Hvis man kun liker kjøttkaker, så er det kjøttkaker en vil ha

Slik er det heldigvis IKKE for de fleste av oss, når det gjelder den kulinariske verdenen med mat og drikke..
Vi liker å eksperimentere med smaker, krydder og konsistens når det gjelder mat og drikke...
De færreste liker fisk når de er små, men så prøver man å trosse sin egen smak og tøye noen av sine egne grenser og fisk blir bedre og bedre.. -tilsvarende er det med vin, øl, kaffe, sigaretter, cognac og mye mer.
De færreste liker sushi eller lutefisk første gang de prøver, - men de trosser seg selv og sin smak..og etter noen forsøk faller det i smak. Og det føles jo også så godt og ikke minst, så politisk korrekt :)

Men så til poenget: Er dette på noe vis overførbart når det kommer til smak på det motsatte kjønn?

Det er det nok neppe.. Vi utfordrer aldri vår egen smak og tøyer aldri noen grenser i denne verdenen. I motsetning til mat og drikke, er det her mest korrekt å holde seg strengt til den smaken en alltid har likt og aldri prøve noe nytt, utfordre sin egen smak eller å tøye sine smaksgrenser. Iallefall ikke flere ganger.
Her er det mest korrekt å holde seg til de "kjøttkakene" som man likte best i tenårene og bare forstette "å spise" dette. Altså omvendt av mat.. "jeg har mine preferanser og de står jeg bom fast på" - hører eller leser vi mange som skriver, når det gjelder smak og behag ifht det motsatte kjønn. Og de gjør det med stolthet.
Dersom noen hadde bydd på sushi til en som kun likte kjøttkaker, så hadde vedkommende beklaget og unnskyldt seg.
Når det gjelder det motatte kjønn, så er det helt omvendt av mat.. her er en stolt av å holde seg til den smaken en altid har hatt. Å rikke ved dette er politiisk ukorrekt

Noen fler som har tenkt i disse baner?

Jeg har tenkt i disse baner. Det var i tenårene jeg forelsket meg mest i kjøttkaker og seigmenn. Dessverre fantes ikke seigdamer den gangen.
Men jeg tiltrekkes en annen type femi-mat idag. (Hehe) I ungdomsalderen telte den ytre fasaden mere. Iallefall tror jeg det var slik. Men det kan hende jeg tar feil: Kanskje "personlighet" var like viktig da, men siden jeg var redd for jenter - og ikke kjente dem - ble jeg kanskje mere forelsket i egne sosiale fantasier som jeg "la på de peneste".
Idag er definitivt personligheten viktigst. Det betyr ikke at utseende er uvesentlig, men utseendet fargelegges sterkt av sjelen. Selvsagt.

Er farlig å bare holde seg til en smak. Ikke at jeg kommer til å smake på en 70år gammel whisky med mye røyk smak, ihvertfall ikke med det første :-p
Men det er alt for mange som går glipp av noe pga de ikke tør å prøve noe nytt. Mulig de er pga man er så redd for å ikke like smaken at man holder seg til det gamle og kjente.
Jeg har selv opplevd at noen vil prøve noen andre smaker for så å gå tilbake til det gode gamle.
Nå skal det sies at retten må se noe delikat ut, men det er jo også individuelt :)

Hvis man gjør det man alltid har gjort, vil man få det man alltid har fått...

Innrømmer at jeg ikke har tenkt tanken, nei....men tror du har MYE rett i det!! Det er jo trygt og godt å satse på kjøttkakene. Ikke har jeg smakt sushi og ikke har jeg lyst til å smake fordi jeg syns det ser ekkelt ut. Og det er jo en utrolig dum innstilling av meg......

Det finnes jo så mye god mat, og så lenge den ikke er kjempefet har den garanter noe som apellerer til meg. Men likevel er det jo noe mat jeg liker bedre enn annen. Og jeg har mye igjen å oppdage.

Også i overført betydning.

Har en venninne, en med særdeles sterke meninger, som var på dette forumet i to år der en mann, uten hår, kontaktet henne. Hun hadde bestemt seg 100 % for at hun skulle ha en mann med hår. Kall det overfladisk (det er hun ikke i det hele tatt, men har meget bestemte meninger). Dessuten bodde han i helt feil fylke, flere mil fra hennes fylke.

