Sukkerforum

Til alle dere flotte og fabelaktige menn der ute, here's to you :-) Nyt våren! (og damer: ....vi kan også lære av dette diktet :-D)

If

"If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you;
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or, being lied about, don't deal in lies,
Or, being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise;

If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with triumph and disaster
And treat those two imposters just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to broken,
And stoop and build 'em up with wornout tools;

If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breath a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: "Hold on";

If you can talk with crowds and keep your virtue,
Or walk with kings - nor lose the common touch;
If neither foes nor loving friends can hurt you;
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run -
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man my son!"

- Rudyard Kipling

Slik er det heldigvis IKKE for de fleste av oss, når det gjelder den kulinariske verdenen med mat og drikke..
Vi liker å eksperimentere med smaker, krydder og konsistens når det gjelder mat og drikke...
De færreste liker fisk når de er små, men så prøver man å trosse sin egen smak og tøye noen av sine egne grenser og fisk blir bedre og bedre.. -tilsvarende er det med vin, øl, kaffe, sigaretter, cognac og mye mer.
De færreste liker sushi eller lutefisk første gang de prøver, - men de trosser seg selv og sin smak..og etter noen forsøk faller det i smak. Og det føles jo også så godt og ikke minst, så politisk korrekt :)

Men så til poenget: Er dette på noe vis overførbart når det kommer til smak på det motsatte kjønn?

Det er det nok neppe.. Vi utfordrer aldri vår egen smak og tøyer aldri noen grenser i denne verdenen. I motsetning til mat og drikke, er det her mest korrekt å holde seg strengt til den smaken en alltid har likt og aldri prøve noe nytt, utfordre sin egen smak eller å tøye sine smaksgrenser. Iallefall ikke flere ganger.
Her er det mest korrekt å holde seg til de "kjøttkakene" som man likte best i tenårene og bare forstette "å spise" dette. Altså omvendt av mat.. "jeg har mine preferanser og de står jeg bom fast på" - hører eller leser vi mange som skriver, når det gjelder smak og behag ifht det motsatte kjønn. Og de gjør det med stolthet.
Dersom noen hadde bydd på sushi til en som kun likte kjøttkaker, så hadde vedkommende beklaget og unnskyldt seg.
Når det gjelder det motatte kjønn, så er det helt omvendt av mat.. her er en stolt av å holde seg til den smaken en altid har hatt. Å rikke ved dette er politiisk ukorrekt

Noen fler som har tenkt i disse baner?

We are Already Adopted!!!

Ingen svar
(mann 40 år fra Vest-Agder) Privat melding

We are already adopted: patterns and structures to function in the society, friends, family and world relationships.

As a baby we are in these process, as a child we get strengthened, and as a adult we may have been to strengthen or rebelled because of the pressure and became to loosely in our self to fully be here and now and express our freedom. Freedom is recognizing the truth of our self.

How can anybody be free unless they are not them self ?

If we do not reveal our self to our self, we can never show our true-self to others and the world.

We will create separation and suffering, because separation cant survive, eternally.

And we will live a lie, we adopted the lie, so we will give a lie, and receive a lie, until we figure out the truth.

That's why truth can never be explained, by scientists or religion. Truth can only come true self-experience.

We can see that adoptive patterns can fool us, we fool ourselves because we agreed on them in the first place.

Then we can be humble and remember compassion for ourself and others.

What may be the biggest forgetting here is that it already exist a perfect pattern, not something we adopted, but something we can never fully lose, because it is what hold us together, holds our body mind and spirit, the universe, galaxies and planets TOGETHER. IT IS WHO WE TRULY ARE!

It is a mirror of the one consciousness that we are, and are an inseparable part of.

If you see it these way you are also fully capable of freeing your self from adopted patterns that lock you in, and block your inner freedom to shine. Recognising that we are One with the Cosmic Mind.

For fleire år siden var eg sammen med ei "dame" over ein periode. Det begynte greit, og vi hadde det morro sammen.
Som den gentleman eg er, så betalte eg stort sett... det være seg restauranter, barer eller kinoer. Kan faktisk ikkje huske at dama tilbydde seg å betale ein eineste gang, sjølv ikkje bensin når vi var ute å kjørte i hennes bil.
Det toppa seg ein sommerkveld, da vi var ute i Oslo S, spiste og hadde oss noe godt å drikke. Så dukket plutselig to veninner av henne opp. "Kan ikke du kjøpe to pils til de?" kom det fra "damen" da. Joa... eg kjøpte to pils eg. Så foreslo "damen" at sine veninner OGSÅ kunne få seg mat på min regning... men DA satte eg ned foten, og sa at det kunne dei betale sjølv. Da fikk eg høre at eg var "kjip".
Det blei ganske kleint, og litt meir krangling, spes siden veninnene hennes også tok hennes side. Endte med at eg gikk derfra, ganske sur. Det blei siste daten.
"Damen" tok hevn samme natt, ved å sende en god del "hyggelige meldinger" via Facebook og daværende Nettby til mine og sine venner. Disse lurte seff på hva i huleste som hadde skjedd. Mine venner forble stort sett. Mistet vel 2-3 stk.

En tid seinere, så fikk eg referert fra en av hennes venner, at "damen" var ute og reiste igjen. Denne gang sammen med sin mor og morens nye samboer. Iflg "damens" Facebook-status, så betalte da denne samboeren, turen til London, både for moren og "damen". "Kjekt å få lommepenger!" hadde det visstnok stått på FB. "Damen" er... etter det eg kjenner til... fremdeles singel og alenemor. SURPRISE!

Vel er eg tilhenger av å spandere når eg er ute, men visse grenser går det jo!

Nå skjønner jeg i grunn ikke stort av menneskene her inne.
Leter de fleste her inne etter bare en kjæreste? Har dem hatt så stor fokus på ensomheten i livet at dem har glemt hva som egentlig teller?

Det er så altfor mangesinte menn og kvinner her inne som stadig spør om svar, hvordan få flest mulig svar, best mulig profil så flest mulig skriver til en. Disse klager over alle som ikke svarer, sukker over få brev, arger seg over fete "alternativer", forbanner mangel på dates og så videre.

Hvorfor blir disse så opphengt i akkurat dette? Å være på en datingside er kanskje et hjelpemiddel, men ikke det som gir deg svaret. Men er de klar over det? HVORFOR vil de ha så mange svar/brev?
Hvem er det de skriver til, siden de aldri får svar?
Hva skriver de, siden det blir stille med en gang?
Og hva leter dem egentlig etter her inne? En kjæreste, liksom?

Jeg syntes i grunn disse menneskene er litt skumle. Og skumlere er det at de for det meste er anonyme når de skriver her inne (jupp, slik jeg gjør), så om de skulle finne på å skrive til meg, får jeg ikke luket disse ut og sendt dem "nei takk" frasen.
For jeg er ikke ute etter en hvilken som helst kjæreste.
Jeg er ikke inne her for å få flest mulig svar eller mest mulig post.
Jeg ønsker simpelten å finne kjærligheten. Ikke en overfladig kjærlighet som tar meg kortvarig bort fra ensomheten.
Nei, jeg vil ha den kjærligheten som gjør at vi fyller ensomheten sammen. Den kjærligheten som gjør deg helt fjortis igjen :-)