Sukkerforum

har sett i flere tråder her inne at mannfolka ikke ønsker kontakt med jenter, hvis de synes hun er for fin etc..
At mannfolk sier at ei jente er for fin for dem, og derfor ikke orker å være sammen med vedkommende er merkelig for mitt vedkommende..
Jeg hadde en fyr jeg likte godt, vi var på ett par date, så ble jeg litt opptatt ett par uker med jobb og studier, så vi hadde ikke så mye kontakt denne tiden, og det var greit, han var ute på jobb i nordsjøen da uansett.
Neste jeg fikk vite var at han hadde fått seg dame.. Han fortsatte å skrive til meg på fjesboka etc, som venner.. dette er litt over 7 mnd siden. han fortsetter å skrive til meg, og i forrige uke så fortalte han meg at årsaken til at det hadde blitt rolig for hans vedkommende, var at han (etter datene våre) syntes jeg var for flott og for god for han, og at han trodde ikke at jeg kunne være oppriktig interessert i et seriøst forhold med ham.
Jeg for min del, syntes han var flott, og kunne godt tenkt meg å bli bedre kjent med ham tidligere, og sett hvordan ting utviklet seg, men vi ble kun venner fordi han syntes dette, noe jeg synes er fryktelig dumt. Er det ikke opp til jenta hvem HUN liker? og omvendt? Er dette vanlig praksis?
At mannfolka gir opp kontakt fordi de synes at jenta er for bra for en?
Hvis en fyr er interessert i meg og jeg synes han er for fin for meg, så kutter jeg ikke kontakten KUN pga dette?

1. Toalettsetet kan beveges! Du er stor jente nå; er det oppe, legg det ned! Jeg trenger det oppe, du trenger det nede. Klager jeg når du lar det ligge nede? ... ... ...
2. Kom med et problem kun hvis du vil ha hjelp til å løse det. Det er hva vi gjør. Sympati har du venninner til.
3. En hodepine som varer 17 måneder er et problem. Gå til legen!
4. Alt vi sa for 6 måneder siden er utilgjengelig i en krangel. Faktisk blir alle våre kommentarer annullert og ugyldige etter 7 dager!
5. Hvis du ikke vil kle deg som en undertøysmodell, ikke forvent at jeg skal oppføre meg som en såpeoperastjerne!
6. Shopping er IKKE en sport. Og NEI - vi vil ALDRI se det som en sport.
7. Gråting er utpressing!
8. Spør om det du vil ha. La meg være helt klar på dette: Subtile hint virker ikke! Tydelige hint virker ikke! Innlysende hint virker ikke! Si hva du vil!
9. Ja og Nei er helt akseptable svar på nesten alle spørsmål.
10. Hvis du tror du er feit, er du sannsynligvis det. Ikke spør meg!
11. Hvis noe jeg sa kan tolkes på to måter, og den ene måten gjør deg lei deg eller sint, mente jeg det på den andre måten.
12. Du kan enten be meg gjøre noe, eller fortelle meg hvordan du vil ha det gjort. Ikke begge deler! Hvis du allerede vet best hvordan det skal gjøres - Gjør det selv!
13. Columbus spurte ikke om veien, og det gjør ikke jeg heller!
14. ALLE menn ser i 16 farger, som Windows standardoppsett. Fersken, for eksempel, er en frukt - ikke en farge. Gresskar er også en frukt. Jeg aner ikke hva oker er.....!
15. Hvis det klør, vil det bli klødd. Vi gjør sånt.
16. Hvis jeg spør hva som er galt, og du sier "ingenting", vil jeg oppføre meg som om ingenting er galt. Jeg vet du lyver, men det er bare ikke verdt bryet....
17. Hvis du spør et spørsmål du ikke vil ha svar på, forvent et svar du ikke vil høre!
18. Skal vi noe sted, er absolutt hva som helst du har på deg fint. Seriøst!
19. Ikke spør hva jeg tenker på med mindre du er forberedt på å diskutere tema som breakdown, soneforsvar eller pupper!
20. Du har nok klær.
21. Takk for at du leste dette. Jada, jeg vet - jeg må sove på sofaen i kveld... Men visste du at menn ikke syns det er noe problem? ..det er som en campingtur.

En ting jeg lurer på...

-Jeg er en mann som på tross av alderen har fått svært lite erfaring med jenter/kvinner på et romantisk nivå, dels av årsaker jeg ikke hadde kontroll over i yngre år, og dels fordi dette nok også har formet meg mer enn jeg liker å innrømme i senere år.

MEN jeg er også av de som får masse skryt av venner; de ramser opp alle de positive egenskapene jeg har (deriblant et OK utseende, så jeg tror ikke nødvendigvis det er der problemet ligger) og sier at den som "ender opp" med meg kommer til å være utrolig heldig (jada, jeg er en av DEM....).

Så - dersom vi stoler på disse vennene (kanskje trekker fra litt for kjente), så sitter jeg altså her og er nærmest et "kupp", i alle fall sammenlignet med en del andre. Og allikevel er jeg singel, og har vært det over lang tid - nærmest kronisk.

Jeg er nok en noe stille og rolig, kanskje beskjeden type sammenlignet med andre menn. Jeg er ikke den som brøyter vei inn i et lokale, griper mikrofonen og skriker "Living on a prayer!!!" med eller uten musikk(!), som er fysisk påtrengende, høylytt, påståelig, kranglevoren osv. Jeg har nok i det hele tatt ikke de voldsomme følelsesutbruddene over noe, men er mer laidback, "jevn" og forsiktig.

Så til spørsmålet: Dersom jeg altså, "på tross" av det ovenstående, ER en knakandes bra kar sånn egentlig - er det virkelig sånn at det er totalt uaktuelt for jenter/kvinner å gjøre et lite forsøk på å se igjennom denne ytre, initielle sjenertheten, usikkerheten og "roligheten", og ta meg for alle de positive egenskapene som tross alt er der inne? Når det første hinderet vel er overstått, så står jo jeg tilbake og er en bra mann visstnok, så hvorfor er det så uoverkommelig?

Det følgende er vel sagt til det kjedsommelige, men det virker som at når det kommer til "bad boys", DA er det plutselig veldig interessant å forsøke å se innenfor det harde skallet og prøve å finne noe mer der inne. Men altså med en mer stille og rolig fyr som går for å være en bra mann så er det ikke aktuelt i det hele tatt å kanskje overse det litt forsiktige ytre og se hva mer han har å by på? Han har liksom påmalt "Turn off" og "Kun venn" i panna, og da er det ingen vei tilbake?

Er dette virkelig så enkelt som at man blir styrt av evolusjonære linjer som ligger der og pusher? At "bråk", skråsikkerhet, og påtrengenhet er ansett som mer "virilt" og mandig? Men selv da; hvorfor ikke gi den rolige en sjanse i det minste?