besatt!!!

Jeg går på den samme smellen om og om igjen. Etter å ha vært på date/møtt noen blir jeg helt ”besatt”, uavhengig av om personen i grunnen er noe jeg kunne tenkt meg å satse videre på eller ikke. Jeg tenker på personen hele tiden, sjekker telefonen i ett sett og blir rett og slett litt tussete. Blir da også stort sett jeg som tar først kontakt, selv om jeg ikke føler jeg maser (spørr somregel om random ting, maser ikke om å møte igjen eller noe).Dette skjer kanskje etter en dag eller to, da jeg bare føler at jeg MÅ ta kontakt. Slik holder jeg kanskje på en uke eller to eller tre (noe som tilsvarer at jeg sender sms 3-6 ganger), før jeg finner ut at dette er dødt løp. Guttene rekker jo rett og slett ikke vise at de er intressert.

Grunnen til at jeg ble obs på dette var at en fyr jeg date i fjor vår tilfeldigvis kom inn i livet mitt igjen som kompis av en kompis. Han ble overraska over hvor rolig og hyggelig jeg var ”på ordentlig”, da han etter at vi hadde datet hadde fått inntrykk av at jeg var litt vell stressa.. og følte seg vel litt presset av situasjonen, han så for seg at jeg ville gifte meg med han neste helg, selv om det ikke var realiteten (han var i grunnen ikke helt min type). Inntrykket jeg gav i etterkant overskygget på en måte inntrykket han hadde fra før,, Da det må nevnes at han i utgangspunktet var veldig intressert i meg.

Noen som har hatt det samme problemet, og funnet en måte og ”hindre” det på? Er redd for at drømmemannen går meg hus forbi om jeg holder på på denne måten.

Høres kanskje ut som et dumt problem, men akkurat på det punktet her er selvkontroll=0. Mulig en jenteting?

Så spørsmål nr.2. Om en gutt har ”mistet” interessen, pga for stor interesse/press fra andre kanten, er det da mulighet at den interessen kommer tilbake? Eller er løpet kjørt?

om jeg liker jenta, så har det ikke noe å si =)
Er jeg litt u keen, så blir jeg bare mindre keen =)

men dere høres jo ut som kjempe jenter begge to =)

Du må bare lære deg å slappe litt av :-)

Det ER egentlig ikke vanskelig i det hele tatt! Gi deg selv forbud mot å være en plage, fyll dagene dine med andre meningsfulle ting i stedet...

Neste gang kan du jo bestemme deg for at du skal la han ta kontakt først??????

:-P

Hmmmm

Personlig har jeg ikke noe imot masse kontakt og meldinger. Selvfølgelig kun hvis jeg er interessert tilbake. Så jeg blir ikke skremt vekk av sånt.
Men hvordan du skal roe ned vet jeg ikke. Bare prøve å ikke ta like mye kontakt kanskje?
Men så kan du se på det fra en annen side.... Hvis du er en person som liker å ha mye kontakt, mens den andre personen ikke er det, så kanskje dere ikke passer veldig godt sammen uansett?

spørsmål 2. Ja jeg tror nok at interessen kan komme tilbake :-)

Som om jeg skulle skrevet det selv....

Kunne ønske jeg traff ei jente som holdt på slik som deg, @jb :))

@Johns86

Er jeg litt u keen, så blir jeg bare mindre keen.. betyr det at interessen kan komme tilbake om man slutter med dette tullet? eller er "løpet kjørt" etter en sms eller tre?

@sooky

avslappning er lettere sagt en gjort. men har vært inne på tanken ;)

Jeg vet og kjenner forsåvidt, gifte folk som begynte som alle andre forhold, veldig likt de jeg leser om her inne. Men det er jo det siste besatte trenger å høre for da gir det bare næring til besattheten.

Et par der ble han skremt fordi hun var på fra første stund, ringte og avtalte, og han trakk seg tilbake. De er gift og har 2 barn og vært sammen noen år. Et annet par i den spede begynnelse, der hadde han vært på firmatur og fikk en telefonoppringing fra ei dame i etterkant, det ble ikke noe mer sak utav det. De har vært lykkelig samholdende i 25 år. Et annet par jeg kjenner har vært sammen i 30 år, lykkelig, de hadde sex på første date :)

Jeg tror at et forhold i den spede begynnelse blir det som man klarer å gjøre utav det, avhengig av partene. Noen er rettogslett ikke ute etter å binde seg, de bare later som. Andre er klar hvis alt blir lagt til rette, andre skvetter og springer av den minste lyd. Men stress og besatthet vil bare skaffe deg et avslag :( fordi du skremmer alle!

