Sukkerforum

Hvor lenge eller antall mail sender dere med en på sukker før dere kan bli med på en date?? Og hva er som gjør at dere noen gang takker ja til en date relativt fort og andre ganger vil bli bedre kjent på nettet først.

Jeg selv har opplevd ofte at jeg kommer i kontakt med en noen på sukker som oftes fører til en date etter noen få mail. Men dette gjelder ikke alle.. Andre ganger så mailer jeg med noen som virker jo interesserte men når jeg spør om en vil møtes en dag så får jeg inntrykket at de vil vente litt.. Det er jo mange grunner som f.eks de er ganske nye, de vil se hvordan sukker fungerer, det er for tidlig etc.. Personlig så synes jeg at man får så mye mer ut av å møte personen en å bare sitte å sende masse mail frem og tilbake som til slutt ikke fører til noe og i verste fall har det gått så mye tid at man bare går lei og har ikke noe mer interessant og spørre om..

Hva er poenget med å sitte for lenge på sukker og maile i det uendelige? Jeg tror ikke at jeg er alene om å bruke for mye tid på mailing som har kun fører til at man går lei eller får et feil inntrykk av den andre personen fordi man ikke har så mye mer interessant å snakke om. Ting kunne jo vist seg og vært annerledes hvis man faktisk hadde truffet hverandre tidligere irl? Jeg tror at mange her inne har gått glipp av mange potensiale partnere pga akkurat denne utfordringen:) Og det er jo noe å tenke på..

Jeg er temmelig ny med dette nett greiene, og skal ærlig innrømme at jeg er litt lost.
(Selv om det sikkert kommer naturlig om det er felles interesse, må jeg spørre:)
Grunnen til at jeg er her er jo for å finne en dame jeg liker å prate med, og som jeg kanskje kan bli bedre kjent med over tid utenfor cyberspace. Men det er her jeg er lost.

Har tatt kontakt med noen, bare sendt dem en responsmelding på noe som sto i profilen, eller noe som sto mellom linjene i profilen for den saks skyld, og har jo fått kontakt tilbake. Har skrevet en del med noen hyggelige personer fra langt-av-sted.

Men når det kommer til mennesker man møter her, som bor i nærheten. Forventer de at man skal spørre de ut på date? he he. Det er jo vel halve poenget med denne siden sikkert, men er det dem som nærmest forventer å bli spurt ut, og som går med den første og beste eller er dere en del som faktisk liker og skrive å bli kjent?

Jeg for min del vil jo bli relativt godt kjent før jeg møter noen face to face. Grunnen til det er kanskje for at visst jeg møter noen nå, vil jeg ta det seriøst. Jeg er ikke en one date guy, og har vært i fast forhold i nesten 5 år, der vi og fikk et barn. (er singel nå da, og de siste 5 månedene.)

Så det jeg kanskje lurer på er; hvordan skal man gå fram, for ikke å virke hverken desperat (noe jeg på ingen måte er) eller noe uinteressert? (noe jeg håper jeg ikke vil være) Skal man spørre om skype, msn eller facebook info før man møter noen face to face?

(Som sagt, det faller seg sikkert naturlig der og da, men jeg vil jo gjerne spørre, og kanskje høre om det er noen erfaringer her ute man kan ta noe lærdom av?)

Man har møtt en person man liker. Ikke nødvendigvis på date, men har god kontakt med en person gjennom Sukker, MSN eller andre steder. En date kan også være aktuelt, men man sitter med en slags følelse av at det glansbildet motparten sitter og skaper av seg selv muligens er litt for godt til å være sant.

Er det da helt i orden å google navnet på vedkommende? Sjekke personen på Facebook? Skattelister? Andre ting? Hvor går egentlig grensene her?

Hadde selv en opplevelse der jeg møtte opp på date og glemte meg, fordi jeg begynte å nevne noe om jenta som hun aldri hadde nevnt til meg - men som jeg hadde funnet om henne i en avisartikkel på nett. Måtte da bare innrømme at jeg hadde søkt henne opp, og vi har aldri pratet sammen etterpå. Selv føler jeg at de som er redd for slike ting har noe å skjule, og da er det alltid greit å finne det ut på et tidlig tidspunkt. Eller hva? Jeg blir så nysgjerrig om jeg virkelig finner tonen med en person, at jeg er ganske kjapp til å sjekke om jeg finner andre bilder eller noe juicy info. Ikke fordi jeg vil finne feil på dem, men fordi det er spennende. Hva er holdningen til dette her inne? Blir ikke overrasket om flertallet sier at det ikke er greit, men samtidig tror jeg at mange av de som sier dette har gjort akkurat det samme selv. Det er bare ikke sosialt akseptert, av en eller annen grunn. Det er derfor jeg skriver med pseudonym i denne tråden også, sånn at jeg ikke skal skremme vettet av interessante jenter som måtte falle innom tråden :)