Sukkerforum

Hva er den viktigste ressursen du har i livet ditt, noe du aldri får igjen hvis du kaster det bort? Tiden din.

Hva er formålet med å bruke tiden din her inne? Finne en partner av motsatt kjønn for flørt, sex, kjærlighet osv...

Når jeg sender melding til jenter så kan det være tusen grunner til at de ikke er interessert i å prioritere kontakt med meg der og da. Jeg trenger ikke å vite eller spekulere over årsakene.

Det jeg vet er at en melding her inne er en invitasjon til kontakt - og tar hun ikke imot invitasjonen så trenger ikke hun bruke noe tid på en hun ikke er interessert i der og da, og jeg trenger ikke bruke min tid på en som ikke er interessert i meg der og da! VINN VINN situasjon! :)

Dette er høflighet, dette er hensynsfullhet: Du sparer din egen og andres tid, og du gnir ikke ting inn som andre ikke har interesse av. Du fokuserer på det du er her for å fokusere på: knytte kontakt med de det er gjensidig interesse for å utforske mer.

La oss si du av en eler annen grunn får veldig lite svar her. Det betyr at profilen din, slik den er nå, ikke oppfattes som attraktiv av majoriteten. Siden tid er den viktigste ressursen du har i livet:

Bør du skrive enda en post der du kritiserer at jenter ikke svarer de som de ikke har interesse av, selv om du vet denne posten ikke vil gjøre det minste forskjell? Selv om du vet at samme meningsløse syting er skrevet hundre ganger før her inne, kastet bort tiden til masse menesker hundre ganger før her inne, uten å gjøre det minste forskjell?

Eller bør du bruke tiden din (det mest verdifulle du har) på å forbedre profilen din, eller finne andre sjekkearenaer der dine kvaliteter kommer bedre frem?

Jeg vil utrykke en takk til de jentene som ikke svarer meg. Kanskje tiden bare ikke var riktig nå, kanskje hun føler at jeg ikke er hennes type... Uansett: jeg vil takke dere for at dere ikke kaster bort deres egen tid og min tid på ting som ikke tjener formålet med å være her. Jeg vil takke dere for at jeg slipper å lese totalt idiotiske standardavvisninger ovenfor en dere ikke kjenner. Jeg vil takke dere for at dere bruker tiden deres på guttene dere er mest interessert i å bli bedre kjent med!:)

Dette er 2011, dette er en sjekkearena, og av hensyn til både sender og mottakers tid og interesser vil alltid det mest høflige og hensynsfulle være å LA VÆR Å SVARE de du av en eller anen grunn ikke vil ha kontakt med nå, så din og andres tid kan brukes på mer interessante og nyttige ting!=)

Jeg ser det hver gang jeg er ute på byen. Utenlandske, gjerne afrikanske menn stimler seg rundt norske kvinner, tar på dem, gir dem komplimenter, sjekker dem opp. Etnisk norske menn står i bakgrunnen og håper på oppmerksomhet. De håper de blir oppdaget og at en dame viser interesse.

Norske damer er som damer flest. De liker oppmerksomhet, de liker handlekraftige menn. De elsker sex. Driftene er enormt sterke. Og det er ikke mange norske som kan vise fram slik handlekraft. Jeg finner det vanskelig å finne en kompis som faktisk tør prøve seg på damer. Reelt sett prøve seg, slik at hun forstår at nå har hun god mulighet til deilig sex. Uten en wingman med et snev av guts og evne til å demonstrere fysisk kapabelhet er det vanskeligere å dra med damer på nach.

Resultatet er at norske blondiner, norske brunetter i stort hopetall drar på nachspiel med utenlandske menn. Og har sex. Motsatt skjer det i svært liten grad. Ut i fra det jeg selv observerer.

Det er mulig norske kvinner har mye større fetish for afrikanske menn enn etnisk norske menn har fetish for afrikanske kvinner.

Men jeg tror ikke dette er grunnen. Jeg tror norske kvinner rett og slett er seksuelt frustrerte over den tafattheten som råder blant etnisk norske menn. I edru tilstand tør de null niks. I fylla tør litt, men ikke nok, og er da gjerne brautende og lite galante. Amerikanske damer som kommer til Norge er sjokkerte over mangelen på tilbud som råder.

