Singel, barn og dating

Som mann i midten av 30 årene med unger mesteparten av tiden så lurer jeg litt på hva folk mener og synes om det å date med barn. Jeg har selv barna så mye at det er vanskelig å finne tid til å date, men jeg prøver. Med kun 2-4 dager pr mnd uten barn så er det ikke lett, men jeg velger å prioritere om jeg vil treffe en dame. Jeg har også vært på date med barna, vi hadde begge barn og ingen mulighet til barnefri, og det fungerte veldig greit. Men jeg vet at mange har problemer med dette.

Hvordan ser dere som ikke har barn i denne aldersgruppen på det å finne tid til å date noen som har barn, da med tanke på prioritering og muligheter. Er dere villige til å endre andre avtaler for å tilpasse litt til den med barn?

Hva med dere som har barn? Hvordan ordner man best at begge har barnefri? Eller er det greit å ha med barna??

Jeg har pratet med en del damer her inne og det er veldig mange som ikke har barn selv og tilsynelatende lever veldig aktive liv, men sjelden virker det som om de prioriterer å kunne være fleksible med sin tid for å kunne treffes. Jeg prøver så godt jeg kan å tilpasse livet og tiden men med barn er ikke det alltid like lett, og det synes jeg generelt det virker som om folk ikke forstår. Forståelsen er mye bedre hos de med barn selv, men der er det ofte praktisk vanskelig. Spesielt når en absolutt ikke vil ha barn med på date. (noe jeg egentlig ikke ser på som det største problemet selv)

Er det egentlig slik at de fleste tror at man ikke må gi og ofre litt for å treffe noen her inne??

Jeg har selv barn, så vet hvor vanskelig sånt kan være.. Men jeg holder med deg i at det er jo ikke det store problemet å ta de med heller! Man introduserer jo personen som en venn, ikke en potensiell steforelder :P
Men vet mange er uenige og holder barna laaaaaaaangt vekk inntil det er seriøst.
Hvordan man da skal få til det der er for meg og et lite mysterium..
Men skal man bi kjent og treffes, så må man jo bare kompromissere..
Vil ikke den andre parten treffe deg med barn, eller ikke finner tid til å treffe deg.. Er det da virkelig interessant?

Alle fyller jo livene sine med noe, om man har barn eller ikke.. Man sitter jo ikke i sofaen og venter på neste date.. Og når man kan fylle livet med noe, kan man vel utsette noe også? Hvis det er viktig og betyr noe, gjør man faktisk det.. Gjør man ikke, er man rett og slett ikke interessert, er nå min mening...

Uaktuelt å ta med barn på date, fordi jeg ikke vil lyve. Hun spør om alt. Skal vite alt. Å si at det er en venn vi skal møte, og risikere at han sier: Hyggelig å hilse på deg når man møtes blir for dumt.

Å fortelle barna at man er på kjærestejakt og skal på date er også rart.

Men jeg er heldig og har mye fri. Skjønner at det er vanskelig når man har barna hele tiden. Men du må da ha anledning til å få barnevakt innimellom? Det finnes mange profesjonelle barnepasse-firmaer... Ja, man må gi noe for å få noe.... Der er vi enige.

Men jeg ville forventet at han møtte meg uten barn i alle fall de to første gangene.

Har ikke barn men kan tenke meg en dame med barn likevel.
Men i starten syns jeg nok det er best å mötes uten barn....det er trots alt viktig o finne uta av hvor godt hun og meg passer sammen innen det er dags å finne utav hvor godt jeg passer sammen med barnet.

Om en kvinne med barn önsker å treffe meg så tillpasser jeg min tid etter det, det er noe man må skjönne da syns jeg. (Men selvfölgelig kan også en person uten barn ha ting som "umulig" kan endres og det må man også skjönne)

jeg har ingenting i mot folk med barn, har møtt flere som har det.

det som jeg syntes er synd, derimot, er at det er vanskelig å få til et forhold, i alle fall i det tidlige stadiet.

det kan være at det går et par uker før man kan møtes igjen, og det kan fort bli lenger enn det, hvis noe kommer i veien. også kommer du hjem og logger deg på sukker så ser du et par mail fra noen som også ser interessante ut, som ikke har barn og kan mest sannsynlig møte det hyppigere hvis det er det som er ønsket.

så jeg syntes det er synd, for selv om damer har barn så syntes jeg det er attraktivt for det sier ganske mye om personen, spesielt de som er alene om "jobben"!

Dersom barna er så små at de ikke klarer seg et par timer alene mens du er på date, så er de så små at de sovner tidlig nok til at du kan invitere daten hjem til deg. *løsningsorientert*

Personlig er jeg veldig for å treffe noen som har barn, rett og slett fordi jeg selv ikke vil ha barn og da er det litt 'betryggende' for meg å vite at han kanskje ikke setter igang med 'når'-talen anytime soon. Selvfølgelig ville det vært ideelt å treffe noen som ikke har barn, slik at det ikke er noe bagasje og denslags, men jeg tror ikke det betyr så mye lenger. Det virker som om folk ikke tviholder på håpet om å finne sammen igjen fordi de har barn sammen. Når de gjelder dating ser jeg at det kan være vanskelig å finne tid. Men kanskje man skal tillate seg de par hundre kronene for en barnevakt en kveld, i tilfelle det ender bra for deg?
Selv er jeg enig i å holde ungene unna før man vet hvor dette går. Jeg hadde fått fullstendig noia hvis en fyr jeg hadde datet 2-3 ganger hadde kommet innom jobb 'bare for å hilse på' med ungen(e) på slep.
Hvis du skal date noen som også har barn, kan man vel kjøre en 'amerikaner' og ha en playdate for barna hvis de er i samme alder...;)