Sukkerforum

Vi har til nå lest utallige innlegg om at mange brukere her inne får lite besøk på profilene og lite eller ingen brev i innboksen. Det kan være mange grunner til dette.

Det jeg lurer på er hva dere gjør for å skille dere ut i mengden? Og hvor flinke er dere til å holde samtalen igang?
Jeg må ærlig innrømme at jeg synes mange av guttene her inne er ganske... A4, og at profilene er GANSKE like.

Jeg får en melding, og går inn på profilen deres og sjekker og ser at de kun har skrevet 3-10 stikkord om seg selv, mange skriver ingenting. Jeg er en sånn person som fokuserer først og fremst på teksten. Er han flinkt til å beskrive seg selv? (Bruker han f.eks setninger istedenfor stikkord ) Bilder har fint lite å si for min del, hvis det enste som står i teksten er "Snill, glimt i øyet, morsom, spør hvis du lurer på noe".

Når det gjelder brevskriving har jeg ofte endt opp å svare på spørsmål som "Hva skal du i helga?" "Hvordan går det med deg?"
- Jo takk, det går veldig bra. Men når jeg svarer på det samme spørsmålene om og om igjen blir det ikke mye spennende.
Når jeg selv prøver å stille spørsmål eller bytte tema, blir det stille.

Jeg mener ikke at dere skal være noen klovner å underholde oss hele tiden, eller være supermorsomme i hver eneste brev. Jeg tror dette handler om å skille seg ut. Jeg har lest noen få profiler som er virkelig flotte og skiller seg så veldig ut fra mengden. Disse er det ikke vanskelig å ta kontakt med selv heller. Jeg har fått brever som er spennende å lese og det er lett å svare og holde kontakten.

Har dere noen teorier om dette?

Jeg er en person som liker å utfolde min personlighet i min profil, og har seff profilbilder slik at jentene kan se hvordan jeg ser ut.
Jeg ser bra ut og er også passe veltrent, og har vanligvis ikke problemer med å komme i kontakt med damer.
På sukker er det litt merkelig og det virker som utrolig mange er veldig overfladiske, jeg skiftet personbilde fra et mer normalt, til et med litt mer kropp, men ikke bar kropp, responset ganget seg med 20 omtrent.
Kanskje mange tror jeg er veldig overflatisk og kun skal ha en veltrent babe av ei dame, men det er helt feil, egentlig er jeg mer emosjonell, seff skal hun være pen, men pen for meg.
Vel for å komme til sak, jeg har hatt faktsik ganske få tilfeller av jenter uten bilde som har tatt kontakt, den ene gangen var for et par år siden, på en annen datingside, hun bodde i nærheten av meg og det viste seg at hun var utrolig pen og det var en positiv erfaring.

Men i dag ble jeg kontaktet også av ei uten bilde, hun hadde en interessant profil og en relasjonsprofil som jeg likte, vi pratet en stund frem og tilbake, hun ga meg msn-adressa si, da fikk jeg se et skikkelig modellbilde av en lys og pen jente og tenkte seff: fake!. jeg ble ekstreeemt skeptisk, og hun viste meg flere bilder uten at jeg ble overbevist. Så fikk jeg navnet hennes og sjekket på facebook, nydelig dame, og kun modell-aktie bilder fra fotoshoots. fortsatt skeptisk..., etter en stund så jeg at hun hadde web-cam, noe motvillig slo hun etterhvert på kamera, og ja! uten tvil det var henne, vi hadde en hyggelig videosamtale over msn. Hun var pen, oppegående og morsom, jeg skal gå til helvete og tilbake igjen over glødende kull for å få fatt på den jenta der, hvis... andre intrykket er like bra :D
Litt motivasjon til alle dere som ikke er så overfladiske og kun går etter førsteinntrykk fra bilder.

