Noe inni meg sier at man ikke kan gå helskinnet gjennom et helt år uten kos av en dame. Samtidig vet vi at funkjsjonshemmete i Danmark blir så trengende at de får sosialhjelp til å løsne skudd. Prostitusjon er derimot svært fy. Er ikke alt dette svært like ting som kun har med innstilling å gjøre? Fra jeg fikk min første kos i min ungdom har jeg ikke klart å være foruten mer enn maks et halvt år.