Sukkerforum

Ser det er mye skriverier om komfortabelt fottøy her i overført betydning av en type mann kvinner ikke vil ha.

Jeg vil gjerne påpeke en grunnleggende forskjell på menn og kvinner. Ikke alt er viktig i en manns liv. F.eks om man skal gå tur på Odderøya eller til Baneheia - Om man sier "Det er ikke så farlig, velg du" så vil ikke mannen bli sur uansett hvor man går. Men om man velger så kan man jo risikere å "ta feil" og da får man sur dame med på tur som egentlig ville andre veien.

"Hvilken kjole skal jeg ha?" - "samma det, like fine"

Hvor går grensen mellom snill og tøffel? Om jeg får beskjed om å sette på en klesvask så gjør jeg det (Men også når jeg ikke får beskjed) Det skal mye til for at jeg begynner å krangle for "småting" fordi jeg skal ha prinsipper.

Jeg fikk beskjed at fordi jeg ikke ga "klare svar" i valgsituasjoner, så mente en ex at det var litt tøffel... !? Jammen DET er ikke viktig for meg - så jeg har lært en strategi da.. - sånn ca 1 til 3 velger du det første alternativet og legger på: "jeg er ikke i tvil" og det fungerte fint for meg :P

Men jeg er også veldig snill, jeg liker å skjemme bort dama med fotmassasjer, kos, lage en kopp te eller noe ekstra.

Jeg har klare og tydelige grenser, men du når de ikke før du kaster noe i veggen eller smeller med dører.. Da går du over streken. Hvor vi skal på ferie er ikke så farlig med, bare man får seg en tur sammen.

Som regel ender det med en svært naturlig balanse i forholdet og jeg har aldri følt meg utnyttet.

Er en tøffel en som bare sier ja, og som fungerer som en lydhør slave? Ta gjerne diskusjonen, hvor går grensen mellom snill, dumsnill og tøffel?

Og finnes det "tøffeldamer"?