Det er fredag og jeg har fri. Tvungen fri. Jeg hater å ta fri, jeg elsker å jobbe eller jeg elsker å gjøre noe, holde på med noe sammen med andre mennesker. Når en har fri kommer alle tankene, tanker om hvorfor livet er som det er. Jeg er ekstremt flink på to ting: jobben min og være medmenneske. Jeg er ekstremt dårlig på en ting, det og sett meg selv først. Tro meg når jeg sier at jeg er ei jente med bein i nesen som vet hva hun vil, men er veldig god på å finne de gylne middelvegene. Jeg husker den dagen jeg bestemte meg for å gå. En verdenskjent artist står på senen på Valle Hovin i 08. Forholdet har hanglet lenge, det er hans favoritt artist som står på senen og han er sur, sur for at jeg hilste på noen han ikke kjente, selvfølgelig var det en mann og uttalelsen var du og disse mennene dine, kan du ikke heller få deg noen venninner? Jeg gikk. Hans migrene holdt på å bli min bane. Men som vanlig mobiliserte jeg når jeg var nede. Jeg flyttet og mottok meldinger fra han om at jeg hadde ødelagt livet hans. Det stoppet opp en fredag.. Jeg hadde satt livet mitt på hold for at han skulle få lov å gå videre før meg og nå hadde han funnet noen – jeg var overlykkelig. Jeg kunne begynne å leve livet mitt igjen. Men nå er jeg så redd for å trå feil, redd for å ta feil valg. Kan man involvere en mann inn i mitt liv?
En kamerat spurte i går hvordan jeg med min store personlighet kunne finne på å være på et sjekkenettsted. Du må jo bare oppleves, det er da du er best. En annen ringte, jeg sa at jeg satt på sukker og beundret menn og fikk til svar at jeg kunne jo heller ta meg litt av beundrerne mine i ”real life”. Ja det er mange menn i livet mitt – men de er jo bare kammerater. Jeg ønsker meg jo noe mer enn en kammerat. Useriøs forspill forskning viser at det neppe bør være et problem, men det er alltid et men. Hvorfor? Jeg har begynt på Phden min. Disposisjonen er nok ferdig til jul. Det blir en doctor philosophiae grad og jeg tar meg i å tenke at jeg mest sannsynlig blir ferdig med hele graden før jeg har funnet meg en mann. Er man da mer kunnskapshungrig enn sulten på å få en mann? Er jeg klar nok til å lage en revolusjon i eget liv eller Suis-je un des plus misérables? Non, seulement l'un des plus révolutionnaires. Jeg setter meg ned med en av mine favoritt dikt Wear sunscreen og bestemmer meg: Jeg skal på følelsene bort fra håndledde. Jeg skal leke at jeg står på en sene og finne mitt A.k.a og ta hovedrollen i eget liv. Noen som har lyst på en bi rolle tro?

Jeg har kjent en jente nå en halvannen måneds tid, og jeg stortrives i hennes selskap, vi ler og koser oss og har det kjempefint sammen både i og utenfor sengen.

Vi har tilbrakt mange helger sammen i den siste tiden, og vi har besøkt hverandre i hverdagene, og noen ganger har vi overnattet hos den andre da også.

Men nå er hverdagen kommet, skoleferien er slutt, og vi er tilbake til normal samværsordning for våre barn begge to.
Og på grunn av at vi er på forskjellige typer samværsfrekvens, så vil vi ha barnefri sammen en helg hver andre måned.
Så hennes bekymring er jo at vi vil kunne se lite til hverandre fremover hvis vi ikke involverer barna. Men jeg syns det er altfor tidlig å foreta det grepet pr i dag.
Jeg har jo foreslått at vi ordner oss barnevakt av og til, men den muligheten er ikke like enkel for henne pga div forhold. Dessuten så syns hun det blir for lite med noen timer nå og da, hun vil ha mer enn det som hun sier.
Jeg syns det er altfor tidlig å involvere barna ennå, jeg vil være sikker på hva vi har først, og jeg er redd for at når barna først er kommet inn i bildet så vil det være en fare for at man holder sammen for å ikke utsette de for et evt, brudd.
Jeg vil heller bli kjent med denne dama uten at jeg må ta hensyn til at jeg evt, skuffer en uskyldig tredjepart.

Hva mener Dere om dette temaet ?
Hvilke erfaringer har Dere gjort ?
Hva er rett og galt i denne situasjonen ?

PS: Jeg er her på sukker kun fordi jeg har et forhåndsbetalt medlemsskap, profilen min er uten tekst og uten bilder.