Er veldig stressa sjøl på å få bekreftelse, så jeg vet hvordan du har det, men det jobbes med det ;) Hvis det ikke har kvalitet i seg til å vare så er det jo absolutt ikke et tap og ingen grunn til å stresse?!

Jeg vil vel ikke kalle meg "besatt" (selv om du sikkert ikke mente det så alvorlig ;) ). Men når jeg møter en som jeg kunne tenkt meg å treffe igjen så klarer jeg rett og slett ikke å vente meg å sende de forbanna meldingene, eller dvs nekter å sende mer enn to hehe...
Jeg tenkter hver eneste gang at nå skal jeg være coooool for om han vil ta kontakt så gjør han det. Og hvis han ikke gjør det så er han ikke interessert nok.
Meeeeen så kommer denne andre tanken da; hvorfor skal det på død og liv være gutten som må ta kontakt? Og vips; så har jeg sendt denne meldingen. Og blir tullete av å vente på svar.
Vet ikke om det var dette du mente, men tror dere det er liv laga for å bare la være å sende melding og la han ta kontakt? Eller takler ikke vi "sms'ere" dette? ;)
Jeg har også fått vite et par ganger at jeg gir inntrykk av at jeg er KLAR som et egg og vet at jeg er interessert etter 5 min omtrent. Selv syns jeg dette blir litt vel indbilsk av han jeg møter. Jeg er jo bare hyggelig. Kanskje man ikke må være så hyggelig? Hmmm...

For å si det sånn.... det er mulig at en interessen kommer tilbake. Har skjedd meg flere ganger - ja ofte når jeg bare kutter kontakten for at jeg ikke er så interessert som guttene tror. Men da er det for sent. Har til dags dato ikke blitt det minste interessert i han igjen.
Hva skjer med den gyldne middelvei? Jeg tror man må finne den jeg.... kanskje det var svaret ;)

Jeg merker at når det roer seg ned, så er det ofte at interessen kommer tilbake ja =)

Hahaha - fantastisk skrevet!
Den ultimate beskrivelsen av meg selv, både fra jb og tullete. Sukk!!!
Og det nytter ikke det spor at jeg prøver å være rolig - noe annet tar over, og jeg blir overengasjert.
Mulig det ikke er håp! :P

Kan nok være litt vel på den jeg og. Tror nok de fleste er. Jeg tar meg selv i skinnet illefall og biter meg i leppa hvis jeg føler at jeg er litt mye på den. Og da bruker jeg å klare meg.. Men når jeg drikker! Da kommer kjærlighetserklæringer til alt og alle, hele tiden!

@tullete - ja ikke sant! gutter er veldig innbilske! de tror virkelig all verden om sin egen attraktivitet! måtte bare si meg enig der..

Ja, jeg tror det er maaaange av oss. Venninnen min også er sånn!

Kanskje vi får lage en terapigruppe. Vi må jo jobbe med problemene våre ;)
En gang skulle jeg ikke virks så interessert så tok jeg ikke kontakt. Gjett hvem som da ringte meg for å si at dette ikke gikk siden jeg ikke var interessert nok??
Nok en gang; hvordan finner man stien til den gyldne middelvei hehe..

@barebea
bra det ikke bare er meg ;)

@alle
slett nr og lett det igjen hjemme på et hemmelig sted når du er på byen. Det har jeg gjort og det funker bra hehe..

For en tullling! Pøh! Ikke interessert...

Som "jenta" skriver... "går vel litt på at selvfølelsen min er litt for dårlig..." Spot on. Dette med å takle usikkerhet så inni gamperæva dårlig bunner i nettopp det, dårlig selvtillit.

Så, jobb heller med den, altså rotproblemet, dere som er plaget av dette, fremfor å prøve å gjøre noe med de indirekte symptomene.

Hehe, her er det mange som vrir på problemet gitt. Begge kjønn er såpass enkel at:

1) Dersom man får en melding fra noen man liker, blir man glad, og gir uttrykk for det gjennom å svare ganske kjapt og med tilsvarende iver. Ingen synes det er turn-off at noen man liker er ivrig.