Resultat; de giftet seg i fjor etter 5 års samvær. Hun ble forelsket i han FØR hun møtte han og de kysset på første date, helt utenfor regelboka hennes. Han var absolutt ikke en type hun trodde hun ville falle for, og det gjorde hun. Hvorfor? Fordi han var den personen han var da han kontaktet henne og hun kunne ikke "la vær" å falle for han.

Moralen er; er du ikke åpen og mottagelig for det som kommer til deg, men forutinntatt...ja da blir du her lenge....lenge... Enig i "reg" innlegg kl 10:44 "Hvis man gjør det man alltid har gjort, vil man få det man alltid har fått.... og alle som er her vet at det vil vi ihvertfall ikke :-)

Det som slo meg var forutintattheten og det kulturelt betingede, det som vi så populært kaller "politisk korrekthet"

Det interessante med vår forutintatthet ifht det kulinariske som mat og drikke, er at det "korrekte" og tidsriktige er å ha et åpent sinn, prøve nye ting, tørre å eksprimentere og flytte grenser. Det gir en slags sosial aksept, annerkjennelse og status og like sushi, lutefisk, smalahove, rødvin, røket whiskey, kraftige krydder, hvitløk, m.m..
Det finnes vinklubber, wiskeykjennere, ølkjennere osv.. De som strekker seg lengst, er de mest moderne, kule, urbane, hippe, tidsriktige, interessante osv.. De som er sære på mat, typisk: jeg liekr bare mors kjøttkaker, burgere og koteletter, de er å anse som sære, umoderne uhippe og ukule..

Når det gjelder smak på det motsatte kjønn, så er det totalt omvendt av mat og drikke. Jo snevrere du er, i smaken jo kulere, hippere, mer moderne og tidsriktig er du..
Det å ikke rikke ved denne forutintattheten, er det mest tidsriktige og kule. Når noen sier at de er kresene ifht valg av partnere, så uttykkes det som regel med ærbødighet og med klang av stolhet i stemmen.. Pussig, -ja .. men jeg tror ikke så mange har tenkt igjennom dette, fordi det kulturelt sett er det mest korrekte..

Grunnen til at dette temaet slo meg, var at jeg selv har erfart - da ved tifeldigheter, siden jeg som folk flest aldri har reflektert over at det med smak også ifht det motsatte kjønn kunne være "flyttbar" - at jeg har opptaget nye sider ved meg selv og min smak. Jeg finner en rekke eksempler på konkrete opplevelser i livet mitt som ubevisst har rikket ved min smak, uten at dette var basert på bevisste valg..

Min neste tanke var; hva om jeg tenkte mer på min smak ifht det motsatte kjønn på samme vis som med mitt forhold til mat. Dvs. at jeg turde å prøve mer, tøye noen grenser og ikke låse meg fast i mine preferanser ifht jenter og tro at jeg opptrådte kulturelt korrekt..

Flere som har reflektert over dette?

Ja, det har jeg reflektert over, jf. mitt svar om at smaken også gjelder i overført betydning.

Jeg synes mennesker er fascinerende, og tror jeg kan falle for veldig mange forskjellige damer. I hvert fall når vi snakker om utseendet. Når det kommer til personlighet, tror jeg at jeg aldri kan leve lenge med en kvinne som er svak. Hun må ha meninger og kunne stå for dem. Enighet er mindre viktig enn engasjement og refleksjon.

Altså;
man streber etter å gå på akkord med sine preferanser når det gjelder mat, og er stolt av det når nye barrierer er brutt.. --og totalt omvendt når det gjelder det motastte kjønn; her streber en etter å IKKE gå på akkord med sine preferanser -ikke prøve noe nytt.. også er en stolt av det :)

Ikke det at kulinarisk smak kan overføres direkte til smak når det gjelder partnervalg, men det handler mest om holdningene - de forutintatte..
Kanskje kan det åpne seg nye dimensjoner dersom en endrer litt utgangspunkt og holdninger - og ikke minst reflekterer over temaet.. :)

:)

jeg har bevisst utfordret smaksansene mine fordi jeg ikke er overbevist om at det er en smak som foretrekkes. Her som i alt annet har jeg funnet ut at jeg er relativt tolerant og har et vidt perspektiv på hva jeg liker.

