Sukkerforum

For fleire år siden var eg sammen med ei "dame" over ein periode. Det begynte greit, og vi hadde det morro sammen.
Som den gentleman eg er, så betalte eg stort sett... det være seg restauranter, barer eller kinoer. Kan faktisk ikkje huske at dama tilbydde seg å betale ein eineste gang, sjølv ikkje bensin når vi var ute å kjørte i hennes bil.
Det toppa seg ein sommerkveld, da vi var ute i Oslo S, spiste og hadde oss noe godt å drikke. Så dukket plutselig to veninner av henne opp. "Kan ikke du kjøpe to pils til de?" kom det fra "damen" da. Joa... eg kjøpte to pils eg. Så foreslo "damen" at sine veninner OGSÅ kunne få seg mat på min regning... men DA satte eg ned foten, og sa at det kunne dei betale sjølv. Da fikk eg høre at eg var "kjip".
Det blei ganske kleint, og litt meir krangling, spes siden veninnene hennes også tok hennes side. Endte med at eg gikk derfra, ganske sur. Det blei siste daten.
"Damen" tok hevn samme natt, ved å sende en god del "hyggelige meldinger" via Facebook og daværende Nettby til mine og sine venner. Disse lurte seff på hva i huleste som hadde skjedd. Mine venner forble stort sett. Mistet vel 2-3 stk.

En tid seinere, så fikk eg referert fra en av hennes venner, at "damen" var ute og reiste igjen. Denne gang sammen med sin mor og morens nye samboer. Iflg "damens" Facebook-status, så betalte da denne samboeren, turen til London, både for moren og "damen". "Kjekt å få lommepenger!" hadde det visstnok stått på FB. "Damen" er... etter det eg kjenner til... fremdeles singel og alenemor. SURPRISE!

Vel er eg tilhenger av å spandere når eg er ute, men visse grenser går det jo!

Nå skjønner jeg i grunn ikke stort av menneskene her inne.
Leter de fleste her inne etter bare en kjæreste? Har dem hatt så stor fokus på ensomheten i livet at dem har glemt hva som egentlig teller?

Det er så altfor mangesinte menn og kvinner her inne som stadig spør om svar, hvordan få flest mulig svar, best mulig profil så flest mulig skriver til en. Disse klager over alle som ikke svarer, sukker over få brev, arger seg over fete "alternativer", forbanner mangel på dates og så videre.

Hvorfor blir disse så opphengt i akkurat dette? Å være på en datingside er kanskje et hjelpemiddel, men ikke det som gir deg svaret. Men er de klar over det? HVORFOR vil de ha så mange svar/brev?
Hvem er det de skriver til, siden de aldri får svar?
Hva skriver de, siden det blir stille med en gang?
Og hva leter dem egentlig etter her inne? En kjæreste, liksom?

Jeg syntes i grunn disse menneskene er litt skumle. Og skumlere er det at de for det meste er anonyme når de skriver her inne (jupp, slik jeg gjør), så om de skulle finne på å skrive til meg, får jeg ikke luket disse ut og sendt dem "nei takk" frasen.
For jeg er ikke ute etter en hvilken som helst kjæreste.
Jeg er ikke inne her for å få flest mulig svar eller mest mulig post.
Jeg ønsker simpelten å finne kjærligheten. Ikke en overfladig kjærlighet som tar meg kortvarig bort fra ensomheten.
Nei, jeg vil ha den kjærligheten som gjør at vi fyller ensomheten sammen. Den kjærligheten som gjør deg helt fjortis igjen :-)