Sukkerforum

Har snakket med noen jenter her inne nå. Og må innrømme jeg blir skremt hvor raskt samtalene vrir seg over til forhold. Synes nesten det er totalt nedtur om man snakker sammen på nett og plutselig etter 10 linjer så er personen inne på kjærlighet og troskap.

Er det bare jeg som har vært uheldig eller er det flere som opplever det slik? Har seff snakket med noen som ikek har nevnt det, men virker som noen er ekstremt opptatt i og finne seg type/dame så de driter litt i hvordan personen er.

Jeg for min del kunne aldri dratt på en blind date. eller på en date fra nette... Føles helt merklig og avtale noe slikt med en person man ikke kjenner i virkeligheten. Og når ordet date høres så blir jeg rett og slett litt redd. Tenk om jeg ikke synes hun er noe bra person. Eller motsatt. Tenk om hun forventer mer... OSV OSV... Ikke noe galt i at folk gjør det men sier bare for min del jeg heller ville møtt noen med venner eller til noe mer privat som f eks en film og chillet. Date høres enten ut som man gjør det ofte eller så høres det ut som man avtaler noe veldig seriøst med et annet menneske. Huske jeg ble så glad når min forige kjæreste sa på en fest til meg. Dette var før vi ble kjærester. At hun aldri hadde datet. Bare hatt venner og elskere som ble til kjærester. Høres mer fornuftig ut i mitt hode enn dette "dating" pisset :P Jaja dagens lekse fra meg... Noen som er enig...? Og hvorfor bruker folk skjult ID når de skriver hær inne?

Her er vi, og ser utallige bilder av flotte menn, som man skriver med og så ender det kanskje i en date. Og kanskje to. Og hvis date nr. to er veldig hyggelig, tiden raser, vedkommende du dater snakker om kino, og turer etc. Så sier man hadet, og så hører man ingenting. Hva er nå det for noe? Og så skriver man for å si "hei, ikke glem meg", og så kommer svaret, jeg er ikke klar for forhold... Dagen etter ser man at vedkommende er på Sukker, på ny (og kanskje evig) let etter den perfekte. Kanskje sa jeg noe han ikke likte, eller gjorde noe dumt, for mye salt i maten, hvem vet. Jeg aner ikke, hele kvelden var full av latter og hygge. I alle fall: Gi klar beskjed. Det er klart du er klar for et forhold, bare du finner den rette. Dater man ikke den rette, så ikke bare bli borte. Send en melding eller mail, forklar at du ikke har den riktige følelsen til å gå videre. Det er mye mer realt, enn å si at man ikke er klar. For hva gjør man da i så fall dagen etter, når man atter er inne på her og leter etter nye potensielle partnere?

Eller er det slik, at det er så mange fristelser her inne, at man må bare prøve ut så mange, før man kan kaste seg i vei med ett menneske? Og tenk om det er slik, at så snart man har en uenighet, eller krangel, så kaster den andre seg rett inn på disse sidene igjen, for å "finne noe bedre"?

Moralen må være, bruk litt tid på et menneske du liker godt. Ikke forkast med en gang. Prøv å bli kjent, gjør aktiviteter sammen, ha det gøy sammen. Det er ut fra felles oplevelser at bånd knyttes. Så kommer følelser etterhvert. Og kommer de ikke, vel da var det ikke liv laga. Men så har man gitt ting en sjanse. Det skylder man seg selv, og den man dater, dersom alt er hyggelig, morsomt, praten går livlig og tiden raser.

Da tror jeg sjansen til å faktisk finne noen, er der. Faren er at man fort kan bli overfladisk, fordi det er å mange man må sjekke ut. Og da lander man ikke på noe. Man blir bare på stadig jag, etter noe perfekt, som helt sikkert ikke finnes.

Og jeg har lært en lekse: Ikke gi så mye av deg selv, dersom den andre ikke gir det samme. La det være balanse i forhold til hvor mye energi man legger inn i datingen, mail, sms-er etc. Balanse må være stikkordet. Da vet man hvor man har den andre.

Lykke til videre på jakt etter kjærligheten.