Ndg mat er det så enkelt at jeg kan kjenne etter dagens ønske og lage middag etter det. En dag thai, en annen dag indisk - og da er det bare å smelle sammen noe og jeg får et himmelsk måltid. SLIK forventer jeg ikke å ha det på andre måter - jeg tror ikke jeg orker å ha et slikt spekter av nummer å velge mellom.

Men jeg ønsker meg en som har det spekteret i seg selv - altså en kompleks mann :-b

- ellers - jeg styrer alltid unna kjøttkaker yjæk

Da er jeg jo litt på riktig vei....

Alle disse trådene om mannen skal ha hår på hodet, skal, skal ikke, grått, ikke grått, bart, ikke bart, hår på brstet eller ei....puh.....

For de trådene har jeg aldri skjønt... Jeg spør ikke en mann: unnskyld...har du hår på brystet...? Og trekker slutninger ut i fra det... For det spiller nemlig INGEN rolle for meg!!! Ingen av nevnte ting..! Bare jeg liker fyren..!

@ oo..

Men du har tydeligvis utfordfet og utvidet smaken din noen ganger i livet da, når det gjelder mat og drikke. Med tanke på at du ramset opp noen eksotiske retter - slike man ikke ville ha likt dersom en ikke hadde turt å utfordre seg selv og sin mat-smak :)

Tenk om vi hadde overført våre holdninger til smak ifht det motastte kjønn, når det gjelder mat da? -at det mest korrekte var å stå fast på de matpreferanser en hadde hatt hele livet.. :)
Da kunne en, loud & proud, ha hevdet at "jeg liker bare kjøttkaker" - så hadde det gitt fått sosial status og annerkjennelse, som en moderne og tidsriktig sjel :)

Danty - jeg prøvde å legge mellom linjene at det dreier seg om BÅDE mat og menn ;o)

Og selvom jeg har bredt perspektiv i hva jeg liker, har jeg helt klart kunnskap om hva jeg ikke liker. Kjøttkaker i brun saus og bacon til frokost er bare å glemme!-)

hm og jeg tenker - at hvis en kan loud&proud hevde å like bare en ting, vil jeg ressonere det til at personen har gått inn i et rom og lukket døren til andre opplevelser... Hvis du da ikke mener "the one Im looking for" Danty?

Går man etter samme meny hver gang en skal "spise ute" blir det fort kjedelig:)

Jeg er utrolig kresen i matveien, litt mindre kresen i valg av gutter ;)

Jeg kan godt si at jeg foretrekker menn med blondt hår/uten hår, blå øyne og fin nakke. Han skal blant annet være smart, flørten, leken, ha sunne interesser og jobb han er stolt av, sosial og familiekjær. Men jeg kan treffe mange som har akkurat de egenskapene jeg ønsker at drømmemannen skal inneha. Men det er ikke sagt at jeg faller for ham. Kjemien er alfa omega. Og så må han få meg til å le og ha full forståelse for hva ærlighet og respekt betyr.

Selv om jeg har mine preferanser om hva jeg synes er vakkert å se på, så ser jeg alltid noe vakkert i alle. Men hvis jeg skulle latt være å bli kjent med noen bare fordi de ikke er et speilbilde av fantasimannen min kan jeg gå glipp av ganske mye her i livet. Jeg må selvsagt være tiltrukket av mannen for å innlede noe, men det kan være så mye, eller ganske lite som først tiltrekker meg. Et vakkert ansikt, flotte hender eller en kyssbar nakke. Og er kjemien der og en trives sammen, da vokser personen på meg og hele pakken er tilslutt fantastisk og jeg kan ikke skjønne at jeg egentlig hadde litt andre preferanser før jeg møtte ham.

Men psykisk ustabile menn, det er jeg ferdig med. Men ellers så er jeg ikke redd for å prøve noe nytt :) I mine øyne er det bare positivt, men en trenger jo ikke gå gjennom hele menyen på en gang ;)

@oo,,
Når det gjelder smak ifht det motsatte kjønn, så er det jo faktisk (kulturelt sett) slik at en loud & proud kan hevde en snever smak.. "jeg vil ha akkurat det - og bare det".. det gir en slags status.. da er du av den kuleste sort :)
Når f.eks. en jente sier at hun har svært sterke meninger ifht hvordan en fyr skal se ut og være, så er det "respeckt" Dette er en dame som vet hva hun vil,, det gir litt klang av selvstendighet, bevissthet osv.. det er kun positivt ladet..
Hadde hun derimot sagt det samme om mat, så hadde hun vært utrolig døll, sær og umoderne..

