Sukkerforum

I den interessante tråden "Hvorfor er mennesker så dum i blandt" skriver @Nick at Olafiaklinikken i 2009 gikk ut og ba norske jenter roe seg. En typisk norsk jente hadde visstnok langt flere forskjellige seksualpartnere enn en typisk norsk gutt.

Hva tenker dere om dette? Burde ikke antall seksualpartnere være omtrentlig likt fordelt blant gutter og jenter?

Jeg kaster ut noen momenter jeg kommer på som kan spille inn:
- jenter går etter "topp"-gutta. En stereotype er vel den kjekke, høye, muskuløse og selvsikre mannen. I tillegg får naturligvis gutta med tight game og som er flinke på seksuell eskalering seg mye. Dermed blir det til at et relativt lite knippe gutter får seg jevnlig (slike som TS/'"hemmelig" i den refererte tråden) mens det store flertallet av nice guys - den typiske mannen i gata - knapt får seg. Jeg leste et sted noe sånt som at 5% av gutta ligger med 80% av de single jentene.
- jentene begynner tidligere, og de foretrekker eldre gutter. De er dermed seksuelt aktive i en lengre periode av sitt liv.
- jenter har et større hjemmemarked - eksempelvis pakistanske og afrikanske innvandrere. Gutter er lite inne i dette markedet av forskjellige grunner
- norske jenter er ansett som lette å sjekke opp i utlandet, og den nordiske looken er eksotisk i de fleste land. Dermed blir de hyppig sjekket opp. I tillegg oppsøker jo jentene utlendinger på ferietur, da de tennes av det eksotiske og en mer utpreget machokultur der, Samtidig er det mindre sjanse for at rykter skal oppstå utenlands. Og ferie er ferie - da koser man seg.
- Andelen jenter har har sex med andre jenter er større enn andelen gutter som har har sex med gutter (har ikke tall på dette, men mener det er slik). Dermed enda en økning av "markedet"

Det "norske markedet" er ikke det letteste for gjennomsnittsmannen. Må si det frister å lære seg litt game. Eller kanskje en tur til Kypros. Er sikkert høy stemning i Ayia Napa i juli.

Det er den blonde norske skuespilleren, musikeren og modellen Viktoria Winge som kommer med denne påstanden på forsiden av siste utgave av det nye kvinnebladet Stella. Viktoria er kjent fra filmer som Max Manus og Fritt Vilt-filmene. Kan nok kalles en trendsetter. Jeg gjengir et utdrag fra intervjuet under.

Det kommer fram at hun bor i et hus på sin fars tomt.
- Jeg liker den tilværelsen, å fortsette å vokse opp sammen med foreldrene mine.
- Hvordan tror du folk ville reagert hvis en gutt på tretti år fortsatt bodde hjemme hos sin mor?
- Det finnes så mange sterke norske kvinner... de er blitt så sterke at halvparten kunne vært nok. Menn blir jo litt små, puslete. Vet ikke hva de skal gjøre med livet sitt lenger. Så sterke norske kvinner ville kanskje ha krevd at han skulle flyttet.
- Har kvinner blitt for sterke?
- Jeg synes vel kvinner er litt dominerende i Norge. Noen. Selv om jeg er veldig for likestilling og kvinners rettigheter. Jeg mener vi skal leve det vi ønsker å uttrykke. Gjør det! Vær den frigjorte kvinnen! Samtidig ser jeg at norske menn er blitt litt vage.
- Det må du nok utdype.
- Må jeg utdype det? De er litt... puslete. Det er et generelt inntrykk. Men dette er bare tullete meninger.
- Jeg går ut fra at din ektemann ikke er puslete?
- Nei, nei. Han er ikke puslete.

Det var i 2003 at (russiske?) Anton Jawdokimov banket på en dør i London og ba om å få låne en kopp sukker til teen (merk forøvrig sjekketrikset). Fire måneder senere var de gift.

Apropos sterke norske kvinner og små, puslete, vage norske menn som ikke vet hva de skal gjøre med livene sine lenger. Samme utgave av bladet viser deg den nye muskuløse kvinnelige idealkroppen.

Forsiden av bladet er her: http://stellamagasinet.no/article/74736-i-manedens-stella-3

Jeg må si jeg ikke er overrasket over fru Winges uttalelser. Min oppfatning er at norske kvinner er blitt veldig mektige og liker generelt sett ikke norske menn i samme grad som tidligere. Jeg ser veldig ofte norske kvinner sjarmeres i senk av utenlandske menn på byen her hjemme og i utlandet for eksempel.

Kan det hende kvinnene har blitt så sterke og dominerende at de i større grad søker menn fra mer mannsdominerte kulturer enn den norske for å føle seg feminine? Hva kan norske menn gjøre for å endre denne trenden?

Jeg går på den samme smellen om og om igjen. Etter å ha vært på date/møtt noen blir jeg helt ”besatt”, uavhengig av om personen i grunnen er noe jeg kunne tenkt meg å satse videre på eller ikke. Jeg tenker på personen hele tiden, sjekker telefonen i ett sett og blir rett og slett litt tussete. Blir da også stort sett jeg som tar først kontakt, selv om jeg ikke føler jeg maser (spørr somregel om random ting, maser ikke om å møte igjen eller noe).Dette skjer kanskje etter en dag eller to, da jeg bare føler at jeg MÅ ta kontakt. Slik holder jeg kanskje på en uke eller to eller tre (noe som tilsvarer at jeg sender sms 3-6 ganger), før jeg finner ut at dette er dødt løp. Guttene rekker jo rett og slett ikke vise at de er intressert.

