Hvor mye skal jeg fortelle?

Er en voksen oppegående person som i mange år har slitt med angst. Fungerer bra men har en del sosial angst. Har jobbet innen helsesektoren i mange år. Får masse henvendelser på min profil men er usikker på hvor mye jeg skal fortelle om meg selv i mailene. Det er fremdeles mange fordommer og uvitenhet om psykiske lidelser. Er redd for å bli stigmatisert pga lidelsen min. Dette gjør at jeg ennå ikke har våget å møte noen. Hva mener dere?

Jeg ville ikke dratt frem lidelser før etter ett par treff i det virkelige livet, og hadde kjapt gått videre hvis en av de første meldingene inneholdt noe om seriøse lidelser.

Min erfaring er at du ikke bør si noe som helst.. Da skygger de banen med en gang. Så kan du heller røpe det litt etterhvert, etter at dere har blitt godt kjent..

Selv har jeg nevnt så vidt at jeg av og til kan ha rimelig store humørsvingninger. Hørte ikke mye mer fra det kvinnemennesket..

Tror ikke det finnes et mer kynisk sjekkested enn nettet. Å avsløre "svakheter" gjør bare at en blir silt bort. Det er hvertfall min erfaring..

Slutter meg til de andre. Ikke si så mye om svakheter. Vi har svake sider alle.
Vent å se om dette kan bli noe "alvorlig". Hvis det gårt i den retning og dere begynner å bli fortrolige, bør du løfte litt på lokket, men ikke mer enn at du selv syns det greit at han(?) vet det selv om det skulle bli avsluttet igjen.

LYKKE TIL!!!

Helt enig med mrAlpin , ærlighet og åpenhet er svært viktig.
Det finns jo selvfølgelig mange måter å fortelle ting på, endel avhengig av hvem man forteller til,
men ikke i de første mailene, er jo best å føle seg litt fram for å finne ut hvordan det passer best å si ting.
En spøkefull tone under chattinger bruker å hjelpe.
Men stå på, ikke mist troen på deg selv, lykke til fra meg også !!!

K52OSLO, sitter i samme situasjon selv. Jeg har stort sett valgt å holde det for meg selv til etter en evt første treff. Folk har lett for å rygge litt når det er snakk om psykiske lidelser, så her gjelder det å være litt pragmatisk. Har de først truffet deg og likt den de traff er terskelen desto høyere for at de så backer unna, og er det ikkeno klaff på treffen trenger de i alle fall ikke å vite...

Men se folk litt an...merker du at du har kontakt med noen som har et åpent sinn, så kjør på. Tror de fleste skjønner utmerket godt om du holder sånne ting litt tilbake, men ærlighet settes jo pris på.

Holdinga mi er at de som ikke har tilstrekkelig perspektiv eller livserfaring til å forstå hva lettere psykiske sykdommer kan handle om, skal få lov til å skygge banen så mye de vil.

Når det er sagt så er det neppe naturlig å begynne å ramse opp hva som står i legejournalen med en gang. Greiest å se det litt an og ta det når det passer.

Ærlighet er bra, men når en prøver å bli kjent med ett nytt menneske, pleier jeg å fokusere på de egenskapene jeg har som jeg synes er posetive. Jeg regner også med at andre gjør tilsvarende. Det at jeg klemmer på midten av tannkremtuben får komme senere.

Jeg har slitt med sosial angst selv, men nevner ikke det på profilen. Jeg lar det heller diskret gå frem i tekst og avkrysninger at jeg er litt sjenert og forsiktig av natur.

Jeg syns ikke folk skal skrive veldig personlige ting i profilene sine, det bør ikke stå mer enn det man er komfortabel med å fortelle en fremmed man f. eks møter i et selskap eller på bussen eller lignende. Sånt trenger ikke komme frem før man har kommunisert litt og fått en viss fortrolighet med hverandre.

Sosial angst kan komme av så mangt. Trygghet og glede i deg sjøl er nok mest trulig det du søker. Du skriver at du har jobbet i helsesektoren i flere år. Sjøl driver jeg innenfor alternativ terapi, med hovedvekt på å hjelpe slike som deg ut av angstproblemer med ett godt resultat.

Min erfaring er at mange oppsøker meg av di helsesektoren, som vi også trenger i helheten, ikke har alt av nødvendig kunnskap og kompetanse på dette feltet.

Jeg føler sterkt at du er ett menneske med store ressurser, livskvaliteter og livserfaring. Samtidig har du latt andres bekymringer (behov og forventninger) stjele litt for mye av din egen energi (dine egne behov og forventninger til deg sjøl) , noe som har "hemmet" din egen selvutvikling, og resultert i såkallt sosial angst.

Du er en person som veldig gjerne ønsker å ha kontroll og oversikt i ditt eget liv, rett og slett være deg sjøl, men hvor setter du egentlig grensene dine i forhold til andre? Og hvor setter du dine egne begrensninger ovenfor deg sjøl?
Dette har kun du svaret på.

Hva du enn velger å dele, eventuelt holde tilbake, vil selfølgelig være avhengig av hvor trygg du er i deg sjøl.
Bruk gjerne litt tid, og refferer over dette, og følg nettvettreglene fornuftig.

Ønsker deg alt hell og lykke :-)