Før jul pratet jeg med en fyr jeg møtte på nettby, men han bodde i Bergen. I romjulen besøkte jeg han et par dager, og det var utrolig fine dager. Men jeg visste at han var en opptatt fyr som holdt på med mange ting, og det endte ikke så bra med tanke på at jeg utviklet følelser for denne karen. Det virket som at han nedprioriterte meg, og jeg overreagerte.
Så gikk det et par måneder, og nå har vi fått småelig kontakt igjen. Snakket sammen på telefonen, og det var ubeskrivelig deilig å høre stemmen hans igjen... jeg innser nå at han er den jeg vil være med, men hvordan skal vi klare det når han bor i Bergen og er en opptatt kar, mens jeg bor her - ti timer unna..?
Han sa også det var godt å høre stemmen min, og jeg merket sånne små velkjente følelser begynne å boble over igjen da jeg hørte stemmen hans. Det var så riktig, og jeg har savnet han så mye... jeg bekymrer meg for at jeg legger mer i det enn han, men allikevel hørte jeg på stemmen hans at han var glad for å høre stemmen min også.