Haha, alltid morsomt å se en 19-åring ville sette voksne mennesker på plass :P
Men jeg er faktisk enig i poenget ditt Bell, selv om jeg ikke ville ha satt grensa på 20 år. For meg er det der en glidende overgang, og en jente (ja, jente) på 20 eller 24 er fortsatt nettopp det, en jente, så vel som en ung kvinne. Personlig synes jeg ikke at det er like riktig å kalle en kvinne på 35, 40 eller 50 det samme, skjønt det er en diskusjon jeg ikke gidder å ta med de det gjelder. De får kalle seg hva de vil, men ”jeg er en jente på 50 år” synes jeg egentlig høres litt rart ut. Det samme gjelder selvsagt for gutter og menn, og kanskje enda mer så. Hvis en mann på si 38 kalles seg selv for en gutt så synes jeg det høres ganske rart ut, og litt umodent. Litt sånn Petter Pan, en som aldri vil bli voksen, som ikke er komfortabel med seg selv og som ikke vil akseptere sin egen alder. Vedkommende behøver selvsagt ikke å være slik egentlig, men det er assosiasjonene jeg får.
Jeg tror forresten du også vil oppdage at for de fleste av oss er det mye lettere og identifiser oss med de som er yngre enn oss enn de som er eldre, og noe sånt som 80 prosent av alle mennesker føler seg faktisk yngre enn det de er. Det er jo egentlig ikke så rart hvis du tenker etter, for alle har vi jo vært yngre selv (og tiden flyr fortere og fortere etter hvert som du blir eldre og hverdagene blir mer og mer rutinepreget, så det føles ofte ikke lenge ut siden heller), men ingen av oss har jo vært eldre enn det vi er i dag. Så det ene er lett å kjenne seg igjen i, det andre egentlig helt umulig. Nesten like mange tror de ser yngre ut også. For de fleste av disse stemmer dette nok ikke, men selvbedrag er jo også en veldig menneskelig egenskap.
Hilsen en mann på 34 som ser på og omtaler seg selv som nettopp det, en mann, og ikke en gutt.