Tilsvarende flykter norske kvinner i hopetall utenlands for å få seg og få bukt med sin seksuelle frustrasjon. Jeg ser det hele tiden når jeg reiser utenlands. Samtidig ser jeg langt sjeldnere norske menn dra utenlandske damer.

Norge må være et drømmesjekkemarked for utlenlandske menn. De møter i allefall liten konkurranse fra oss innfødte.

Hva tenker norske kvinner? Er dere enig i mine observasjoner? Kan dere beskrive forskjellen på hvordan etnisk norske og utenlandske menn sjekker dere opp? Må dere selv i stor grad sjekke opp?

Er det flere som har det som meg for tiden?

Jeg synes dagene bare forsvinner uten å ha fått utrettet noe som helst. Utsetter klesvask til alle skapene er tomme for klær, legger alle de nyvaskede sokkene i sokkekurven min, som nå er stappfull av uparrede sokker, som gjør jobben større og større jo fullere den blir. Bilen min ser ut som en katastrofe både inni og utenpå. Kjøleskapet har minst to tomater jeg kjøpte for to uker siden, en råtten paprika, gamle uspiste oster, og rester fra middager jeg ikke har lyst til å spise og ikke har samvittighet nok til å kaste, selv om jeg vet at jeg aldri kommer til å spise dem. Jeg skulle ha svart på mail, men jeg gidder ikke det heller, det skal jeg gjøre i morgen, selv om jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det. Jeg synes det er et ork å finne frem klær å ha på seg om morgenen, og hvis jeg er ekstra trøtt, så tar jeg på meg deppetøyet mitt (olabukse og en fleesegenser i XL), og mine alt for store vintersko. Kollegene mine mobber meg når jeg har på meg dette grusomme antrekket, da vet de at jeg er sliten og at jeg enten er i fandenivoldsk "jeg bryr meg ikke om noe humør", eller at jeg er innadvent og stille, les: BORING! Jeg har 2500,- i gavekort jeg kunne ha brukt på nye fine klær, men når jeg prøver å shoppe noe, ender det opp med en ny joggebukse og myke pusesokker, ulike former for stearinlys som jeg absolutt ikke trenger, enda en ny orkidee, rødvin og kanskje en ost jeg ikke har smakt før, men som jeg tror vil redde meg fra kjedsomhet i kjøpsøyeblikket.
Og ikke minst: jeg har vært på forumet her i et par uker, svarer på alt mulig svada, diskuterer for å diskutere, og egler på meg folk med vilje, da er det virkelig fare på ferde, det betyr at jeg har alt for mye fritid, og at jeg sitter mye alene. Gidder ikke se nyheter og på jobb får jeg bare dagen til å gå fortest mulig, gjør det jeg må, men ikke noe mer.

Kunne jo ha funnet på noe, gått på kino med en venninne, besøkt noen, gått på byen, meldt meg på et eller annet afrodanskurs eller datet, men neida. Sitte inne i onepiecen min (neida, har ikke det, men en joggebukse som kan ligne litt), med alt for store ullsokker, spise godteri på hverdager, selv om det absolutt IKKE er lov, ikke gå på SATS, være logget på facebook hele tiden og vente på bedre tider.

Akkurat som jeg er i dvale, og bare venter på våren...
Noen som kan gi meg et velfortjent spark bak? I need it!
Eller du kan dele dine deppesymptomer med meg, kanskje jeg blir i bedre humør?

Det er veldig inn å være overtroisk om dagen. For tjue år siden kunne man ikke i voksen selskap sitte og si at mann hadde sett spøkelser, men idag, om borddamen din skulle utbasunere at hun hadde sett ett gjenferd. Nei, da er det ingen som leer på et øyelokk. For det er akseptert og det er greit. Jeg synes også det er greit, men da håper jeg det er greit om jeg synes den som sier det er litte granne ureflektert?

