Sukkerforum

En ting jeg lurer på ang. kvinner her inne. Har dere det så utrolig bra her inne og kan velge det dere måtte ønske at dere har blitt så enøyde at det går kun på utseende? Leser dere en profil grundig eller er det kun bildet som teller?

For og si det først som sist så er jeg en som ikke har det verste utseende (har jeg hørt) , men har et lite stykke til Brad Pitt. Profilen min sier mye om meg og jeg tror absolutt ikke at den er noe av den verste. Problemet er jo at de øverste 50 er på min machingliste er kvinner med et godt utseende. Har kun fått ett svar fra denne gjengen. Har gått igjennom de fleste andre profiler, men svar får man aldri. Synes det i tillegg er ganske uhøflig når man sender en hyggelig mail og ihvertfall få et beklager tilbake. Så utrolig liten tid har man jo ikke, men hvis man har så kan man jo bare lage et malsvar og kopiere dette for høflighetens skyld. Høflighet og dannelse kommer man faktisk langt med her i livet :-)

Gjorde en litt morsom test på dette på en annen datingside for litt siden og det var at jeg kopierte min profil til en ny, stokket litt om på setningene men ellers helt likt og satt inn et bilde av en mr. Pitt lookalike. Normalt så fikk jeg vel inn ca 8 mail i måneden men med den nye profilen med kjekkassbilde kom det inn 153 mail og 287 blunk (samme som hjerter her inne) og det på 6 dager.
Det viser vel at dere jenter ser litt for mye på bilde og ikke går litt mer inn i personen bak det, men hvis dere kun er etter a pritty face, so be it :-)

Jeg er absolutt ikke sur eller lei meg eller forbanna her jeg sitter, men synes vel bare at det er synd at det er sånn for til dere jenter så kan det faktisk være personen i deres liv som er rett foran dere, men ikke ligner helt på han derre :-)


Noen kommentarer?


Og et par ting til og det gjelder vel for begge kjønn: Vær så snill og vær ærlige i deres profil da. Bilder som er 10 år gamle og overpyntede profiler er vel bare og lure seg selv når det kommer til stykket :-)

Har fundert litt på en ting her.
Er det gjengs at alle gutta løper ned marka i tide og utide, at ski er noe man er født med og ikke noe man kan leie i bakken?
Ikke at jeg er treig altså, jeg holder kroppen i form, er ikke overvektig på noen måte, er ikke redd for å bli skitten, må ikke ha på meg sminke hver dag, kan sløye fisk om jeg må og jeg elsker å være ute, men helt ærlig.. Jeg får helt prestasjonsangst jeg!

Ser snart ikke menn her som innrømmer at kvelder foran TVen med en pose potetgull, eller en god bok, eller bare å sløve i solen i parken kan være helt ok.. jeg kjenner veldig mange av disse gutta, de som trener fordi de må, er ute fordi det er fint vær eller fordi samvittigheten overtar, de er i overvekt i den virkelige verden..hvor er de her?
Må innrømme at de gutta som har listet alle typer ekstremsport, ski, blodsvette, trening, trening, trening skremmer meg litt... Er dere SÅ sporty, redsel for å tiltrekke seg jenter med 2 gram for mye på kropåen, en redsel for å bli oppfattet som lat ? (eller gud forby, at dere ville bli oppfattet som helt vanlige, hyggelige mennesker..)
Dette underbygges av masse bilder av menn i snø, menn i vann, menn på jakt, menn i fritt fall..

Nå sier jeg ikke at det er ALLE profilene som er sånn, men det er så innmari MANGE.


ja.. jeg har dårlig samvittighet fordi jeg spiste en sjokolade i sted og fordi jeg ikke har trent enda denne uka, det er jo tross alt mandag...

Gjennom ti måneder som bruker av sidene har jeg møtt like mange vennlige, høflige og høyst oppegående menn. En liten håndfull blandt disse har raskt vært på pletten med invitasjon til nytt møte for å bli bedre kjent. Siden jeg ikke kjente blodet bruse ved tanken på noen av disse, har jeg høflig avslått invitasjonen. Avslaget har blitt kvittert for av mottakeren på vennlig måte.

To av de øvrige menn har jeg imidlertid likt svært godt. De to datene har forløpt nokså likt - praten har strukket seg over hele kvelden før jeg har blitt fulgt hjem til min egen gatedør og fått et godnattkyss på kinnet. Med den gode stemningen og forventningen i kroppen har jeg blitt lett overrasket og litt skuffet når ingen av dem har latt høre fra seg siden. Jeg er en forsiktig pike som lever etter prinsippet om at en mann som ikke tar kontakt, heller ikke er interessert. Det litt nedslående resultatet er at jeg ennå ikke har opplevd å bli invitert til date nr. 2 av en mr. maybe.

Jeg er selvsagt klar over at preferanser er helt individuelle og at et utvalg på to personer ikke er generaliserbart. Likevel ber jeg om råd fra dere herrer: Gjør jeg korrekt i å anta at ingen kontakt = ingen interesse? Dersom jeg skulle finne på å ta kontakt med nye mr. maybe etter første date i fremtiden, hva vil være korrekt etikette? Hvor går grensen mellom sjarmerende selvsikkerhet og pinlig mangel på selvinnsikt hos en voksen kvinne?