Mye vil ha mer?

Jeg bor i en henholdsvis liten by i, og parkeringsplassene for bilistene har (nesten) alltid vært lett tilgjengelig. Men i sommer ble det innført endel parkeringsavgifter rundt i byen. Dette reagerte jeg på, da jeg alltid har hatt muligheten til å ta bilen ned til byen og parkere den der. Bussordningen her i byen er helt håpløs, og jeg tar buss svært sjeldent fordi jeg ikke stoler på busstidene som blir oppgitt. I 2015 kommer det 15 nye bommer hit og i de nærmeste småbyene. Hva i all verden? Og broren min som tar oppkjøring nå, må punge ut med 5000 kr! For to år siden, betalte jeg 3700 kr for oppkjøring. I tillegg til dette, kutter kommunen skolene som ligger i de mindre stedene utenfor byen...

Er det fler enn meg som opplever at kommunene deres blir "griske"? Eller er det en "naturlig" forklaring på dette?

Hvis du ser på statsbudsjettet vil du legge merke til noen interessante momenter. Hvis man stopper vilkårlige mennesker og spør hva hovedoppgavene til staten er vil man gjerne få følgende svar:

- helse
- skole
- eldreomsorg
- vei/infrastruktur
- forsvar
- rettsvesen
- politi

Da er det ikke så gøy å se at det som tar mesteparten av kaka er offentlig ansatte byråkrater. Mange klager idag over at vi bruker alt for lite penger til uhjelp. Og at det vi bruker er en dråpe i havet. De samme mener gjerne at vi bruker alt for mye på vei her til lands. Vi bruker ca 10 milliarder årlig på vei og 25 milliarder årlig på uhjelp.

Det er 3 byråkrater på et offentlig sykeshus for hver eneste lege, og hvis du tror disse tjener mindre enn legene tar du feil. De sutrkoppene som nekter deg å male huset i den fargen du ønsker, evt mener at du ikke kan bytte vinduene dine fordi de er spesielle for 80-tallet, de som mener garasjen din skal være alt for lav, evt ikke lar sønnen din bygge tomt på gården din er slike folk - altså byråkrater som koster oss hundrevis av milliarder for å plage vettet av oss i massevis av supperåd.

Det sier seg selv at om du har et kommunalt styre som har ansatte hundrevis av nye byråkrater som koster masse penger så kutter de gjerne i de feltene som kun går utover skattebetalerne. Det er stort sett vei, skole og helse. Antallet ansatte må for all del ikke gå ned. Her i Trondheim skrev de rødgrønne under på en avtale hvor de nekter å sparke folk - til tross for 12 milliarder i gjeld. Samtidig kuttet de tilbud for utviklingshemmede, idretts og kulturtiltak for ungdom og barn samt har kuttet ned i eldreomsorgen slik at de ble anmeldt for 26.000 lovbrudd nylig.

"The bureaucracy is expanding to meet the needs of the expanding bureaucracy." – Unknown

stemte du rød/grønt så har du sagt ja til spleiselaget:) ergo så kan du ikkje klage....

Blindebukk @ her antar du at folk stemmer rød/grønt uten noen som helst solid fakta. Så det gidder jeg ikke svare på, fordi jeg ikke syns du fortjener å høre svaret.

Før Norge kan hjelpe andre land, må Norge hjelpe seg selv. Her i landet har vi generelt dårlige veier, sykehus, eldrehjem og skoler. Hvis du ser på for eksempel et standar fengsel i dag og sammenligner det med et standar eldrehjem, vil du se ganske store forskjeller. I fengselet får de 60 kr til kantina, på eldrehjemmet får de 40 kr. I fengselet har de egen do, pc, tv og what not. På eldrehjemmet finner du gamle mennesker som må sove med bleier fordi det ikke er råd til å ansette flere til og ta vare på de som var med å grunnlegge landet vårt. De må nøye seg med kun én porsjon, fordi det ikke er nok penger til å lage mer mat.

Veiene i dag er fyllt med sprekker, de er for smale og lastebilsjåfører blir lært opp til å holde seg på veien hvis de oppdager en personbil som kjører litt over streken. "De når dere ikke til beina engang", sier han ene av de som lærer opp lastebilsjåførene. I Tyskland, for eksempel, ville ikke dette oppstått.

Dette ble kanskje litt off topic, men det er mye som feiler Norge i dag. Jeg er sikker på at staten mest sannsynlig kunne brukt en million hver dag på skole, eldrehjem, miljø, politi osv, og ikke gått konkurs. Det er fordi de er gjerrige, og mye vil ha mer. Correct me if i'm wrong!

Lovely: De kan gjøre det om de reduserer utgiftene i offentlig sektor på andre områder. Vi bruker over 200 milliarder til å lønne byråkrater som sitter bak skrivepultene sine. Fjern 10 prosent av disse og du har 20 milliarder ekstra å bruke. 20 milliarder er 200 % økning om vi bruker det til vei, 20 milliarder er 20 % økning om vi bruker det i helsevesnet. (tall basert på statsbudsjettet 2010).

