Sukkerforum

Jeg lurer på hva som skal til for at det skal stemme med en av det motsatte kjønn!? Jeg vet at ikke noen kan svare meg på det og at dette er indivuduet, men jeg syns det er helt vanvittig vanskelig og vil bare lufte det.

Med en gang jeg møter en hyggelig og søt gutt som jeg skjønner vil KUN det beste for meg så får jeg noe jeg vil kalle litt småpanikk. Jeg trekker meg unna og legger merke til alle mulige ting som jeg ikke hadde sett om jeg ikke fikk denne reaksjonen. Og når jeg blir sånn så virker jeg nok verken klengete eller alt for interessert, men det gjør deriomot han. MEN!!! Det kan godt være noe jeg bare tror. Jeg blir nok veldig reservert.

Og så har du de gangene jeg møter han som er akkurat som meg. Da kjenner jeg tegnene veldig lett igjen og blir skeptisk og sikkert ikke så sjarmerende fordi jeg ikke tør å satse. Jeg vet jo hvordan han kan bli ;)

Hva skal liksom til for at det blir like naturlig begge veier og at begge to vil like mye. Ikke lett det der. Jada... jeg vet og har hørt at han dukker opp når man minst aner det, men jeg aner det minst hele tiden jeg ;)

Og en annen ting.. har lest noen kommentarer her inne og at mane tror at noen jenter er kyniske og aldri blir fornøyde osv osv... Men TRO MEG! Kunne jeg ha gjort det annerledes, sluppet å reagere som jeg gjør, så hadde jeg blitt lykkelig og fornøyd med meg selv... Kanskje jeg må gå på kurs...

Det slo meg nettopp at flere av kvinnene jeg har møtt og hatt intime relasjoner med, har hatt sex med andre menn mens jeg ikke har vært der...(her skal det addes et sånt skrik-ansikt, men sukkerforumet er dårlig på emoticons)

Altså som noen liker å si "bak min rygg"! Er ikke dette ganske horribellt? Og samtidig akk så naturlig?

Uansett, det slo meg at dette er en ganske vanlig tendens, og på mange måter litt horribelt for illusjonen om "å være den eneste ene" og kunne "spå i fremtiden" ("vite hvor jeg har den andre", "ikke risikere å miste henne" og hele den greia). Og samtidig altså, akk så naturlig.

Hva skal man gjøre når man er splittet slik? Horribelt på den ene siden og naturlig på den andre? Enten kan du la det naturlig vinne, eller...Meeerging! ( I AM THE WEAVER...)

Enter: HORRURLIG!

Definisjon av "horrurlig": Noe som fra et subjektivt ståsted er ganske horribelt, og i det større bildet helt naturlig.

Har noen opplevd at et forhold går i knus, og til og med kjærlighetssorg? Å bli løyet for av noen du ønsker å stole på? Velte overende melkebollen og søle utover teppet? Forventninger om noe fint ikke innfridd? Svik og hensynsløshet fra de nære?

Horribelt og såre naturlig? Det er horrurlig!

Egentlig er denne oppfinnelsen genial nok til å kunne erstatte horribelt og overta hele stillingen. Lets break it down please: Hvis noe er horribellt, er det enten ekte eller bare fantasi.

Er det fantasi, er det egentlig ikke mer horribellt enn jeg gjør det til. Hvis jeg da velger å innta holdningen "dette er horribelt" når det strengt tatt ikke er nødvendig og jeg like gjerne kunne gått for det motsatte, må det bety at jeg liker litt "horror" i hverdagen...og siden jeg på en måte liker det, blir liksom "horribellt" litt misvisende. You get my drift?

Hvis det derimot er snakk om noe ekte, så må det jo være akk så naturlig. Altså igjen: Horrurlig.

Er noe av dette relevant for hvordan vi opplever oss selv? Horrurligvis!

A(H1N1)-pandemien tok aldri helt av. Imidlertid har et annet onde slått ut i full skala. Viruset, som har infiltrert mangt et hjem med internettilkobling, bærer det smukke navnet K(lisje1e). Hvor klisjeene hentes fra, er meg uvisst. Et eller annet sted må det finnes en kilde – en oase av floskler der man kan hente inspirasjon. Kilden – Profiltekster for uærlige dummies: Hvordan lage en profil full av svada - selger åpenbart langt mer enn Knausgård.

