Sukkerforum

Hva skjedde med rosene på døren? Eller hva med kjærlighetsbrevet dynket i velduftende parfyme, prospektkortet og den hypernervøse stemningen før den første telefonsamtalen? Hva skjedde med det brutale bruddet? Borte. Alt sammen. Vi har jo SMS.

Det er strengt tatt ikke så lenge siden ordet «melding» var noe vi forbandt med noe helt annet enn to pip og femogåtti tastetrykk. «Jeg sender en melding, jeg» sier vi nå, uansett om det handler om et møtetidspunkt eller et postkort fra de fjerne strøk.

Når det kommer til dating og gryende forhold er det nesten vanskelig å tenke seg til hva vi gjorde før mobiltelefonens tid. Var det virkelig slik at vi ringte til den stasjonære telefonen og håpet at noen var hjemme? Turte vi virkelig det? Uten å sende en melding først?

I disse dager kan man nærmest ha et forhold gående, kun på SMS. Fra den spede begynnelse til den definitive slutt. Selvfølgelig vil man på sett og vis måtte møtes, men den hovedsakelige kommunikasjonen kan bokstavelig talt foregå via verdensrommet. En ukes dating ville eksempelvis sett slik ut:

Lørdag
Han møter henne på et travelt utested. Det blunkes, flørtes, klemmes og spanderes. Telefonnumre blir tastet inn i de respektive mobiltelefoner. De går begge hjem med et smil om munnen.

Søndag
Tøysemelding fra han til henne som også innebærer et hint om at det var hyggelig å treffe henne (eller omvendt). Tant og fjas om været og TV-programmer til de begge sovner smilende på hver sin side av byen. Med moben på puta.

Mandag
Det ventes en hel formiddag. Jobb, studier (eventuelt dagslys) gjør det av en pussig grunn litt lite «naturlig» å sende melding. Ved sekstiden piper det endelig i en av telefonene til stor glede for den andre. Mer eller mindre vittige meldinger med gryende seksuelle undertoner.

Tirsdag
Forholdet har muligens ekspandert til også å gjelde e-mail på jobb, og det mailes flittig om dette og hint. Dagen avsluttes ved at den ene skriver «God natt, vennen», hvorpå den andre sukker og lurer på om det muligens kan være noe på gang.

Onsdag
Mailingen tar helt av, og nerver og maktproblematikk blandes inn, ettersom paret begynner å telle minuttene mellom «Sendt» og «Mottatt». Bluferdigheten er på vei ut kontorvinduene, mailene blir for lange, og man avtales å ringes. På kvelden snakker de sammen i to timer mens pulsen slår. Dette kan være greia. Tekstmelding før man sovner.

Jeg har datet en kar i 7-8 uker snart. Han er over 30 og selv er jeg "bare" 26" år. Han er veldig annerledes enn de gutta jeg har vært med tidligere og dermed kommer også usikkerheten min fram. ;(

Av person er han ikke den som er rask på telefonen og sender masse meldinger eller ringer. Han er en veldig rolig person, høyt utdannet og virker som om han er sikker på seg selv.

Litt om meg, jeg er om jeg kan si det selv ikke stygg. Har ikke problemer med å finne meg en kjæreste. Problemet mitt er at jeg er vant til å få oppmerksomhet. Ikke på en negativ måte men gutter jeg dater sender meg ofte meldinger, enten god morgen, god natt eller en tekst melding midt på lyse dagen. Jeg syns det er veldig hyggelig. Også føler jeg vel at gutta viser interresse.

MEN, denne karen her gjør ikke det så ofte. Hvis ikke jeg sender han en melding kan det faktisk gå flere dager før han sender meg en melding og lurer på hva jeg gjør?

Først trodde jeg han ikke var keen på meg, men han inviterer meg på aktiviteter som ski, kino, filmkveld hos han etc...
Han har vært hjemme hos meg flere ganger og jeg har vært hos han.
Han har til å med blitt med meg til mine venner i en annen by ved flere anledninger.
Han sier ikke nei takk når jeg spør han om å gjøre noe sammen, og av å til spør han meg.

Jeg er IKKE i tvil om han liker meg når vi er sammen men når jeg ikke hører fra han ellers blir jeg så usikker.

Jeg hater å være usikker for som regel vet jeg hvor jeg står.
Det har nesten blitt litt sånn at jeg har mest lyst til å gi f... ikke fordi jeg ikke liker han men jeg syns det er ubehagelig å være så usikker. Liker ikke å tvile på meg selv.

Han treffer ikke noen andre og det gjør ikke jeg heller (har nemlig spurt han).
Jeg har også spurt han rett ut on han ikke er keen da jeg ikke hører så mye fra han, og det endte med at han sa han har hatt en del å gjøre på jobb og lurte på om vi kunne treffes. Og når vi treffes virker det som om han ikke vil at jeg skal dra. Det blir ofte til at vi gjør flere ting i løpet av kvelden og enten så overnatter en av oss eller så avslutter møte kl 0100.

Hva skal jeg gjøre?? Er det bare jeg som er usikker og setter masse spm-tegn til noe som i utgangspunkte er bra? Skal jeg bare slappe av å la han ta kontakt når han har lyst? Eller skal jeg gå utifra at han ikke vil noe mer?
Hjelp!!!

Hater dating......