Sukkerforum

Jeg har ingen erfaring med forhold til utenlandske damer......men har en god del kamerater/kjenninger som er sammen eller gift med folk fra andre kulturer........også her er det forskjell, det største problemet jeg kan se er " kommunikasjonsproblemer"....da tenker jeg ikke i formatet...."her er mat, do solten"....men det å kunne formidle dypere tanker og problemstillinger......å kunne gjøre seg forstått på en slik god måte at dette oppfattes korrekt..... her har man ofte en utfordring selv om man kommer fra samme land.... :) Om vedkommende ikke taler flytende engelsk så kan det være vanskelig å formidle "sitt jeg" til en annen. Barer det å etablere en "trygg og god kommunikasjon" krever en stor porsjon tålmodighet og respekt for hverandre, det krever ikke minst tid....og nå snakker jeg om mennesker med samme språk og kultur bakgrunn....

En av mine venner giftet seg med en asiatisk dame, fremdeles 6 år senere går det mye på tegn og uforståelig norsk. Jeg må ofte be han om hjelp for å forstå hva hun mener. Jeg ser de sliter og det oppstår "mange unødige misforståelser" , irritasjoner, sinne, kjefting og dertil runder med forklaringer og oppklaringer. Alt dette er jo utenom daglige ting som kan oppstå i en parsituasjon og skape frustasjoner......Jeg blir så sliten av alle misforståelsene....sa han.......


Jeg holder meg til de norske, rett nok kansje ikke så føyelig som visse andre grupper, men i all fall kan man gjøre seg forstått....bli forstått, prate sammen, den gode samtalen, bygge tillit m.m. uten å måtte gå alle disse rundene som mine venner har måttet gå...... :)

Før var jeg mye på dates som som regel bestod av pils på byen. Om gutten eller jenta betaler pilsen er urelevant i denne sammenheng. Det vi jenter vil ha er menn som tar initiativ, er kreative og er menn. Handlinger betyr mer enn ord, og hvorfor ikke gjøre noe mer ut av en date enn det alle gjør. Da imponerer du. Det behøver ikke koste all verdens. Jeg har f.eks. hatt dates hvor jeg har organisert og betalt alt, og uansett om kjemien er der eller ikke, så har jeg fått en opplevelse ut av det. Hvorfor være så opptatt av pengene, det er opplevelsen som teller, og tenk på hva en by tur koster. Ok, for mange av dere er vel målet å få dama til sengs, men da er dere vel egentlig bare ute etter et knull og ikke å bli kjent, og da kan dere vel bare dra på byen og finne noen der, istedenfor å ta det gjennom dette forumet.

F.eks. 1,5 times ridetur i Nordmarka fra Elveli ridesenter med guide etterfulgt av picknick i det fri.
eller bokse time på sats, etterfulgt av stand up show på Latter. Sistnevnte kostet null, da vi begge var medlem på sats, og jeg hadde fått fri billetter på Latter.
Eller tur til øyene, tur i korketrekkeren, konsert, prøve time på en ny sport (de er som regel gratis). Det finns tusen muligheter og hvis du organiserer en slik date viser du at du tar initiativ, er oppfinnsom, pluss at du finner ut om jenta kan ta ting på sparket.

Det viktige er å begynne med noe aktivt hvor dere begge tar del, for da har dere noe felles å snakke om resten av daten, og det åpner samtalen. Jeg selv velger alltid sporter som jeg har drevet med før, sånn at jeg fremstår bra. Etter den aktive delen bør dere dra et sted hvor dere kan prate, og da er picknick ypperlig. Sportsforretningene har ferdig utstyrt picknick sekker med alt du trenger og de koster ikke mye og kan brukes om og om igjen.

Det jeg mener når jeg sier vær mann, er ikke at dere skal betale, men at dere skal være oppmerksomme, hjelpe dama å feste ridehjelmen, tilby å bære baggen hennes, åpne dører, det er de små ting som teller.

Det kan være at dere slik finner en felles interesse, som dere vil drive med sammen videre som par! Hvem vet? Når en type inviterer meg på en cafe date for å ta en kaffe eller bar for å ta en pils, så er jeg ikke så interessert.Hvis det er det beste han kan finne på, så sier det noe om hvem han er.
Så vær oppfinnsomme, så kan dating faktisk bli morsomt!

