Problemet

med manglende besøk er ikke at dere menn ikke når opp til våre krav, men at vi kvinner (..ok jeg da) ikke føler vi når opp til alle deres krav. Og da mener jeg ikke at vi (jeg) føler oss (meg) underlegne (underlegen), men at vi ikke passer inn i livet ditt/deres på det nivået du/dere er på. Dette kan faktisk være en grunn til manglende besøk. Eller er meget sannsynlig det, det betyr ikke at det er noe feil med profilen din/deres :)

Rotte vite at Rotte ikke passe med norske kvinne.

Kravene kjenner du ikke til før du har besøkt profilen. Men ja, jeg føler at høyt utdannede attraktive menn er de nye høyt utdannede attraktive kvinner. Vi burde nesten funnet hverandre, fremfor å dra over Grønland for å finne oss selv.

Enig med foxy, men andre veien (jeg er mann).

Bortsett fra at det vel ikke gir utslag på antall BESØK på profilen, det måtte vel i så fall gi utslag på antall meldinger (og eventuelt antall besøk fra samme person(er) da, for mange bruker det å komme innom flere ganger som et hint om interesse).

Men det virker som folk har ekstremt mange jern i ilden for tiden. Skjønner ikke at de har ork til alt sammen, men de får vel kanskje ork av å trene på Sats fire ganger i uka?

Kanskje jeg skulle starte *der*, så ville ting ordne seg? :)

Jeg er definitivt på linje med foxy her. Men så har jeg fått det opplest og vedtatt mange ganger her i forumet, så jeg tør nesten ikke snakke til noen her i tilfelle de skulle få det gale inntrykket. :p

Skjønner ikke hvorfor folk har alle kravene om sånn og sånn og dit og datt,når dem treffer en dem faller for jenkes kravene i en rasende fart. Er vel mer ærlig overfor en selv,og andre å si hva en IKKE vil ha..

Slik ser ikke jeg det. Jeg synes ikke det er vanskelig å få kontakt med folk her inne. Det gjelder bare å ha den rette approachen ut i fra profilen en skriver til.
Det jeg forundrer meg mest over, er at de aller aller aller fleste jeg treffer herfra, enten at det 'avdekkes' på brevskrivestadiet, eller siden irl, har 'voldsomt' behov for å øse ut om en vanskelig ex, og når jeg spør så er det ofte ikke mer enn noen få mnd siden separasjonen, og med det har et veldig urolig privatliv ellers, med en eks som skaper såppas mye utrygghet og uro, og ikke minst dårlig sinnsstemning slik at det vil være en umulig oppgave å stable noe nytt positivt følelsesliv på bena. Er det så vanskelig å holde seg unna en dateside, eller er bekreftelsesbehovet for å oppleve at en fortsatt er attraktiv så stort at en ikke innser at så fort en merker at dette ville kunne bli bra, så lar en eksen gruse hele opplegget?
Er det vanskelig å skjønne at så fort en lufter sin vrede for sin eks over den en dater, så blir h*n fort evt kun en god venn å lene seg på? En dateperiode, som forhåpentligvis leder til noe enda bedre skal bare ikke starte slik. Det skal være en positiv opplevelse for begge. Det er helt greit med noe uro, det er mange forsmådde ekser rundt om tror jeg, som er et mer negativt innslag i hverdagen til den en dater, men når den negative eksen overstyrer- og får større betydning enn det fine en date kan være så lurer jeg på om det ikke ville vært mest fair å ikke gjøre seg 'tilgjengelig' her, men heller vente til stormen har gått over flau vind.