Det kulturelt mest korrekte er å ha et stort og vidt perspektiv på det kulinariske og så snevert syn på det motsatte kjønn som mulig :)

Og ønsker man det slik -og streber etter å ha det slik, så blir det som regel slik.

Min refleksjon gikk altså på våre forutintatte holdninger..

Fin tråd, Danty! Ja, du har nok rett. Å ikke ville smake på ny mat er ansett som barnslig og feil. Men man kommer lett unna med å ikke ville ha en som er tja - lavere, høyere, tynnere, tjukkere, rikere, fattigere osv.

Det som forbauser meg enda mer, er likevel hvordan mange gang på gang velger det de IKKE liker - altså hvordan en mann som sier han hater drama, gang på gang kommer ut for drama queens. Og hvordan en som vil ha kjæreste gang på gang faller for de mest innbarka single som aldri kommer seg ut av boblen....

Liker ikke kjøttkaker, men bestiller det hver gang, liksom. Hvor dumt er ikke det? ;-)

Derfor har jeg lyst til å omskrive tittelen din litt Danty:

Hvis man venner folk til kjøttkaker er det kjøttkaker de vil ha!

Ref. mitt innlegg (med skjult iD) kl 15:38 under denne tråden "Hvis man gjør det man alltid har gjort, vil man få det man alltid har fått". Synes det er supergodt eksempel med Refilos sitt innlegg her og motiverende lesning!

Ofte er ting bare slik de er, uten at vi reflekterer over det. Vi har erkjent og godtatt at vår smak på mat er noe som skal utfordres. Da føles det som om vi har gjort det riktige -og vi har erkjent og godtatt at vår smak ifht det motsatte kjønn ikke skal utfordres. Den skal stå fast. Det føles så riktig :)
Dette var altså bare en liten digresjon som jeg øsnket å dele..

Men da forstå jeg ikke helt DANTY

til meg var kommentaren "Når det gjelder smak ifht det motsatte kjønn, så er det jo faktisk (kulturelt sett) slik at en loud & proud kan hevde en snever smak.. "jeg vil ha akkurat det - og bare det".. det gir en slags status.. da er du av den kuleste sort :)"

At det skal stå fast - smak ifht det motsatte kjønn?
Men tror du virkelig det? At du vil ha den samme type dame nå som du ønsket for 10 år siden og som du ser etter om 10 år? Det er jo utrolig flott hvis du har giftet deg men henne og lever i harmoni til døden skiller dere ad. Men som singel og søkende?

Jeg er glad jeg blir eldre og mer erfaren jeg. Og møter mange forskjellige mennesker hele tiden som gjør perspektivet mitt bredere og som jeg føler utvikler meg. Liker refillos' innlegg - jeg vil heller ikke falle i en felle og si "loud and proud" at det er kun en type mann jeg vil ha. Som om det skal stå respekt og status av en inngrodd forutinntatthet? Kulest i klassen?? vel - jeg har aldri levd etter å bli kulest... Jeg lever etter det å bli enda bedre utgave av meg selv, og da tenker jeg på refleksjonsverdi og forståelse av livet. Ikke botox, fillers og silicon hvis det skulle missforståes ;o)

Jeg har endret smak på menn i løpet av livet!

*Da jeg var tenåring falt jeg for litt arrogante, selvsikre og for meg uoppnåelige gutter (kanskje jeg var redd for å faktisk oppnå et forhold på den tida).

*I begynnelsen av 20-åra falt jeg for litt forskjellige, fra en erkesporty, hengslete vestlandsveterinærstudent, til en dysfunksjonell forfatterspire - tror det jeg falt for var at de ga meg oppmerksomhet... og jo mer jeg følte de "så meg", og at jeg hadde noe felles med dem, jo mer falt jeg :) Men jeg var veldig usikker på hvem jeg var, og da er det jo ikke så lett å finne riktig mann.

