Om vandringen i livet.
Er målet enden av de veiene vi går på, eller selve vandringen?
Og vil vi være tilfredsstilt når vi omsider kommer frem, vil det fremdeles være det vi ønsket?
Jeg tror jeg heller mot selve vandringen.
Og har man forlatt en vei (for godt), bør man se tilbake på den noen ganger?
(Det hender jeg gjør)
Hvordan ser dere på det?
Enig med deg at det er selve vandringen som er målet... alt det vi opplever og får med oss på veien frem...
er en sang jeg kjenner til som jeg syntes beskriver det ganske fint;
I can almost see it
That dream I am dreaming
But there's a voice inside my head saying
"You'll never reach it"
Every step I'm taking
Every move I make feels
Lost with no direction
My faith is shaking
But I gotta keep trying
Gotta keep my head held high
There's always gonna be another mountain
I'm always gonna wanna make it move
Always gonna be a uphill battle
Sometimes I'm gonna have to lose
Ain't about how fast I get there
Ain't about what's waiting on the other side
It's the climb
The struggles I'm facing
The chances I'm taking
Sometimes might knock me down
But no, I'm not breaking
I may not know it
But these are the moments that
I'm gonna remember most, yeah
Just gotta keep going
And I, I got to be strong
Just keep pushing on
Keep on moving, keep climbing
Keep the faith, baby
It's all about, it's all about the climb
Keep the faith, keep your faith, whoa
Når det gjelder å se seg tilbake på de veiene man har gått, er det helt greit i mine øyne... Noen ganger kan det være godt å se seg tilbake, se hva man har opplevd, se hva man har følt... Men tror og det er VELDIG viktig å vite at man ser tilbake, og ikke prøver å gå tilbake der man en gang var, for det går jo heller verre...
Det er og (i mitt holde) ganske feil å stå og se seg tilbake til stadighet.. da kommer du aldri fremover, og alle opplevelser du hadde en gang forran deg vil forsvinne i din kikke tilbake i stier du allerede har gått...
Jeg trives med å vandre samtidig som jeg har ett eller flere mål. Den veien man går på har mange avstikkere, man kan gå av når man ønsker. Og gå tilbake om man vil. Nesten når man vil :-)
Det samme gjelder målene. Det er godt å ha mål, og enda bedre at de kan endres ved behov.
Veien blir til mens man går :-)
"Success consists of going from failure to failure without loss of enthusiasm. "
~ Sir Winston Churchill