Sukkerforum

Våren i Norge, er vakker. De er ikke mye tvil om det. Alikevel er det veldig mange som har en mørk skygge i livet sitt.
Noen sitter alene og savner en annen. Det være seg at man har kjærlighetssorg eller at man rett og slett ikke har funnet noen ennå. Noen har kanskje funnet noen, men det funka ikke, så man har endt opp alene igjen.

Etter vel 15 år med dating og kjærester i både seriøse og useriøse, lange og korte forhold så har man opparbeidet seg en del erfaring innen området, samtidig så gjør det sitt til at man blir både nervøs og en tanke sjenert til tider.

Mange av mine mannlige "kollegaer" på datingfronten ødelegger nok for oss som faktisk forsøker å treffe noen. Det er kun snakk om sex osv og hvor fort man kan få dere jenter til sengs, ser ut til å være den eneste tanken som står i hodet på dem.

Så hva gjør så det med oss som er seriøse? Jo, de fleste av dere får så mange mailer her inne at det er vanskelig for dere å skille ut de som er seriøse. Kommer man først gjennom og litt under huden på noen, så ender det med at "Dette går for fort frem" har blitt den nye "sorry dette funker ikke for meg"- unnskyldningen. Så da sitter man igjen med skjegget fullt av postkasser.

Man ender opp hjemme aleine, ingen å dele vinflaska med, ingen å lage mat til, ingen som ommer og sitter i armkroken din osv. Man legger seg alene, sovner alene og våkner alene....

Men det går vel over snart............... Trur jeg................................ Ikke sant???

Jeg lurer litt på deres mening om en ting, har snakket med litt familie og venner om d men aller mener forskjellig. her er casen:

Jeg har en x som har litt penger, vi har felles barn og han er nå sammen med en ny jente som og har barn. Hennes x har og en del penger men mye mere enn min. Hennes x har kjøpt henne et hus og en hytte. Nå er d sånn at jeg og xn bor på samme sted pga barnet. Men han vil nå innen 1 år flytte sammen med denne damen, vi bor nå en halvtime fra oslo og han vil flytte til motsatt side en halvtime fra. Hans forslag er som følger: han vil at jeg skal være med å flytte slik at vår sønn kan gå på 1 skole/barnehage sønnen vår er nå 4 år. Men siden det blir en ulempe for meg å flytte vil han kjøpe en leilighet til meg til en verdi av 1-2 millioner kroner. Den får jeg vis jeg flytter. Jeg har tenkt over d og en av ulempene er jo d at jeg må betale nærmere 200 000 i skatt av den. hvordan skal jeg i så fall skaffe de pengene ? Jeg har en veldig lav inntekt så er ikke sikker på om jeg får lån..og det er jo en del andre negative ting ved d som at jeg må flytte dit som de skal bo, må skaffe meg ny jobb og et litt nytt nettverk. samtidig er d ikke såå langt å reis eå besøke venner. Hva mener dere bør jeg ta i mot denne gaven ? Føler og det er litt dumt å si nei takk til 2mill liksom..ville ikke d vært dumt ? Håper høre deres meninger om saken!

Hei!

Jeg har fått med meg og sett at det har blitt laget en del klage og sytetråder, og i enkelte tilfeller kan jeg forstå at noen blir frustrerte og skuffet over manglende (eller feil?) respons. Men jeg tror hovedproblemet er at mange forventer alt for mye av nettdating, at man kanskje legger for mye av sin egen energi og håp i dette her. :) Jeg har vært medlem på Sukker en god stund nå, i over et år sikkert nå, og helt i begynnelsen hadde jeg store og urealistiske forhåpninger om å få mange henvendelser og mye kontakt med kvinner her. I alle fall etter noen ukers medlemsskap. Men etter hvert nå så har jeg opparbeidet meg en mer realistisk og avslappet holdning angående hele nettdatingen. Det nytter ikke å klage og syte hvis man ikke får svar på meldinger og flørt man sender, det må man nesten bare godta og finne seg i. :)

Jeg kan ikke påstå at innboksen min renner over av meldinger og flørt, men det kan være mange grunner til det:

- profilen min blir kanskje for seriøs, vanlig og kjedelig, og vekker derfor ikke noe spesiell interesse hos de fleste. Har i alle fall vært ærlig om meg selv da. :)
- de som besøker meg synes kanskje at jeg bor for langt vekk i forhold til dem.
- utseendet mitt er som det er, enkelte jenter synes kanskje at jeg har både utstrålig og sjarm, mens andre igjen helt sikkert ikke liker trynet mitt i det hele tatt. :) Helt i orden det, det kommer helt an på smaken til vedkommende og jeg er såpass ydmyk at jeg aldri har trodd og ment at jeg er Guds gave til kvinnene. ;-)
- for noen jenter blir jeg kanskje for gammel aldersmessig, mens jeg blir for ung igjen for andre. :)

Jeg har sendt en rekke meldinger, merket personer som interessant og har også sendt enkelte flørt til forskjellige kvinner som jeg var interessert i å få kontakt med. Men jeg har også ganske ofte opplevd at henvendelsene har blitt lest, for så å aldri bli besvart. I begynnelsen så må jeg innrømme at jeg ble irritert og skuffet over dette, men per i dag så tenker jeg bare "Ok, greit" og sender kanskje melding til ei annen etterpå som jeg finner attraktiv og spennende. :) Jeg føler at jeg har selvinnsikten i orden og tanken har streifet meg om at meldingene jeg sender kan være for kjedelige, ordinære og intetsigende. Da kan jeg forstå at ei jente som leser denne meldingen min kanskje bare himler oppgitt med øynene fordi hun har fått 40 lignende brev av andre menn de siste par dagene. :)