Grunnen til at jeg ble obs på dette var at en fyr jeg date i fjor vår tilfeldigvis kom inn i livet mitt igjen som kompis av en kompis. Han ble overraska over hvor rolig og hyggelig jeg var ”på ordentlig”, da han etter at vi hadde datet hadde fått inntrykk av at jeg var litt vell stressa.. og følte seg vel litt presset av situasjonen, han så for seg at jeg ville gifte meg med han neste helg, selv om det ikke var realiteten (han var i grunnen ikke helt min type). Inntrykket jeg gav i etterkant overskygget på en måte inntrykket han hadde fra før,, Da det må nevnes at han i utgangspunktet var veldig intressert i meg.

Noen som har hatt det samme problemet, og funnet en måte og ”hindre” det på? Er redd for at drømmemannen går meg hus forbi om jeg holder på på denne måten.

Høres kanskje ut som et dumt problem, men akkurat på det punktet her er selvkontroll=0. Mulig en jenteting?

Så spørsmål nr.2. Om en gutt har ”mistet” interessen, pga for stor interesse/press fra andre kanten, er det da mulighet at den interessen kommer tilbake? Eller er løpet kjørt?

Falskhet

Siste svar Wed 25 May 2011 20:45 (12 svar)
Skjult ID med pseudonym i_villrede

Ok, jeg har etter ca 4 mnd her inne kommet over første hinder: manglende svar på førstemeldinger. Nå får jeg svar på ca 1 av 3, noe jeg er storfornøyd med.

Jeg er ute etter noe langvarig og kontakter derfor damer som jeg har inntrykk av at også er ute etter noe langvarig. Tror den relativt høye svarprosenten min er pga. jeg er blitt flinkere til å kontakte de mer "riktige" damene.

Men så over til det som nå er problemet nå: Kontakten dør ut, brått og uten forvarsel. Her er det tydeligvis noe jeg ikke forstår :)

Er det noen damer her (som er her for noe mer enn bare på slump og gøy) som kan si litt om hvordan de ønsker at den første mailkontakten skal foregå? Sikkert like mange svar som brukere, men foreløpig famler jeg visst i blinde :)

Nå har jeg den siste måneden hatt kontakt med 4 damer (ikke samtidig) jeg virkelig var interessert i utifra hvordan de framstilte seg selv i profilen. Alle virket seriøse, ærlige, og lite kyniske. Så mailer vi litt fram og tilbake i 3-5 dager der inntrykket mitt blir forsterket, og vi blir gradvis mer kjent. Alle 4 har virket oppriktig interessert og de har sendt meg fine/gøye meldinger. Så sier det plutselig stopp. Hører ingenting mer fra de, og det uten at jeg har avslørt noen store hemligheter ved meg selv osv. som skulle tilsi at de plutselig fikk et annet syn på meg.

Er 3-4 dager med vanlig "bli-kjent" prat gørr kjedelig for noen av dere damer? Bør jeg være mer frampå og gå direkte inn på følelser og komplimenter og kanskje også sex-prat (uten at det trenger å være grovt) allerede fra melding 2 eller 3?

Hva er poenget med å fake en hyggelig tone når du tydeligvis ikke er mer interessert enn at du kutter kontakten tvert? Om du er interessert i raskere fremgang enn det den andre legger opp til, så kan du jo ta initiativ selv til at det går fortere framover, i stedetfor å la den andre parten måtte tolke alt selv? (dette gjelder nok begge kjønn, ikke ute etter noen kjønnskrig her)

Jeg skjønner at folk ikke svarer på førstemeldinger, og aksepterer det som et tydelig avslag, men denne måten å kutte en kontakt på syns jeg ærlig talt er respektløst og feigt. Fint for meg at de viser den siden av seg selv så tidlig (slik at jeg slipper å finne ut senere at de mangler ryggrad), men det bekymrer meg litt at det nå er 4 på rad som velger å feige ut på akkurat samme måte.

Hmm, ikke lett å bli klok på mennesker.

Jaja, finner vel ut av denne koden også en gang :)

You don't love me anymore

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym 1234

We've been together for so very long
But now things are changing, oh I wonder what's wrong?
Seems you don't want me around
The passion is gone and the flames died down

I guess I lost a little bit of self-esteem
That time that you made it with the whole hockey team
You used to think I was nice
Now you tell all your friends that I'm the Antichrist

Oh, why did you disconnect the brakes on my car?
That kind of thing is hard to ignore
Got a funny feeling you don't love me anymore

I knew that we were having problems when
You put those piranhas in my bathtub again
You're still the light of my life
Oh darling, I'm beggin', won't you put down that knife?

You know, I even think it's kinda cute the way
You poison my coffee just a little each day
I still remember the way that you laughed
When you pushed me down the elevator shaft

Oh, if you don't mind me asking, what's this poisonous cobra
Doing in my underwear drawer?
Sometimes I get to thinking you don't love me anymore

You slammed my face down on the barbecue grill
Now my scars are all healing, but my heart never will
You set my house on fire
You pulled out my chest hairs with an old pair of pliers

Oh, you think I'm ugly and you say I'm cheap
You shaved off my eyebrows while I was asleep
You drilled a hole in my head
Then you dumped me in a drainage ditch and left me for dead

Oh, you know this really isn't like you at all
You never acted this way before
Honey, something tells me you don't love me anymore, oh no no

Got a funny feeling you don't love me anymore

-Weird Al Yankovic