Sukkerforum

Her følger en liten oppsummering etter fem måneder som superbruker:

- har sendt ut et ukjent antall førstemeldinger

- har fått svar på ca. 10% av dem

- har fått igang ca. 25 meldingsutvekslinger utover svar på førstemeldinger

- har møtt 6 jenter

- jente 1: Ajaj, null kjemi fra noen av partene

- jente 2: Jaaa! Henne likte jeg godt. Men hun takka nei til andre date med den unskyldningen at hun skulle studere i utlandet fra midten av august

- jente 3: Hyggelig, men litt spesiell kanskje. Eller interessant. Hadde lyst å møte henne igjen, men hun takket høflig nei. Vi fortsatte å ha litt kontakt her, om hvordan det gikk med andre dater og slikt, men har ingen kontakt nå.

- jente 4: Forsåvdt hyggelig men litt kjedelig. Vanskelig å holde samtalen i gang med. Ikke akkurat gnistregn. Gjorde et halvhjertet forsøk på å møtes igjen, men det hele har rent ut i sanden.

- jente 5: Veldig hyggelig jente som jeg traff tre-fire ganger og kom godt overens. Men det skjedde ikke noe fysisk mellom oss i det hele tatt. Det virka som om vi begge gikk rett i vennefella på første date? Har forsåvidt lyst til å vedlikeholde kontakten med henne på et platonisk nivå.

- jente 6: Hadde et veldig bra ansiktsbilde på profilen sin, men ikke noe helkropp-bilde. Sendte også meldinger med ganske flørtete tone fram og tilbake. Virkeligheten: Joda, ansiktet var søtt det, men kroppen var ikke noe i nærheten av det jeg forestilte meg. Flørting ble det ikke så mye av på daten heller, og vi fant vel ut at vi i det hele tatt hadde veldig lite felles.

Så da.... Ikke så stor uttelling foreløpig, bortsett fra at jeg har blitt veldig god på small talk i løpet av sommeren :D

I helgen dro jeg av sted for å spise lunsj med en mann jeg hadde mailen med i noen uker. Vi hadde god og spennende tone på mail og den gjensidige interessen var åpenbar. Han gav inntrykk av å være varm, åpen og definitivt ute etter et seriøst forhold. Vi bor et stykke fra hverandre, så vi avtalte å treffes i en hyggelig by midt i mellom våre bosteder. Lunsjen var veldig hyggelig og ingen av oss tok initiativ til å ville avslutte. Til slutt ble vi enige om at dette var så hyggelig at vi hadde lyst til å spise middag sammen også, så vi fant oss et hotellrom og planla å tilbringe kvelden sammen. Vi hadde kjempe morsom kveld og pratet og lo til langt på natt. Vi delte mye informasjon om livet, utfordringer, savn etc og vi fant fellesnevnere på mange områder. Deretter delte vi noen hyggelige opplevelser av mer intim karakter (uten at vi "went all the way"). Dagen etter var det fremdeles hyggelig og intim stemning, dog preget av dagen derpå og lite søvn. Jeg var imidlertid ganske så sikker på at gleden over å "connecte" så bra med en annen var gjensidig og at det skulle foranledige en prat om å treffes igjen. Men da dette ble tema ved avreisen greier han plutselig ikke å svare på om han vil treffes igjen. Og når jeg hinter om at det uansett hadde vært veldig hyggelig å ha kontakt, så drar han på det også (!). Da må jeg innrømme at jeg ikke skjønner noen ting!!! Er det virkelig sååå skummelt å treffe et nytt menneske at man ikke engang tør å ha kontakt? Er det bare menn som er så redde??