Sukkerforum

Fantastisk tekst

Ingen svar
(mann 47 år fra Oslo) Privat melding

Av ren tilfeldighet kom jeg over låta "I noen timper" med musikk av Vamp og tekst/vokal av Odd Børretzen.

En fantastisk tekst:

I noen timer,
Når det er på det mørkeste
Hvisker de store byene
Ellers brøler de
Og hyler noen ganger
Og glefser og skummer mot fortauskantene
I de store byene ammer mødre sine barn
Mens de jages over gata
Og bremsene skriker som dyr
Og under kjellerne romler det
I byens innvoller
Og folk flykter
Inn og ut av bussene
Og biter seg fast
Og noen spiser mens de løper
Og blør tomatketchup nedover skjorta

Men i noen timer
Når det er på det mørkeste
Er det så stille i de store byene
At du kan høre at eldgamle trær
Synger i parken

I noen timer, når det er på det mørkeste
Drømmer millioner mennesker
Millioner lydløse drømmer
Bak millioner svarte vinduer.
Kanskje noen tusen ligger, to og to slynget sammen -
Og lager barn
Andre dør mens de sover, når det er på det mørkeste
Men du kan ikke høre deres siste, private, sukk

Bare noen timer, mens det er på det mørkeste.
Etter noen timer brøler de store byene som i går
Og hyler
Og gatene er rasende elver
Hvor det renner millioner ferske kyllinger
Og tusenvis paraplyer og litervis hot curry og rød ketchup
Og slips og konvolutter og symaskiner
Og elskende par svømmer stille mellom forgassere og frossenfisk
Og noen drukner og blir skylt på land og der ligger de
Som vannsykt drivgods ved husveggene
Og en blek mann står med armene ut, som en korsfestet,
og roper fortvilet over
Mot en annen bredd
Og bremsene skriker rasende etter ham

Men i noen timer, når det er på det mørkeste
Er det så stille i de store byene
At du kan høre at gamle trær synger
Da flagrer flokker av flaggermus over parken
De likner svarte, avhugne hender som vinker
Men når du følger dem med øynene
Oppdager du at det er en himmel over hustakene.

I det siste har jeg blitt bevist på at jeg ikke har det livet jeg ønsker. Status er at jeg nærmer meg midten av tredveårene, alle vennene og kollegene mine er for lengst etablerte. På jobb blir det mye og gjøre og man får mer og mer ansvar ettersom de fleste naturlig nok prioriterer familie og fri. Helgene blir fort en invitasjon til venneparmiddager, eller ned til byen for og stå alene på en pub litt for beskjeden til å gjøre noe ut av meg. Det har nok vært slik de siste 5-6 årene og selv om jeg tjener bra og reiser bort når det passer meg er det hele ganske meningsløst.

Jeg tror jeg er en ganske typisk norsk singel mann på mange måter, så forumet her er sikkert et bra sted og rådføre seg.
Jeg har datet noe få flotte sukkerjenter, men det er et skjevt kjønnsmarked, og det skal jo veldig mye til for og få møte noen (og jeg er jo litt kresen så det skal en del til før alt matcher (damene er kresne de også :)). Det er heller ikke så lett og møte neon på byen da jeg ikke er noen player (kan få blikk og invitasjoner, men greier ikke å rote meg til og ta kontakt før jeg har drukket litt for mye, håpløs skandinav…). Tanken jeg sitter igjen med er ” kan det være nødvendig at det skal være så vanskelig?”

Det jeg tror er at jeg bør rive meg opp skikkelig med røttene og etablere meg på et helt nytt sted. Jeg foretrekker jo norske jenter men i Norge er vel den eneste byen det er noenlunde greit og være 30+ og singel Oslo, og det er byen jeg ønsker og komme meg ut av. Liker jo småbyene og har bodd i de fleste landsdelene, fra nord til sør, men om man ønsker sin egen familie og er over tretti blir utvalget lite og tilfeldig.

Jeg heldigvis etterspurt kompetanse og har jobbet i utlandet flere steder, så da er spørsmålet; hvor kan jeg passe inn? Hvor er jeg ettertraktet?

Jeg er rolig, under 185 og mellomblond med blå øyne og det trekker jo ned i det norske sjekkemarkedet hvor det er alfa og omega og være høy, mørk og utadvendt (merk at single jenter over midten av tyveårene ikke er representative for norske jenter generelt). Det som derimot er sikkert er at dette ikke trenger og være svakheter i utlandet.

Jeg har lagt merke til en trend for enkelte kvinner og menn på forumet som jeg lurer på, det gjelder "reklamen" enkelte tror de gjør for seg selv..
Uansett hva en tråd går ut på, så er det enkelte som klarer å vinkle eller rett og slett driter i trådens spørsmål for å kommente noe heelt annet for å få oppmerksomhet på seg selv, eller som svarer på tråder med svært intime detaljer om seg selv etc.. OM dere skulle finne dere en kjæreste på sukker, hvordan tror dere at han/hun hadde reagert på all den informasjonen dere har lagt ut om dere selv?
Der er lister opp og ned i mente, om nesten hva som helst som til og med intimhygiene og hvordan dere intimbarberer, hvilke stillinger en foretrekker i senga, hvordan hygiene rutinene i løpet av en uke er, om en dusjer hver dag, men vasker bare håret annenhver dag, om en bruker tanntråd og skyllemiddel etter tannpuss osv osv.. Jeg kom bare til å tenke på det her en kveld jeg kikket gjennom noen tråder av kjedsomhet. Der er fryktelig MYE informasjon om enkelte mennesker.
Jeg lurer på hva DERE hadde ment om dette, om dere også skulle date en som har gitt så mye informasjon til ett forum om så mye..
For min del, så hadde det for det første følt litt som om en hopper rett over den første spennende tiden med å bli kjent, den første forelskelsen etc, og hoppet rett inn i hverdagen, for alle de små tingene en lærer å kjenne motparten med, er liksom allerede nesten offentlig informasjon..
Spenningen med å bli kjent, er borte.. for å ikke snakke om alle intime detaljer som ligger ute der av kjæresten, hadde jeg heller ikke satt så stor pris på. Hva mener dere?
Jeg vet hvor lett det er å kjede seg og ikke tenke over hva en egentlig poster i forumet, men hvis en setter seg ned og tenker over all informasjonen en egentlig gir ut..