Alle som har et normalt grep om virkeligheten, vil oppdage at det er et misforhold mellom hvordan folk fremstiller seg på profilene sine, kontra hvordan Hvermannsen oppleves i hverdagen. Er det greit?

* De påstått blide, glade og sprudlende står for det euforiske tullpratet. Vinneren i denne kategorien går til utsagnet ”Jeg liker best å le”. Gratulerer!

* Hvorfor folk skriver at de er pene, oppegående og/eller spennende, blir for meg litt uklart. Hvis jeg synes du er kjedelig, dum og lite pen, er det faktisk min mening som teller. (Forsøker du å overbevise meg eller deg selv?)

* Glimt i øyet er det mange som har (gjerne skjult bak et par digre solbriller). Nok en gang: Det er opp til meg å vurdere. Dog har jeg forståelse for at man i mangel på kreativitet og tiltakslyst, forsøker seg med noen billige fraser inspirert av dårlig TV-reklame.

* Er man ikke utstyrt med selvironi og tar man seg selv høytidelig, har man tilsynelatende tapt. Hvorvidt alle klisjeentusiastene har grublet mye på hva begrepene faktisk innebærer, lurer jeg litt på. Noen er til og med kreative, påstår de. Men å skrive en profil utover tre linjer, nei, det...

(Her kunne jeg nevnt flere floskler, men plassen strekker ikke til.)

Å finne en partner er viktig for de fleste. At alle ikke behersker språket like godt, er en kjent sak. Men, jeg forundres stadig over alle de oppegående (selverklært, selvsagt...) menneskene som tilsynelatende ikke har noe å by på utover å sette på trykk floskler.

* Reflektert, men ikke i stand til å skrive noe vettugt om seg selv?
* Oppegående, men skriver ”Spør hvis du lurer på noe”?
* ”Verdsetter ærlighet”, men setter på trykk uærlige klisjeer?

Litt pussig er det også at alle disse supermenneskene er single. Jeg mener - hadde jeg vært sammen med en slik person, ville jeg aldri gjort det slutt med vedkommende! Og: Hadde jeg vært en slik person, ville jeg da ikke med en viss sannsynlighet lykkes bedre med kjærlighetslivet?

Er hvite løgner egentlig et fint fundament for en relasjon?

Jeg har siste tiden begynt å irritere meg mere over leierboeren jeg har i sokkelleiligheten.

Dette er da en venn av noen i familien min og føler litt på den. H*n fikk strekke en ledning frå min internettboks frem til h*n selv fikk innstalert egen noe som ikke har skjedd etter å ha bodd i leiligheten i over et år, husleien er lav nesten 2000,- under dei andre leilighetene i området, når har h'n også fått sambuar som har flytta inn uten å si frå til meg noe som har ført til en ekstra bil, i kontrakten er det en parkeringsplass i tillegg så står nå et familiemedlem parkert utenfor her med sin bil mens dei er ute å reiser så for øyeblikket står ene bilen parkert i min garasje uten tillatelse eller spørsmål om det er greit og to biler utenfor. så det er bare så vidt jeg har plass til min bil. Det står også ingen dyr tillatt i leiligheten selv om jeg har dyr selv i huset ønsker jeg ikke dyr i leiligheten pga ekstra slitasje på gulv og allergi osv.. nå har h*n skaffet seg hund og i tillegg ofte passer en annen hund frå et familiemedlem.

Jeg har to barn som har leker og ikkje alltid like flinke å plukke opp etter seg, tideligere i sommer fikk dei seg hver sin elektriske sparkesykkel som dei holdt på med ute og hadde lagt frå seg i innkjørselen mens dei holdt på med noe annet, jeg satte på verandaen da leietaker kom kjørende inn i innkjørselen og jeg hørte et brak så jeg reise meg for å se og da såg jeg h*n hadde kjørt over ene sparkesykkelen, og ikke nok med det, h*n satte bilen da i revers uten å gå ut å sjekke hva h*n kjørte over og knuste likegjerne begge to selv om jeg sto på verandaen og ropte til h*n og peivet med hendene...
Når h*n endelig kom ut av bilen og jeg spurte hva i helvete h*n holdt på med kom svaret tilbake du må få ungene dine til å plukke opp etter seg, holdt på å ødelegge fronten på bilen min her en annen dag av en sykkel, hadde h*n brydd seg så hadde h*n sett dei og kunne stoppet for å flytte dei men er vel for mye forlangt å flytte unna ting som ligger i innkjørselen....

