Ensomhet....... eller...

Dagen er borte nå
Tanken på en ny en
Virker skremmende på meg
Hva venter meg?!

Jeg trenger en arm
Å lene meg på
For jeg føler meg så alene
Muttersputters alene

Her i sengen
Uten noen å kjærtegne
Denne natten som jeg trenger det
Nå som jeg lengter så hardt etter det!!!

Jeg trenger å få gråte
Men også å le
Jeg trenger sex og kjærlighet
Mest trenger jeg kjærlighet...

...i mørket i kveld

av Dawnie

Er det bare meg.... Eller er vi fler...

Jeg har bodd alene i 7 år nå.. men først nå er jeg alene! Nå kom savnet etter en og elske, en og være glad i, en og være i lag med!
De siste årene: jeg har hatt to forhold. et som varte i 2 år og et som varte i 2 måneder.. Siden har jeg stortrives i eget selskap, med venner og familie:) hatt det kjempefint..

men nå... Hva skjedde... plutselig kom savnet...

er det noen som føler litt det samme, eller har følt det?
føler litt for og ha noen og være ordentlig glad i.. noen og skjemme litt bort, noen og lage mat til (lei av og lage et konge måltid til bare meg selv)
familien har vært utrolig snille med meg, men nå i det siste har det blitt litt kaldt mellom oss...
Og det er vel da man føler seg litt alene, hmmmm.... Noe og tenke over...

jeg skriver denne tråden, ikke for og få oppmerksomhet. men kanksje for og få noen svar..
Noen som har opplevd noe liknende?

føler det slik jeg og...Skulle gjerne hatt en jente å delt livet med og vært glad i....

Det er godt å høre det er fler som har det sånn : ) Vi får trøste oss sammen : ))

Godt og vite at vi er fler.... Blir kanskje litt dumt og skrive det slikt...
har lest litt rundt her på forumet, og må ærlig innrømme det at noen av disse trådene går det hardt utover oss gutta, men noen av oss er faktisk veldig ålreite:) i det minste prøver så godt vi kan..

Noen av oss har masse kjærlighet og gi, bare noen lar oss gi det:)
Det skal ikke være enkelt dette livet vi har fått utdelt, hehe:) men vi får prøve og ha det så morro vi bare klarer det!

Jeg har vært alene i snart 8 år. I den perioden har det lengste forsøket på forhold vart i 6mnd. For hver jente jeg har datet har jeg blitt litt mer sikker på at livet er best alene. Det er vel bare et tidsspørsmål før det bråsnur. Forhåpentlig fordi den rette dukker opp, ikke fordi jeg blir akutt desperat.

Men hvorfor har du stadig blitt litt sikker på at livet er best alene?

Og hvorfor skulle det bråsnu?

Jeg også kjenner meg godt igjen, har vært singel kun 2 år men kan egentlig legge på flere år da det ikke var mye forhold igjen på slutten. Har egentlig ikke savnet noen før det plutselig slo meg i høst, vet enda ikke hva det er jeg savner siden jeg faktisk elsker friheten, men samtidig så er jeg en person som elsker å lage hygge for de rundt meg, en kjærste som jeg kan støtte,elske, å være stolt av uansett hvor vi er.
Føler meg ensom når jeg skal sove, liker ikke det å slukke for kvelden. Savner å kjenne en varm kropp mot min å sove tett sammen for så å våkne å ligge å titte på han når han sover videre.
Lange frokoster med ingen ting på timeplanene, enten gjøre noe sammen eller bare kose oss på sofan sammen under teppe.
Nyttårsaften som singel - sucksssss.

Det er nå en gang den veien det går i Norge. Rikdommen og komforten gjør det uutholdelig å være sammen med noen. Man må som regel være sammen 2-3 år før man velger å få barn, siden det er en ugjenopprettelig investering (tror folk i hvert fall) og derfor ender de fleste forhold i løse tråder. Veldig forståelig. Det var en forsker som også sa at overbefolknings-problemet vil løse seg selv dersom man får hevet det gjennomsnittlige komfortnivået.

så var det dette med å spise før man blir for sulten ;) om man plutselig blir desperat, er man i faresonen.

@Pgmp.
"For hver jente jeg har datet har jeg blitt litt mer sikker på at livet er best alene"

ah, den kjenner jeg igjen....Jeg planlegger altid å være singel i to-tre år etter et brudd og bare nyte av å være alene...men, så går det egentligen bare måneder, eller et år, for man uansett ender opp med noen.

Det er viktig å ikke ta med gamle forhold inn i nye, å starte på et nytt ark...for ellers så går det ikke bra, er du redd for at den nye skal være slik den gamle var så ødelegger du for begge to.

Det er viktig å nullstille seg...lettere sagt enn gjort, men det er viktig...fordi vi vet alle at livet er best sammen med en man er glad i.