Hæh? Aldri?

Er det mange her inne som, i likhet med meg, aldri har hatt et "seriøst" forhold? (Alder: 30)

Det jeg egentlig er ute etter er å utfordre reaksjonen "hun/ han må jo være litt rar...", som man kan kjenne vibbene av dersom man skulle komme til å avsløre denne "hemmeligheten" for folk man ikke kjenner så godt...

Jeg mener nå at jeg ikke er spesielt mye merkeligere enn de fleste andre, men tar meg i å tenke tilsvarende om andre! Fy på lanken!

Jeg kan være med å utfordre, jeg. Jeg er definitivt rar, sær, ekstrem - får høre det hele tiden, men jeg har hatt flere seriøse forhold.

Jeg synes det er mer merkverdig at jenter i alder av 30 ikke har vært i seriøst opplegg enn en gutt på samme alder.

Har datet noen av disse jentene og skjønner hvorfor de fortsatt er single :D

Hvorfor er de fortsatt single, hmmmm?

Til hmmm:...my point exactly...
Hvor hyggelig tror du daten blir hvis dette er grunnholdningen din? Jeg kan love deg at man som regel merker den slags... Gitt at dette stemmer kan man jo lett projisere singelheten fremover noen år, siden sannsynligheten for å treffe på single, hyggelige og lite trangsynte menn ikke akkurat øker med alderen... ;-)

Det er ikke alltid mangel på tilbud om mannebein, det er heller det man håper de har imellom som mangler... Og det avsløres som oftest så pass kjapt at det ikke rekker å utvikle seg til noe mer langvarig.

Men for all del, jeg må bare legge til at den type mannfolk jeg etterlyser absolutt finnes - kjenner flere, men de jeg til nå har blitt kjent med er dessverre (for meg) opptatt!

hmmm. Har du vurdert om det er en slags forsvarsmekanisme som gjør at du bare finner opptatte menn som passer dine kriterier? For faller du for dem, så vil jo tross alt "hemmeligheten" din fortsatt være en hemmelighet. Hvis du derimot plutselig faller for en mann som er singel vil din manglende erfaring komme fram i lyset, og muligens er det noe som skremmer deg?

Interessant diskusjon du satt i gang her, Kronisk. Har lenge tenkt på å gjøre det selv, men har ikke tatt mot til meg, nettopp fordi jeg føler at man blir sett på som en slags mislykka raring når man i en alder av rundt 30 fortsatt er singel. Hva er egentlig galt med den fyren der, føler jeg at folk tenker. Samtidig er jeg litt usikker på om folk faktisk tenker det, eller om det er noe jeg bare tror, men like ubehagelig er det uansett. Og uansett hvor vellykket man måtte føle seg ellers i livet, selvtilliten synker og man begynner etterhvert å få en snikende følelse av at man egentlig er litt mislykket.

Jeg har også spurt meg hva min manglende erfaring vil bety for ei jente jeg skulle ønske å innlede et forhold til. Hvordan veies egentlig det at man er en på alle måter bra person med god utdannelse og god jobb opp mot at man er veldig uerfaren? Hva vil skje når hun merker at jeg ikke har efaring, har jeg tenkt.

Det hele er egentlig veldig plagsomt, og man kommer litt inn i en ond sirkel der man ikke tør å prøve seg fordi man frykter avslagene.

For litt siden traff jeg ei jente som jeg likte godt, og jeg valgte å være dønn ærlig med henne fra første minutt. Hun likte tydeligvis meg som person, og var ikke så opptatt av min manglende erfaring. Første gangen vi kysset, tenkte jeg at "det var det - nå forsvinner hun", men nei, hun forsvant ikke. De første gangene vi skulle ha sex, var jeg så utrolig nervøs at det hele gikk skikkelig elendig, men hun var fortsatt tålmodig med meg. Forholdet vårt har etterhvert utviklet seg til noe veldig bra, og jeg tror vi begge er fornøyd med alt. Jeg lurer på om det i det hele tatt ville ha blitt et forhold hvis jeg ikke hadde vært ærlig?

Er dere like tålmodige og greie alle sammen, jenter, eller har jeg rett og slett bare hatt griseflaks og truffet drømmedama?

Jeg har hatt profil på sukker ganske lenge fordi det har vært et sted der jeg har fått muligheten til å treffe hyggelige jenter (selv om det aldri har blitt mer enn noen dater). Grunnen til at jeg ikke har slettet profilen min ennå, til tross for forholdet jeg nå er i, er at forholdet er veldig nytt og jeg føler meg ikke helt trygg på det ennå. Jeg er imidlertid ikke lenger aktiv på sukker, annet enn at jeg leser disse spennende innleggene som er på forumet.

Jeg tror mange setter pris på å møte noen uerfarne og som står ved at de er uerfarne.

Da har de muligheten til å "forme" deg.
Det demper egen prestasjonsangst

Og skulle dere lykes så har dere lang tid til å skaffe erfaring sammen...

Trodde det fortsatt var trenden jeg at en skulle være cool og ikke binde seg!!!!
Problemet blir vel at med alderen og "fornuften" skal det mye til for og forelske seg....
Litt letter og hoppe i det når en er yngre....
Er jo mange grunner til og ikke ha noe seriøst før en er tredve,,,
Jobb skolegang+++++ og skaffe seg litt livserfaring før en setter igang...Er nok mere normalt nå en for 10 år siden.