammen finner ut at det er på tide å avslutte det og skilles som venner.

Dessuten er en jente på 23 voksen i min bok. Hun er kanskje et annet sted i livet med tanke på familie og fremtid og slikt, men det er ikke sikkert. Kanskje har hun akkurat de samme ønskene og drømmene som meg. Uansett er hun voksen.

@viveca - nu har ikke jeg selv lest se og hør, det står derimot i artikkelen fra side2, som igjen lå på nettavisen, hvor jeg begynte min reise ;.-)

@tea - om du er imponert eller ikke Tea tar jeg med knusende ro samt en liten teskje sukker til teen min :-)

Hvorfor har folk en sånn trang til å blande seg borti/kritisere forholdene til andre folk?

For å føle seg overlegen, smartere eller bedre enn dem. Det er et ganske vanlig fenomen dessverre.

Greit nok det Irene, men hvorfor skal man omtale hennes forrige forhold som en "feil"? Er ikke alle eks-forhold en "feil", isåfall?

Jo da, kan godt hende at TS hadde en annen tanke med denne tråden, men jeg får bare skrive som bangalter: Hvorfor har folk en sånn trang til å blande seg borti/kritisere forholdene til andre folk? Det er bare trist.

Når det et standard uttrykk å bruke; å lære av sine feil

Selvsagt er ikke alle forhold man har vært igjenom feil, men siden man ikke er sammen med disse menneskene så er det opplagt blitt begått noen feil på en eller annen måte. Jeg kan f.eks. i stor grad pinpointe hvorfor mine forhold har gått skeis og har lært av det.

Grunnen til at jeg tok frem dette var at man (uten å skal være den største kverulanten på jord og skal krangle bare for å krangle) ser et lite mønster her (pappafigur??). På samme måte som helgas julebordsdeltaker også var litt lei etter å ha sett litt mønster i sine egne ekser.

Hva hun gjør, og hvem hun er sammen med, det bryr jeg meg som tidligere nevnt ikke så veldig mye om, men jeg mener (og forventer å se) at dette trygt kan brukes som et eksempel på å ikke lære av sine "feil".

Så får dere krangle så mye dere vil og tillegge meg allverdens meninger og holdninger, jeg tar meg hverken nær av det eller bryr meg om det ;-)

*drar å trener og bruker energien sin litt mer fornuftig*

Jeg ble litt usikker på hva som er topic her i tråden. Denne jenta, eller å "lære av sine feil". :-)

Anyway, med utgangspunkt i spørsmålene innledningsvis
Hva som er rett i hennes verden, kan oppleves feil i min. Det vil ikke dermed si at jeg har mer rett til å si hva som er rett/feil enn henne. Jeg vet jo ikke hva som funker for andre....og særlig ikke om de selv ikke vet. ;-)

Så kan det være lett å løse andres utfordringer og problemer, da...sett utenfra sitter "alle" med fasiten.
;-)
Har hun (man) lært noe av forrige erfaring? Ja/Nei - hvem vet? Og hvordan kommer det til syne?
Hun er nå (iflg innledningen) kjæreste med en som er 9 år yngre enn forrige. Det er jo en endring, er det ikke?
Hun skulle ha en pause...(...), og kanskje det er en lang pause i hennes verden med noen måneder?
Jeg vet ikke. Jeg vet heller ingenting OM hun har tenkt, og i tilfelle HVA. :-)

Mitt spørsmål blir til -Taz-
Hvilken feil er det denne jenta skal lære av? Hva er feil? Hvordan "burde" hun gjøre det istedet?
Og hva er det mange jenter gjør?
(Forteller i media om sine brudd, eller planer...eller er i forhold med eldre menn...eller går relativt kjapt inn i nytt forhold...eller lærer ikke av sine "feil"?
:-)

*Det ble visst mer enn ETT spørsmål, gitt...sojjy. ;-)*

Føler meg plutselig eldgammel fordi jeg forstår årsakene til samtliges reaksjon og argumentasjon hittil her :)

Første som slo meg når jeg leste artikkelen: You lucky bastard!!!