Ærlighet

Hvor ærlig skal man være fra første stund? Jeg har slitt til tider psykisk etter abort og blitt brutalt forlatt. Det er vondt, men jeg har kommet meg videre. Når skal man fortelle om sin fortid? Hvordan gjør man det? Jeg ønsker å være trygg på den jeg treffer, en jeg kan stole på og en som kan stole på meg. Jeg er en særs oppadgående person og godt likt, men noe hinder i meg å treffe nye da jeg er usikker på om de vil godta den jeg er.

@TS:

For å komme deg videre må du bryte deg ut av mønsteret du befinner deg i.
Dvs faktisk ta en sjanse eller flere for eventuelt å få en bekreftelse på at du blir godtatt som du er, og at de tankene du har er feil i forhold til de eventuelle realiteter.

Veldig kort, NJ_2...mest fordi jeg er svært uenig i forrige innlegg. (23.57)
Jeg tror det handler mest om at DU godtar den du er. Andre godtar deg, de. Og dersom det er noen som ikke gjør det, kan du velge dem vekk om du ønsker. Bekreftelsen din kommer innenfra. Stol på at du er nok, akkurat som du er. Og du vil treffe han som SER deg, for den du er. :-)
*Skulle gjerne skrevet lengre. Og jeg skjønner at du opplever situasjonen vanskelig. Beste tanker fra meg.*

@(Skjult ID med pseudonym Tingeling) - ons 17 aug 00:04:
Jeg skrev det samme som deg, men på en annen måte.
Men men...

"Dvs faktisk ta en sjanse eller flere for eventuelt å få en bekreftelse på at du blir godtatt som du er, og at de tankene du har er feil i forhold til de eventuelle realiteter."

Ergo, få bekreftet at tankene er feil, innebærer at jeg mener at TS er mer enn nok verdt i utgangspunktet, og at hun trenger kanskje bekreftelse på dette for å kunne bryte ut av mønsteret TS befinner seg i nå.
DVS at TS kommer seg videre, og ser sin egen verdi.

Det er ikke alltid like lett uten andres bekreftelse eller andres annerkjennelse...

Ærlighet er å ikke skjule noe bevist, men jeg syntes livshistorien får komme sånn litt etter litt, etter som det føles naturlig. Jeg trenger ikke å vite ALT etter første møte, for å si det sånn.
Derfor tror jeg det er lurt om du klarer å ha et avslappet forhold til fortiden din... og fortell det etterhvert. Jeg syntes ikke det er uærlig å vente med å fortelle det.

Kommer an på den du treffer og når du er klar for det.. Driver du å forteller ting til folk for fort, så kan folk bli skremt.. Men samtidig, vil man ha lettskremte mennesker rundt seg..

@TS

Hadde det vært oss to som datet ville jeg syns det var litt tidlig å få en slik informasjon på første date. Det ville ikke vært noen direkte ødeleggende faktor, men det er en litt for personlig info i forhold til det jeg ser etter på første treff. På andre eller kanskje helst tredje treff ville jeg syns det passet å få vite om så personlige ting. Da er man kommet så langt i "prosessen" at man er ute etter noe mer en om bare liker hverandre.

Håper dette var litt til hjelp og vær klar over at det vonde du sitter inne med ikke er noen dealbreaker for de som er seriøst interessert i deg.

Lykke til!

Jeg buser ikke ut med det første date, noe som er sjeldent. Date altså. Jeg må kjenne på det, at det er en person som har også kontakt med sine egne følelser og hva de kan bety for han og hva det gjør med han og hva det KAN gjøre for han.
Aller mest vil jeg det beste med alle, mye omsorg å gi.
Takk for alle svar. Gir god støtte i en vanskelig tid. Jeg vet ikke hvem dere er, men dere er supre!