Jeg er egentlig ganske lei nettdating nå.. har ikke vært på så veldig mange, kanskje 6-7 stykker siden sept. Det jeg syns er vanskelig er at de mennene jeg har truffet har virket så sympatiske og snille, men i virkeligheten er dem ikke det. Noen har vært direkte frekke, gjerrige, spydige. Skjønner ikke hvorfor. Og felles for dem alle er at dem kun er ute etter en ting. Det er veldig sårende. Dessverre har jeg hatt 2 "svake" øyeblikk, og angrer det enormt!!! Den siste jeg traff virket også veldig rolig og snill, akkurat det jeg søker etter, det skjedde ikke noe fysisk, kun kaffe. Det var veldig koselig, men nå kontakter han meg ikke lenger. Jeg maser ikke, jeg tar hintet. Men hva er det med nettdating som er så vanskelig? (må påpeke at jeg ikke har pyntet på hverken profilbilde eller tekst) Hvis jeg er ute på byen er det mange som viser sin interesse, men grunnen til at jeg meldte meg inn her var jo nettopp pga å slippe fulle mannfolk som bare "prater" med puppene mine. Jeg vil jo treffe en mann fordi han oppriktig er interessert i meg.

Jeg er helt inneforstått med at alle ikke passer sammen, men hvorfor skal dem snakke seg til sex da? Hva er vitsen om dem allerede vet at det ikke kommer til å bli noe? Menn (og kvinner) som kun er ute etter en ting kan jo melde seg inn på andre steder som er for slikt. Dette har medført at jeg har blitt enda mer usikker på om jeg orker å treffe noen igjen.

Jeg har meldt meg på nyttårsfesten, men vet ikke om det er noen vits å gå likevel. Jeg er skikkelig lei meg nå.

På tur med gitaren...nok engang, senhøstes snart jul. Hadde blitt kontaktet av en dame om jeg kunne komme å synge ved en tilstelning i bygda som lå langt ute på kysten i nord. Vi snakket flere ganger sammen på tlf. for å klaregjøre og avklare divese. Ved en anledning sier hun " vet du hva, du har sånn derre telefonstemme"
" .telefonstemme ?? " , ja sånn varm, behagelig, mandig stemme"

Jeg tenkte mitt og antok at hun nå bygde opp et bilde av meg....høy, mørk kjekk mann, dress og slips, stresskoffert m.m....
Ok, jeg hadde reist vel og lenge og ankom kaia i den lille bygda ute ved kysten i boblejakke og olabukse.....ingen å se....det var da merkelig, hun skulle møte meg der......jo er visstnok en person langt der borte.....Vedkommende kikket ikke på meg men jeg visste hvem hun måtte være utfra beskrivelsene jeg hadde fått.
" Hallo, det er tor, du må vel være Trine "
" ER DET SÅNN DU SER UT, utbrøt hun.... såååå skuffa ....og jeg begynte og storle, klarte bare ikke og bli fornæmet......

Ok, mange år gikk, for 2 år siden møtte jeg henne i trønderlag der jeg sang ved en konferanse hun var med å drive, og nå ble vitsen/historien fullendet nesten 25 år senere.

Husker du den gangen du møtte meg på kaia i hjembygda di.....joda hun husket da det....husker du hva du utbrøt i det jeg hilste på deg dengangen....jo hun husket det , kikket litt brydd ned ...så kom det ........" MEN DU VANT DÆ UTOVER KVELDEN" :) :)

Leser gjennom innleggene her, og opplever at det er noe glede og mye skuffelse og frustrasjon......og noen ganger lurer man på hvor blir det av det som heter normal anstendighet i forhold til andre mennesker, selv om en kan gjøre seg anonym så mye en ønsker, så glem aldri at det er mennesker man har med å gjøre......

En liten ”solskinnshistorie” for å illustrere dette...

En søt ”ung” Oslo dame på 44, lettere småfrustrert over livet generelt, melder seg inn på sukker.no, snuser litt rundt, og finner etter kort tid drømmeprinsen, aktiv, pen, morsom, flørter og lager alle de rette lydene...synd, for han er utenbys fra, men toget går ofte til Oslo hvor han har mange weekendærender.

De møtes og snakkes, før de avtaler en ”helg”.

De avtaler å møtes søndag kveld, da han har ærend i Oslo hele weekenden, men de kan ikke treffes før søndag kveld, han utsetter hjemreisen og de møtes kort til middag; full klaff med mere til, på hans hotell. Hvem han møtte tidligere i helgen, sier denne historien intet om.

Det blir alfor tidlig kveld, for hun må hente sin yngste datter, og underveis hjem, ringer kjæresten gjennom de siste år og sier at han stikker innom, han har ikke fått kontakt på mobil gjennom hele dagen og er bekymret. Synd, motorstopp, hun kommer hjem først kl 0200 med datteren, og da var kjæresten lei av å vente.

Mobiler som ikke virker, reparere man, og kjæresten får byttetelefon og henter sin, som den unge søte har lånt, bytter, og lo and behold, surprise, surprise.....

Vel, han konfronterer sin kjæreste, og får klar beskjed, hun har truffet drømmemannen, han som forstår henne, som elsker henne, etc. Vel, han ringer drømmemannen, sjekker han ut og han virker da sympatisk nok, så, om han visste at den unge søte hadde en kjæreste?? Nei...vel, nå vet du, og hva gjør du med det?....det dreit vel han i, ”jeg er fremtiden”!!!!