2) Får man en melding av noen man kun liker å henge med, men som virker litt forelsket, så svarer man selvsagt da også hyggelig. Men her drøyes svaret litt ut i tid, og man er bittelitt kald for å gi signal om å ikke være interessert i annet enn vennskap (og eventuelt sex så klart).

3) Får man en melding av noen man ikke liker, svarer man veldig kort, og gir veldig lite å bygge en tilbakemelding på. Her vil svarene drøye veldig lenge.

Problemet for mange her ligger selvsagt under punkt to; damer har en tendens til å tenne voldsomt på menn som ikke er ivrige. Så mens mannen prøver å kjøle ned følelsene i "forholdet", så tenner hun mer og mer, og blir mer og mer ivrig. Kan også virke den andre veien.

"Mulig en jenteting?"

Nei, det tror jeg ikke. For jeg kjenner meg ikke igjen i denne.

"Høres kanskje ut som et dumt problem, men akkurat på det punktet her er selvkontroll=0."

Jeg tror ikke på 0 selvkontroll. (bombe ;-))

Hva er det egentlig som skjer når du/dere endrer atferd på denne måten, da?
Å legge skylda på at selvkontrollen tar ferie er nok litt vel enkelt. Faktisk. :-)
Og for å få oppnå et annet resultat (enn f.eks å skremme menn vekk) så må man endre på noe selv, og gjøre ting på annen måte enn man pleier (siden det gir uønsket resultat).
Simple as that.
:-)

http://www.dagbladet.no/2010/11/17/kultur/nrk/storbynatt/bard_tufte_johansen/harald_eia/14331933/

Denne passer vel godt inn her...

Fnis.

@tullete

Besatt var kanskje ikke helt alvorlig ment, men det kan jo føles litt sånn ;) For meg litt uforklarlig når jeg tilsynelatende ikke finner fyren så attraktiv i utgangspunktet. Jeg tenker som deg at han skal få ta kontakt først, går alltid sterkt ut, men så kommer tanken snikende om likestilling. Hvorfor er det alltid gutten som skal ta kontakt? og da begynner ballen og rulle. Tydeligvis ikke lett for oss sms`ere som du sier ;) At hyggelighet oppfattes som interesse etter 5 min, er jo litt komisk.. hehe.. det tar i allefall meg mer en 5 min (kanskje til og med mnder) før jeg blir ordntlig intressert. Selv om jeg jo ser at det kanskje ikke virker sånn. Det gutta ikke vet at det kanskje ikke er DEM jeg er intressert i, det jeg blir "besatt" av er spenningen, at det er noe nytt som skjer, noe som gjør meg nysgjerring og gir meg sommerfugler i magen.

Du sier noe om å finne den gyllene middelvei, men.. den er jaggu ikke lett å finne! Eller kanskje bare håpe på kjærlighet ved første blikk, slik at man slipper dette tullet ;)

@Deluze

Jeg tror nok som du at etter et møte eller to så befinner de fleste seg under gruppe to: "2) Får man en melding av noen man kun liker å henge med, men som virker litt forelsket, så svarer man selvsagt da også hyggelig. Men her drøyes svaret litt ut i tid, og man er bittelitt kald for å gi signal om å ikke være interessert i annet enn vennskap (og eventuelt sex så klart)."

Det jeg da tror kan være problemet er at om man er slik som meg (og tydeligvis veldig mange andre her), kan dette få folk som oppprinnelig oppholder seg i gruppe to, med middels interesse, til å backe unna, da man er redd for å måtte såre/avvise på et senere tidspunkt.. eller er jeg helt på jordet nå?

Og det med meldinger er veldig vanskelig å tolke, noen skriver kort, noen skriver langt, noen bruker smileys, andre ikke, noen svarer fort, noen bruker lengre tid. Det er spesiellt vanskelig når man ikke kjenner personen godt, og ikke kjenner personens humor og måten å være på, Selv om jeg er enig i at et raskt svar, nok oftere er positivt enn om det drøyer lenge,,

Er det gutter som fakker "null interesse" for å få napp? eller er det virkelig så enkelt at om man ikke hører noe er de ikke intressert?

Jeg klør meg i hodet!

så kjekt å høre det ikke er bare meg TS.. !!! jeg har akkurat samme problemet. Jeg blir alt for på med en gang jeg er litt intressert i en gutt... Og som regel skremmer de vekke he he...

@Kine: profesjonell hjelp? hehe.. er dette noe ikke sukkerforumet kan hjelpe meg med tror du?