Om vi derimot ser på budsjettet som helhet og regnskapet så går norge med underskudd på ca 300 milliarder årlig om vi ikke tar med oljepengene. Dette er skremmende lesning. Det betyr at om oljeprisen skulle falle drastisk, evt at vi en dag ikke har mer olje vil vi enten måtte øke skattene med over 50 prosent (umulig siden vi allerede betaler i snitt 74% idag), eller man må sparke masse ansatte (som selvsagt er smartere å gjøre tidlig, altså idag heller enn om 10 år), evt går det utover tilbudene vi betaler for (helsevesen, eldreomsorg, skolegang).

Det beste slik jeg ser det er selvsagt å sparke byråkrater og redusere byråkratiet. Dette er hva vi har minst bruk for og det har ingen påvirkning på statens kjerneområder. Man innfører en unødvendi regulering, etterhvert må man ha byråkrater for å styre disse, også dukker det opp noe nytt som må legges til pga den første reguleringen som igjen krever stadig flere osv osv osv. En ond sirkel - en kostbar sirkel. Når man da også vet at disse er gjerne høyt utdannet og koster langt mer enn en sykepleier eller hjelpepleier burde løsningen være enkel. Dessverre vet de rådende makter at disse personene helst ikke vil ut i privat sektor og måtte gjøre noe mer nyttig for lønna. De trives meget godt der de sitter - med enorme frynsegoder og en fantastisk pensjon betalt av skattebetalerne. Så disse stemmer på partiene som vil kjempe med nebb og klør for å forhindre kutt.

@TS
La meg tippe - du bor i Porsgrunn? :-)

Problemet i dag er ikke at vi har et byråkrati. Ethvert demokrati trenger et byråkrati for å implementere den politikken som vedtas. Problemet er at vi har en del prinsipper som gjør at vi får en suboptimal ressursutnyttelse, to av disse er ettårsprinsippet og regjeringens idiotiske skatteløfte.

Ettårsprinsippet sier at man ikke kan budsjettere for mer enn ett år av gangen. Ut fra en demokratisk synsvinkel er jo det fornuftig, det ville vært dumt om en ny regjering var pålagt å gjennomføre det som var vedtatt under den forrige regjeringen. Men økonomisk sett er det ganske idiotisk. Det betyr at man bevilger en bestemt sum for ett år, og når denne er brukt opp, må man vente til neste år for å få mer å bruke. Det betyr at hvis pengene er brukt opp i september, må de som jobber med prosjektet permiteres, maskinene må parkeres og man må fort vekk gjøre ting om igjen. Dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika ble visstnok 50 prosent dyrere på grunn av det.

Den eneste måten å omgå dette på, er å inngå leiekontrakter. Det er dette såkalte offentlig-private samarbeid går ut på. Da får det offentlige en privat aktør til å bygge noe, så forplikter myndighetene seg til å betale ned dette gradvis gjennom en leie, før de overtar når det er nedbetalt. Rent samfunnsøkonomisk er dette også en form for sløseri, i tillegg til at det er problematisk med tanke på ryddighet, ikke minst nå som vi har et nesten alleuropeisk arbeidsmarked. Løsningen burde heller være at staten så å si kunne gi lån til seg selv og opptre som denne private aktøren. Pengene er akkurat like mye bundet, forskjellen er at man ikke vil sløse like mye.

Skatteløftet er betegnelsen på det punktet i Soria Moria der regjeringen lovet at den ikke skulle øke skattene utover det nivået som ble satt i 2004. Problemet er at dette skaper en ubalanse i investeringene, noe blant andre Victor Normann har påpekt. Når inntektene i privat sektor vokser raskere enn i offentlig sektor, vil det drive opp investeringskostnadene, men siden det er de samme entreprenørene som opptrer på begge markeder, vil også investeringskostnadene øke like mye for det offentlige. Dermed kanaliseres ressurser til kjøpesenter og badeland heller enn skoler og sykehjem. Skal en regjering kunne kalle seg rød-grønn burde den som et minstekrav sørge for en balanse mellom veksten i offentlig og privat sektor, men de siste ti årene er det kun i kriseåret 2009 dette faktisk har skjedd.

Det høres ut som du bør skaffe deg en elbil til lokalt bruk. Gratis å parkere på offentlige plasser, gjennom bommer, billig i drift osv.

Kommer jo an på kjøredistansene du tilbakelegger, men er det ikke så langt, bare ned til sentrum og parkere der, for å ta annen transport videre eller jobber der, så kan du jo bare se etter en brukt Kewet på Finn.no

Vær litt obs på faren for dårlige batterier på brukte Think 1. generasjon, og ellers anbefaler jeg da en tur innom www.elbil.no for tips og råd angående elbilhold. Trår du til, kan du selvsagt også kjøpe deg en ny Nissan Leaf med nominell rekkevidde 175 km, men jeg ville slik du beskriver det, gått for noe brukt og lite som bringer deg ned til sentrum som du kan parkere gratis med.

Jeg har spart utrolig mye penger, hadde ikke hatt råd til vanlig bil uansett, på min Think og strømregningen for ett års bruk, var på 800 kr, da har jeg selvsagt ladet på offentlige ladestasjoner også, og ikke kjørt bil hver dag, kanskje ca 8000km eller noe sånt. Fascinerende at doningen virker, selv nede 25 i kuldegrader som det er på det laveste om vinteren, i den delen av byen jeg bor i.