* Da jeg var i midten av 20-åra falt jeg først pladask for en skikkelig kul og hipp type, sosialt midtpunkt og med masse sjarm. At han i tillegg viste endel interesse for meg gjorde meg mo i knær og mer til. Men det ble ikke noe mer enn et kort forhold, og jeg så klart i ettertid at det aldri ville fungert over tid - vi er totalt forskjellige personligheter. Tenker fortsatt på ham som "fasiten" når det gjelder følelser, men ikke person :) Så møtte jeg eksen jeg var sammen med i nesten et tiår. Han falt jeg egentlig ikke så pladask for, men trivdes godt i hans selskap. Han ser bra ut, og er så laidback og i sin egen verden at han i en periode var utrolig behagelig å være sammen med, for meg som også har stort behov for "mitt eget" (og ikke for mye utfordring... var litt stuck den tida). Men han ga meg vanvittig mye motstand som samboer, og fikk ut noen av de verste sidene i meg - en viktig erfaring, om ikke annet.

* Nå når jeg raser mot 35 og har med meg erfaringen fra et samboerskap og i tillegg har hatt så flaks at jeg har funnet, om ikke meg selv, så i hvert fall veien som fører til meg, vet jeg endelig en del om hva jeg ser etter. Og det er virkelig noe helt annet enn da jeg var tenåring eller 20-og-noe :) At vi klaffer personlighetsmessig betyr nesten alt, utseende teller nok også, men det er jo så mye som kan være tiltrekkende og vakkert så lenge personen inni er fin og vi har intellektuell og følelsesmessig kjemi. Jeg blir betatt av helt andre typer nå enn før, og ser at det er sunne og gode sider jeg faller for.

Det skal sies at jeg har surra mye rundt for å finne ut hva jeg vil her i verden, få ok selvtillit og i det hele tatt. Mange av venninnene mine har nok vært sikrere på hva de vil fra tidlig av, og valgt mer utfra fornuft i forhold til å planlegge hus, bil og barn :) Da kan en jo velge mer "samme type" gjennom mer av livet?

Lilleulv: Det er interessant det du sier om å gjentatte ganger velge det en ikke vil ha :) Jeg tror mange av oss kjenner oss litt igjen, og har sett det hos andre... Jeg tror kanskje en ikke innser at det er visse sider hos seg selv en bør jobbe med om en skal klare å velge riktig? Noen ganger er man med på å utløse de dårlige sidene hos andre også, eller man hopper for fort inn i forhold basert på kjapp forelskelse/betatthet, uten å ta seg tid til å bli kjent?

Forunderlig tanke @Danty :-)

Uten å forsøke meg på noe fasitsvar, da vi alle ser ting forskjellig og takk for det, vil jeg tro at noe av det handler om å gå utenfor sin komfortsone, å ikke vite hva man kan forvente. Det kan være skremmende, mye tryggere å forholde seg til noe mer forutsigbar, selv om det kanskje ikke - erfaringsmessig - ikke funker i lengden.

Samtidig har vel de fleste av oss et visst behov for å kontrollere, både oss selv, eventuelle partnere, og situasjonene vi havner i, og det er naturlig nok det, men innimellom blir vi mer opphengt i kontrollen enn å la oss rive med. Ser ofte det i tråder her inne, hvor man prøver å kontrollere andres handlinger...fånyttes :-)

Hva er egentlig det å være kul og politisk korrekt? Er det å følge regler nedsatt av andre, å føye seg etter normer, selv normer som egentlig er unaturlige og/eller strider imot vår egen natur, og ikke minst strider imot verdier og skikk og bruk, ref. de som innbiller seg at de blir vakrere med botox og annet syntetisk og uekte. Bevares, mistforstå meg riktig, jeg respekterer de som velger slike endringer av seg selv, det er deres kropp og utseende, og de velger jo selv hva de vil gjøre.

Jeg har ingen behov for å være kul, men har opplevd at folk sier jeg er kul, men jeg prøver ikke å være det. Lever selvfølgelig etter det jeg ser som normale normer og er trygg i egen kropp og sjel. Føler meg heldig slik, har mye godt i livet mitt og vet hva og hvem jeg er, og ikke minst at jeg har så mye å gi, elsker menneskeheten og de rundt meg. Det krever kanskje at man har vært igjennom noen "roller-coastere" og har havnet på andre siden av steinen med både hjerte, kropp og vett i behold. Ved å modnes lærer man også gjerne at himmelen ikke nødvendigvis ramler i hodet på en om man tryner, det er fullt ut lov å tryne og det er fullt ut lov å få føle seg utafor alt, ensom, lei osv. Men da er det også lov å reise seg igjen og se hva som finnes der ute.

