Sukkerforum

Hva skjer i Oslo? De siste 6 – 7 årene har Karl Johan, Norges parade- og hovedgate, vært dominert av nigerianske prostituerte på kveldstid. Det er etter min mening en nasjonal skam. Å traske hjem alene på kvelden som mann har ofte vært et tilnærmet mareritt. På det meste har jeg blitt stoppet og spurt om jeg vil kjøpe sex av disse ekle, stygge horene16 - 17 ganger mellom Stortinget og Oslo S, og noen av dem tar ikke et nei for et nei men går så langt som å forsøke å rane deg. Men i kveld var afrikanerne borte, og erstattet med 20 -22 år gamle østeuropeere som er både vennlige, hyggelige og pene, og for første gang var det faktisk vanskelig å si nei. Ingen forsøk på lommetyveri eller "why u don't want sex,? You are gay? You are ugly homosexual?" Nå var det forsiktig, diskret tilnærming fra jenter som ingen hadde trodd var prostituerte og lett kunne gått for å være normale, søte jenter som bare var ute på byen for å ha det gøy. Hva skjer? Har det vært en gangsterkrig i Oslo over territorier som ikke har nådd avisene? Jeg kan ikke tenke meg at nigerianerne har reist frivillig. Og burde jeg slå til neste gang? Jeg har ikke hatt sex på 2 – 3 måneder og begynner å bli veldig våryr, og selv om jeg av prinsipielle, moralske grunner aldri har betalt for sex så var det ærlig talt veldig vanskelig å si nei i kveld. Var det dumt av meg? Jeg trenger å få utløp for mine behov snart, og det blir vel til at jeg ”lurer” en eller annen tilfeldig dame til sengs snart og dumper henne neste morgen. Er det noe bedre enn å betale 1000 kr til en pen jente for sex, passe på å bruke kondom og få det overstått? Jeg bare lurer.

Som mann i midten av 30 årene med unger mesteparten av tiden så lurer jeg litt på hva folk mener og synes om det å date med barn. Jeg har selv barna så mye at det er vanskelig å finne tid til å date, men jeg prøver. Med kun 2-4 dager pr mnd uten barn så er det ikke lett, men jeg velger å prioritere om jeg vil treffe en dame. Jeg har også vært på date med barna, vi hadde begge barn og ingen mulighet til barnefri, og det fungerte veldig greit. Men jeg vet at mange har problemer med dette.

Hvordan ser dere som ikke har barn i denne aldersgruppen på det å finne tid til å date noen som har barn, da med tanke på prioritering og muligheter. Er dere villige til å endre andre avtaler for å tilpasse litt til den med barn?

Hva med dere som har barn? Hvordan ordner man best at begge har barnefri? Eller er det greit å ha med barna??

Jeg har pratet med en del damer her inne og det er veldig mange som ikke har barn selv og tilsynelatende lever veldig aktive liv, men sjelden virker det som om de prioriterer å kunne være fleksible med sin tid for å kunne treffes. Jeg prøver så godt jeg kan å tilpasse livet og tiden men med barn er ikke det alltid like lett, og det synes jeg generelt det virker som om folk ikke forstår. Forståelsen er mye bedre hos de med barn selv, men der er det ofte praktisk vanskelig. Spesielt når en absolutt ikke vil ha barn med på date. (noe jeg egentlig ikke ser på som det største problemet selv)

Er det egentlig slik at de fleste tror at man ikke må gi og ofre litt for å treffe noen her inne??

Møtte en fyr fra nett ute på byen i helga. Vi hadde egentlig ikke noen flørt på gang, da han hadde skrevet at han ikke er klar for noe nytt i profilen sin, og jeg hadde sagt til ham at jeg ikke var interessert i noe annet enn vennskap med ham (han er ikke min type når det kommer til kjæreste).
Men så klarte han å overtale meg til å møte ham ute på byen, vi snakket et par timer og det var hyggelig. Det endte med at han ble med meg hjem, og da var det vel igrunn ganske obvious hva som kom til å skje.

Jeg hadde ikke noe problem med at det gikk som det gikk - jeg har igrunn sjelden sex med gutter jeg ikke har en eller annen form for spesiell kjemi med, men nå var det jævlig lenge siden sist,- det var litt på høy tid for å si det sånn.
Men han blei jævlig rar etterpå, og stakk hjem med unnskyldningen at han skulle på hytta om bare noen timer og at å bli ville bli stress. Gyldig nok, det, men etter det hørte jeg ikke noe..
Sendte melding til ham nå i kveld og spurte om han satt og hadde noia og syntes det ble teit på fredagen, hehe, og da svarte han at ja - han hadde dårlig samvittighet fordi han hadde hatt one-night stand - han ønsket ikke å gi slike signaler, og var ikke hypp på at jeg skulle forvente noe mer.
Jeg ga klart uttrykk i meldingen at jeg ikke forventa noe mer seriøst fra ham, men at jeg ikke angra på det som hadde skjedd, og gjerne kunne tenke emg å henge mer med ham. Og jeg skreiv vel slik at han kunne forstå at jeg kunne tenke meg en elsker, selv om jeg ikke skreiv det rett ut. Merka at han antakeligvis ikke var hypp, så jeg orka ikke drite meg selv ut totalt.
Hvor uflaks kan man ha, a? En fyr som ikke er interessert i uforpliktende sex??!? Djises..
Nå lurer jeg på om jeg bare skal slette han fra vennelista mi på facebook, for jeg føler jo at han sitter og har en teit følelse ang. det hele. og da føler jo jeg meg litt teit også, som IKKE har det.

Hvordan ser dere gutta egentlig på damer som har sex på 1. date? Mister vi "generelle" poeng hos dere?

Tråden ”Gutter er enkle??” tråden beskriver et fenomen at ting dør ut når ting går over til å bli forhold.

Jeg har datet en dame nå i hele vinter/vår og vi har virkelig fått en god kjemi. Hun har ”jaktet” meg i vinter, og jeg har fått SMS’er og telefoner fra henne nesten daglig. Det har gradvis blitt såpass seriøst at vi har sluttet å date andre og spøker at vi er kjærester uten at ingen av oss er helt sikker på det heller.

I den senere tiden har hun begynt å si at hun trengter alenetid noen ganger da jeg skal dra til henne (men angret seg etter på), og aktiviteten fra hennes side har sakte med sikkert dalt nedover.

Hun gjennomgår en vanskelig periode grunnet et tidligere forhold som har eskalert i den senere tiden.

I det siste er det bare jeg som har tatt kontakt da det går lengre og lengre mellom hver gang jeg hører fra henne. Jeg har også merket at jo mer ”på” jeg er, jo lengre drøyer det mellom hver gang hun tar kontakt.

Men hver gang jeg ringer, hører jeg tydelig at hun er glad og interessert. Men uansett så blir det stille igjen.

Så forholdet har snudd fra at hun har jaktet meg til at jeg nesten har begynt å jakte henne. Jeg er sikker på at hennes følelser for meg vil ta slutt hvis bare jeg kontakter henne. Videre er jeg redd at alt vil løpe ut i sanden hvis jeg ikke tar jevnlig kontakt.

Hun er tydelig interessert og det er ikke for sent ennå – men det er ikke mye tid.

Hva skal jeg gjøre for å opprette balansen i forholdet igjen?