Overtro er en pengeindustri. Jeg har selv vært på den alternative messen og sett. ALT koster penger der. 200kr for en "magisk" stein, "350" for en auraavlesning osv. ALT hadde prislapp, og ingen "evne" ble brukt uten at noen puttet noen sedler i et skrin.
Og Snåsamannen? Jesus-Christ! Vi som ikke kjøpte den ville historien helt uten bevis var i mindretall! Det sier litt om hvilke kraftige strømninger som flommer inn i det tomrommet kristendommen etterlot seg i hodene på folk.
Argumentene for snåsamannen var: Han måtte være ekte fordi han ikke tok betalt. : "Alltid noen som kjente noen som hadde blitt helt frisk av hans hender." Osv Samme regla som med alle helbredere omkring...Her er en grei regel: Om du kommer med en ellevill påstand må du ha like sterke bevis. Om jeg sier at jeg kan fly så må jeg Bevise at jeg kan fly, ikke bare si. Motbevis at jeg ikke kan fly...

Uansett Årsaken til dette innlegget er hvor mange jenter som sier at de er Sterkt åndelige i profilen sin...Utdanningsnivået har ikke noe å si virker det sånn. Jeg vil iallefall ikke gått til en lege som er STerkt åndelig...

PS. Før noen sier "legemiddelindustrien": Kort svar: Legemiddelindustrien består av firmaer som har som mål å tjene penger. De selger medisiner som har nok effekt og som er ufarlige nok til at det lønner seg for dem å selge dem om igjen og om igjen....Viser det seg at et av firmaene gjør noe fælt, ville de andre firmaene fort påpeke dette og ukonkurrere det fæle firmaet.

Bytt ut legemiddelindustrien med bilindustrien så får du samme svar: Bilindustrien veier sikkerhet mot pris på produksjon. Bilene kunne vært mye tryggere, men det hadde ikke lønnet seg.

En ting jeg har irritert meg over i lang tid nå, er hvor vanskelig det skal være å vekke interessen hos jenter jeg skriver til.
Det virker som at de fleste såvidt åpner posten sin, for så å bare slette den uten å i det hele tatt se på innholdet. Jeg kan selvfølgelig ikke vite om det er sånn det foregår, men tar meg friheten til å bruke litt fantasi her.

Det som er greia da.. Jeg vet, ja faktisk så er jeg ganske skråsikker, at jeg er en ålreit fyr. Jeg får ofte høre veldig positive ting om utseendet mitt, og komplimentene strømmer inn om personligheten min. Det er ikke sjelden at jeg er midtpunktet på fester, og får i ettertid, selvfølgelig, høre hvor kjekk jeg er også videre. Jeg har null problemer med å skape en kjemi ansikt til ansikt, og folk flest trives utrolig godt i mitt nærvær. Jeg kan gå bort til ei helt tilfeldig dame på byen og ende opp med å prate med dem i timesvis, med full kroppskontakt og alt som følger med. Men, jeg er ikke av den typen som liker one-nights og lar det bli med flørten på byen fordi det er morsomt!

Så, hvorfor skal det da være så vanskelig å oppnå kontakt på nettet? Når alle sier at det er mye mer personlighetsfokus her, siden man kan bli kjent med og trygg på folk før man møter dem? Etter en stund så blir man lei av å skrive lange, personlige og interessante mailer til hver eneste person man tar kontakt med. Dessuten er det en stor fordel å faktisk la det være litt ting usagt hvis man håper på en interessant date.

I tillegg da, så var det dette med utseendet.. Jeg er helt utrolig lite fotogen, og ser helt anderledes ut på alle bilder som blir tatt av meg. Det er faktisk såpass ille, at folk nesten ikke kjenner meg igjen på bilder. Det første som pleier å bli sagt når jeg er på date er "Oi, du ser helt anderledes ut i virkeligheten".

Men, nå gidder jeg ikke å skrive mer..

Poenget mitt er: Den mailen du sletter over en lav sko, kan være fra den personen du har lett etter hele livet ditt! Gi folk en sjanse, selv om dem ikke ser så supre ut på profilbildet, eller har skrevet en uinteressant tekst.

Ha en fin dag videre folkens, og lykke til i letingen etter den rette! :)