Hva er dette for oppførsel, er det vanlig normal oppførsel av en leieboer og hva hadde dere gjort?? Har egentlig lyst å si opp leiekontrakten...eventuelt sette opp husleien med 2000,- med tre mnd varsel så dei har muligheten til å si opp selv og flytte ut.

Men da må vi få med noen flere damer enn sist! =) hehe..Håper en trivelig reprise!!!

Skriv her om dere blir med eller send meg en flørt ( liker du torsk flørten f.eks) om du ikke er betalende medlem.. slik kan jeg skrive til deg.. (jeg er betalende).

Flott om dere gutta hjelper til med å skaffe noen jenter nå da! =) hehe.. Så satser vi på å se de samme fjesene som sist i tillegg til noen nye!! =) Reserverer bord på Olavs pubben el. ettersom jeg ser hvor mange vi blir! Eller kom med forslag til annen pub om ønskelig! Tidspunkt tar vi og litt nærmere.. men tenker det kunne vært fordel med ett vors.. (fordelt oss litt) og så gått ut i 22 tiden.. Blir veldig dyrt, ihvertfall for en fattig student som meg å gå ut i 20 tiden som vi gjorde sist! Meld gjerne i fra om det er en interesse for å spise ute.. Kan jo hende det er så mange som vil spise ute at det blir ett eget vors før alle møtes på byen! =)

Og en ting til.. Om du melder din interesse og sier at du skal komme..værså snill å møt opp! hehe..Sist ble vi 10 gutter og 4 jenter.. Hadde alle de som kulle kommet vært der hadde det vært en bedre fordeling! =) Vi hadde det kjeeeeempegøy uansett..,og de som ikke møtte opp gikk glipp av en råtrivelig kveld!

Flott om jeg hører fra dere snart..og ikke en dag før vi skal ut! =) Lettere å se åssen fordelingen blir.. Og noen vil jo naturlig være skeptisk til å komme om det f.eks er 15 gutter og 3 jenter som har meldt seg på!

Håper vi sees da! =)

Apropos

Siste svar Tue 16 Aug 2011 12:09 (3 svar)
Skjult ID med pseudonym tento

Apropos at ferien straks er over for de fleste og snart sitter vi i tidsklemma;

En dansk professor stod foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han uten å si et ord, et meget stort og tomt syltetøyglass fram
og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det.
Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg mellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.
Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset. Igjen spurte han om et var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.
Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.
”Nåvel", sa professoren, da latteren var stilnet.
"Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv.
Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv.. Sanden er alle andre småting".
Professoren fortsatte:
Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksom på de tingene som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Ta vare på deg selv og pass på helsen, både den fysiske og den psykiske! Inviter deres partner eller familie på middag. Tilbring tid sammen med vennene deres!
Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de tingene som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand.
"En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.
Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn"

Jeg har møtt endel kvinner som har profil på Sukker.no i forbindelse med dater, eller blandt venner og kolleger.
En ting som ofte går igjen er sukk og stønn over hvor håpløse karene på Sukker er, men er det det noen grunn til å tro noe annet enn at menn på Sukker er et like representativt utvalg som de kvinnene som er her inne?

Artikkelen Singelliv i Dagens Aftenposten sier noe interresant på slutten, kvinner gifter seg oppover, menn nedover (hva nå enn det måtte betyy?),med den konsekvensen at det ikke er "nok" attraktive menn og at mange kvinner av den grunn forblir single.

Min påstand er at alt for mange helt vanlige kvinner mener de er eslet for å få Mr Big,

Jeg har fått mange brev her inne og truffet endel kvinner, og jeg er litt paff over hvor lite bakkekontakt mange av dere har.
Dere som suser rundt i en forestilling om at livet er slik det fremstilles i Chick Lit og amerikanske filmer.

Jeg tror det er helt urealistisk å bli hodestups forelsket på første daten, man blir betatt av et utseende, men forelsket i et menneske, og da må en ta seg tid til å bli kjent.
Et hvert møte eller date blir ødelagt om du møter karen med en rekke kritiske spørsmål, eller bruker tiden på å skulle "avsløre" kavaleren som en løgner og døgenikt,

Hvis du derimot møter den andre med avvepnende imøtekommenhet og interesse, og er enig i at begge må bidra for at et møte skal bli hyggelig, så skal du se at uante kvaliteter kommer for dagen.