Erfaring gjør jo også at man kjappere ser røde flagg og alarmbjeller begynner å ringe om man treffer en type folk man kommer til å brenne seg på, samtidig kan det ta noen runder før vi lærer :-)

Skjønner fremdeles ikke hvorfor Danty er singel...

Det handler også om å åpne opp for nye opplevelser, å la ting få lov å utvikle seg naturlig. Har selv opplevd å falle for menn jeg aldri hadde trodd jeg ville bli betatt av, kun ved å f eks se på profilbilde, eller selv ved første møte. Iblandt ser man mer av mennesket når man blir bedre kjent, som nevnt ovenfor her, og man ser hvor virkelig vakker vedkommende er. Andre ganger har jeg funnet tonen med en mann, og har samme type humor og er virkelig på G...også plutselig oppdager jeg mannen i vedkommende. Har fått meg noen slike overraskelser, og det har gjort meg enda mere åpen til å ikke avskrive helt om en mann dukker opp her eller der, og lar heller vedkommende få en sjanse.

Jeg tror også at folk kommer inn i livet vårt av en årsak, for kortere eller lengre perioder, noen kanskje for 5 minutter andre for 5 år, kanskje skal vi lære noe av hverandre, bygge opp hverandre, gå et stykke på veien sammen.

Innimellom bør vi kanskje gi litt slipp på kontrollbehovet vårt, og heller sette pris på den stunden man har sammen. Her tenker jeg mest i slutten av forhold, da mange tviholder, da det ikke lenger er poeng i å holde sammen. Er jeg sammen med en mann, og han vil gå, vil jeg la ham gå, da har ikke jeg mere å tilføye i hans liv, og isteden for å prøve å knipe vann med knyttet hånd, vil jeg heller se på som en gave den tiden man hadde sammen og se fremover. Selvfølgelig blir man lei seg, det er en naturlig prosess, men vi kan aldri eie hverandre....kun gå et stykke på veien sammen....og det kan bli en innmari spennende reise om man er villig til å dra ut på eventyr...på den ene eller andre eller tredje osv måten :-)

Peace & Love folkens, slipp dere løs, åpne sinnene, se utover din egen lille radius (komfortsonen) kom kjærligheten i møte og ønsk den velkommen inn :-)

Det er utenfor komfortsonen magien skjer ;-)

@Una T, svaret er vel rimelig enkelt, han har ennå ikke funnet henne som kaprer hjertet hans ;-) ...men jeg vet da forsåvidt ikke, tipper bare....på seg selv kjenner man andre kanskje ;-p

Ja, han virker bare så flott.

@Bille, ser den og godt at du har funnet retningen din, og vi forandrer og utvikler oss, heldigvis. Samtidig så speiler vi hverandre. Dvs det jeg utstråler er også det jeg tiltrekker meg.

Altfor mange leter etter lykken/tryggheten hos en annen, helt feil plass, du må være lykkelig/trygg i din egen kropp og sjel for å kunne være lykkelig i et forhold, da vil du kunne gi kjærlighet og lykke, som da vil speiles tilbake til deg selv og tilbake til den som gir....så har du en god sirkel gående :-)

Samtidig krever det litt jobbing i seg selv for å finne den indre tryggheten/lykken, krever at man også f eks slutter å skylde på alle andre for at sausen var sur....det var faktisk du selv, kokken, som laget den og valgte råvarene, og ikke minst har det mye å si hvilke mennesker du har rundt deg. Det er lettere om man har positive, gode og støttende mennesker rundt seg :-) Gode råvarer = God og deilig mat :-)

Har man denne lykken/tryggheten inni seg, så er det også lettere å prøve seg på nye ting, man vet at selv om landskapet foran en er ukjent og kanskje litt skummelt, så vil man kunne finne en vei igjennom likevel. Smaker ikke maten godt, er det bare å spytte den ut...Verden er full av deilig og vidunderlig mat....det er bare å forsyne seg :-) ...bare husk å vask hendene før du setter igang ;-.p

Ja, @Una T, Danty er flott også som menneske, er så heldig å være kompis med ham :-)

Ta gjerne kontakt med ham, han kommer ikke til å bite hodet av deg, hva har du å tape? Livet består av å ta risker og den som intet våger, intet vinner ;-D) (Ok, Danty; ....går dette bra, vil jeg ha invitasjon til bryllupet assa)

Ja

@Tasty ..xxzXSom i sytetråden