Greit, ok, sier kjæresten, vær så god ta over, jeg melder meg ut, dette blir for mye.

Tre uker senere er den unge søte dumpet, ikke en gang, men to ganger. Fem barn får en julegave mindre i år.

Og på sukker er en gammel profil av dømmemannen atter gjenaktivert.

Noen flere som kjenner seg igjen?

En liten forundring og et spørsmål. Jeg er en harmonisk og livsglad dame på et par og tredve som ikke har planer om å få egne barn. Det finnes mye annet jeg har lyst til å fylle livet mitt med (jobb, kunst, hobbyer, reising +++), og jeg synes ikke man skal sette liv til verden hvis man ikke er 100% sikker på at man vil! Jeg er tante til flere skjønne unger og trives godt i den rollen. Om jeg blir veldig glad i en mann som ikke kan leve uten barn (eller som har barn fra før av) så får vi evt. forhandle om det - man kan som kjent gjøre mye rart for kjærligheten!

Men jeg synes det er greit å i utgangspunktet si ifra at dette ikke er så interessant for meg. Så i relasjonsprofilen min har jeg krysset av for dette. Når jeg går inn på interessante mannlige profiler her inne, virker det som om "alle" (over 90%) ikke bare ønsker barn, men later til å ha krysset av på at de vil ha det innen 10 år - dette gjelder også de under tredve. (Tenker dette fordi bladet blir rødt, ikke bare oransje.)

Så lurer jeg på: Vil alle dere menn dette? Eller kan det hende at noen har krysset av slik fordi de tror det får dem til å se mer "seriøse" ut i damenes øyne? Kan ikke si jeg har stått på dette så sterkt "i virkeligheten", men det er kanskje fordi man ikke snakker om det med en eneste gang? Har i hvert fall truffet mange gutter/menn som ikke er helt klare for å binde seg som foreldre, for å si det mildt....

For dere som kunne tenke dere barn "en gang i fremtiden" (ikke kjempehastverk), hvor stort minus synes dere det er med en dame som meg som sier rett ut at hun ikke ser på barn som en sannsynlig del av livet? (Selv om jeg ikke helt 100% utelukker det som sagt over, det skal bare da veldig mye til og det virker p.t. lite sannsynlig.) Tenker dere da straks at jeg må være lite feminin eller omsorgsfull eller noe sånt teit? (; (Har bilde på profilen og får nok av komplimenter på det, for å si det sånn - selv med briller, hehe. Er vel passe "feminin" sånn generelt.) Burde jeg krysse av mindre kategorisk? (Har ikke tenkt å lyve, men kunne jo moderert med for å få mindre knallrøde blader.)

Det er visst fortsatt mange fordommer mot frivillig barnløshet, så kunne vært interessant å lodde stemningen her inne.

Brilledame

~40 kontaktet, 3 svar (utenom forumrelaterte meldinger), derav en som ikke likte trynet mit (greit nok..) og en som viste seg å ha noe motstridende interesser (også helt greit) og en der kommunikasjonen går veldig tregt.. så antakeligvis er der ingen interesse å hente der heller.

Det er det suverent dårligste "utbytte" av de tre lignende sider jeg har prøvd ut, og jeg lurer på hva som er problemet. Jeg hadde opprindelig fått et "seriøst" inntrykk av sukker som tjeneste, men kanskje nettopp det, sammen med det faktum at mange jenter klager over de er blitt lurt her på forumet gjør at de som _faktisk_ er seriøse ikke får noen sjangs, for gir man et inntrykk av å være seriøs er det sikkert et forsøk på 'å lure seg til sex' som noen nylig skrev her på forumet. Da er det jammen ikke nemt gitt...

Forumet har vært det mest positive ved denne siden. Veldig greit å få høre om andres opplevelser, selvom de mest er av den negative slagsen. Dels ser man at man ikke er alene, og dels er det på en syk måte oppmuntrende å høre at andre har det verre enn deg selv, bare innrøm det :-)

Bottom line er at jeg i det siste ikke engang har hatt lyst å se etter nye folk å sende meldinger til - virker bare som bortkast av tid. Den opplevelsen jeg sitter igjen med gjør også jeg ikke orker å gå på noen sukkerfest heller - et konsept jeg ellers syntes hørtes spennende ut i starten, men det er jo selvsamme folk som ikke har giddet svare på meldingerne og hvorfor skulle jeg gidde å betale for å møte de? Ser ikke poenget jeg...

Var ute med en kompis igår og han og kona er begge på utkikk etter en passende make for meg og har et par stykker i pipelinen allerede. Akkurat nå er jeg bare lei, men må samle motivasjon i Julen til å komme tilbake for fuldt i januar. Det er i det minste en trøst å vite at noen tenker på en og faktisk bryr seg. Girlsfriends come and go, but friends are forever - eller noe sånn. Og med det ønskes dere en God Jul herfra.